DET GJØR SÅ VONDT!SÅ JÆVLIG JÆVLIG VONDT=(/

[Stella™alene med Even & Linnea]

SER NESTEN IKKE TASTATURET JEG...gråter sånn... fikk even på julaften, men tok en abort i august 2005... har ikke pratet med noen nesten om dette.:'( var med ukjent far,elelr ganske sikkert hvem d var.. uff nå er hele tast. vått! alvorloig talt,det er vanndråper på nesten alle knappene...babydaddy kommer hjem straks.. huff.. klarer ikke prate med han om det!

 

DET JÆVLIGSTE ER AT PÅ SYKEHUSET SÅ VISTE DE MEG UL BILDET...8uker på vei.......lille tassen som rørte på seg,som jeg aldri fikk sjansen til å kjenne sparkene til,som jeg aldri fikk ta på.......

Er så mange som sikkert syns jeg kan holde kjeft og skylde på meg selv.. men her sitter jeg iallefall.. og 'betaler' for hva jeg har gjort...stor gråter..det bare kom ...plutselihg...H*N skulle vært 1år forrige mnd=(

 

fatter ikke hvordan de på ahus kunne la meg SE H*N!!!!??????? jeg var til forundersøkelse for abort.. NOEN SOM VIL SI MEG NOEN ORD?? au..det gjør.så.jævlig! så vondt!!!

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt at du ikke passer inn i dette forumet jeg, dette er for de som har mistet et barn, ikke tatt abort før uke 12.....

 

På en måte er det din skyld, det er i bunn og grunn du som bestemmer over din kropp og bestemmer om du skal ta abort eller ikke. Jeg har også tatt abort en gang uten at jeg selv ville det, men føler ikke at jeg hører til her på dette forumet selv om jeg syntes det var veldig trist....

 

Men ganske urimelig at de viste deg bilde av spira. Meg spurte de om jeg ville se, og jeg svarte nei....så slapp det...men...

[Anonym bruker]

Alvorlig talt, du skriver "på en måte er det din skyld", blir helt rystet over hva du kan få deg til å skrive til noen som er så trist og lei!!!!!

 

"Du passer ikke inn i dette forumet", fysj og fei jeg blir kvalm av deg.

 

Kjære HI, føler med deg og skjønner at det er forferdelig trist og leit. For all del, ikke bry deg om hva hun ovenfor skriver til deg, det er bare et menneske som snakker uten å tenke - hvis hun i det hele tatt tenker.

 

Håper alt vil ordne seg for deg og at du vil få det litt lettere.

[Anonym bruker]

Off då! Det hørtes ut som du sliter fælt med det valget du gjorde!

Ville bare sende deg en STOR trøste klem!!!

Håper du klarer å se litt lysere på det snart! Det beste er nok å snakke om det!

Lykke til!

 

[novemberbaby nr 2 på vei :)]

Forumet heter faktisk "et barn for lite", og det står ingen steder her at det bare er beregnet på folk som har mistet! Den var til deg, anonym!

 

Til Stella, jeg syns veldig veldig synd på deg fordi du sliter sånn med dette nå, skjønner det veldig godt.

 

Jeg var selv til time på sykehuset for å ta abort, sånn time man er på før selve aborten, da sto skjermen slik at jeg så fosteret, og legen sa jeg var 9 uker på vei. For han var det veldig rutine, han tenkte sikkert ikke på at jeg så skjermen engang.. så ikke at han rørte på seg, men det var jo tydelig et foster. Jeg klarte ikke å gjennomføre det, og godt er det...

 

Har en venninne som har tatt abort og hun sier hun har tenkt på det iblant, men hun sliter ikke med avgjørelsen. Hun har fått to skjønne barn etter den tid, med en annen mann (det ble jo slutt med den forrige) og som hun selv sier; da hadde jeg ikke fått disse..! Så det er flere måter å se ting på...men vet det er tøft. Håper det går bedre med deg nå... Prøv å glede deg over den gutten du har - du er heldig :-)

 

klem

[Anonym bruker]

Helt utrolig hva de kan få seg til å gjøre på AHUS! Har selv opplevd etter å ha hatt en MA, SA og dødfødsel at gynekologen etter at jeg hadde opplevd dette måtte inn igjen (etter MA'en) og ta en utskrapning si følgende "Ønsket du deg virkelig dette barnet", og det ble ikke sagt i en medfølende tone (da hadde vi prøvd å bli gravid i 8 år.

 

Det valget du følte at det var riktig for deg å gjøre med tanke på abort, er en privatsak. Du har nok å stri med i din situasjon og skulle ikke behøve slike tilleggsbelastninger.

 

Man må jo ikke glemme at det er mange grunner til at man tar en abort.

[Anonym bruker]

Skjønner deg kjempe godt. Sliter med det samme selv, så fosteret på skjermen i 11 uke. Måtte bestemme meg, valgte abort. Angrer idag, men det er ingen vei tilbake. Noen valg er tatt for alltid. Det er ett barn jeg aldri vil bli kjent med, det er en latter, en personlighet jeg aldri vil høre. Jeg vet ikke hvordan han vil se ut. Jeg angrer veldig. Har 3 barn, fikk siste barnet etter aborten. Det var meningsløst å ta abort, jeg brukte alle disse ukene på å bestemme meg. før jeg gjorde det. men jeg var redd. Jeg føler jeg var ikke tilregnlig i de ukene jeg var gravid, jeg var ikke i stand til å ta en så viktig avgjørelse da....men måtte. jeg var feig, redd, og hater meg selv for det. Mye p.g.a at jeg ventet såpass lenge med å ta abort. Ikke det at livet er mer verdt i uke 6 en i uke 11, men følelsene for barnet har modnet mer. Jeg hater virkelig hater meg selv for det, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg føler jeg har drept barnet mitt, mitt lille barn.Jeg klarer ikke annet en å grine...