For de av dere som ikke har kontakt med barnefar...

[Gjest]

Bare lurer på om dere har tenkt å gi beskjed når fødselen er i gang?

[mememe]

hm.. jeg har ikke kontakt med han. han vil ikke ha noe med oss å gjøre.

og nei, ser ikke noe poeng med å si i fra om sånt da.

[Gjest]

Nei, enig.Bare greit å høre hvordan andre går frem!

[mememe]

altså han vil jo ikke vite det. eller hadde han vel sagt i fra.

han sa jo han ikke ville ha noe med oss å gjøre. så da går jeg ut i fra at det gjelder alt. er det noe så får han heller ringe. jeg gidder ikke prakke på han "unødvendig" info.

[linnpiia]

Nei det tror jeg ikke jeg gidder åh si ifra om.... Han har igrunn sagt at han ikke vil ha noe med den "greia" her åh gjøre så dah får han bare leve i det uvisse... hans tap..

[Singelmamma og banden]

Barnefar til jenta mi på tre år er ikke inne i bildet. Men jeg sendte ham likevel en sms og ga beskjed om at han var blitt pappa. Vel å merke etter at fødselen var unnagjort, han skulle jo ikke være med likevel, men utover nærmeste familie var han første som fikk beskjed. Så fikk han muligheten til å evt ombestemme seg, noe han ikke har gjort. Men det kan jo være greit or ham å vite det da, slik at han kan være forberedt på å evt bekrefte farskap/ta blodprøve, at bidrag kommer til å rulle fra den aktuelle mnd, og som sagt, evt muligheten til å ombestemme seg.

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

vurderer å kanskje la han få vite det. men ikke av meg. at noen kanskje sier det helt tilfeldig til han.

[Lunas gutt f:11.06.07]

Barnefaren har ikke kontakt med meg siden jeg har blitt gravid.

Jeg sier for ALL del ikke fra, når fødselen er i gang....

[cubra]

Jeg ser heller ikke noen vits i det! Har ikke lyst at han skal ødelegge for meg akkurat da...

[Gjest]

Jeg har egentlig ikke lyst til å gi ham den gleden..Men hører så mange forskjellige meninger, men de fleste "kloke" ord kommer selvfølgelig fra folk som ikke har vert borti det selv så..Men takk for svar jenter:)

[Matja]

Min barnefar bor i England, hadde helst sett at jeg tok abort, svarer ikke på noen meldinger, har ikke sendt en eneste melding først siden jeg var rundt 8 uker på vei, men han skal få vite når fødselen er i gang. Vil han komme, så skal han få lov til det. Iallefall skal han få hilse på datteren sin med en gang han kommer seg hit.

Kan ikke skjønne hvorfor ikke.... Men jeg er jo tydeligvis en av de dumme her inne, som mener at saken har to sider.

 

 

[Anonym bruker]

Vil han treffe barnet da, Matja? Tenkte siden han ikke en gang svarer på meldingene dine...Tror ikke barnefar her har lyst å se barnet en gang...

[Matja]

Hvis faren ikke vil se barnet er det jo kanskje ingen vits, men det er veldig mange menn som forandrer mening når de får se barnet. Spørsmålet er jo da om vi lar dem få lov til det eller ikke...

 

Jeg vet ikke hva han vil, men han vet det vel ikke selv heller.

 

Ting er ikke alltid helt svart-hvitt i mine øyne, så det er vel derfor jeg gir ham sjansen igjen. Han bor toss alt i England, og har ikke sett meg gravid og klarer ikke å forholde seg til dette i det hele tatt.

En venninne av meg som bor sammen med barnefaren slet veldig lenge fordi faren ikke klarte å forholde seg til livet i magen. Så hvordan kan jeg forvente at min barnefar skal gjøre det når jeg ikke har sett ham på 26 uker?

 

Dette er sånn _jeg_ tenker. Det ble stilt et spørsmål og jeg svarte på det ut fra mine tanker. Ikke noe mer enn det

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

herregud anonym 20:46 18.04.2007

[Anonym bruker]

Tror du misforsto litt prinsesssa, var ikke stygt ment det jeg skrev. Du ser, barnefar her svarer ikke på meldinger, og jeg tviler derfor på at han i det hele tatt vil se barnet. Desverre. Bare lurte på om barnefar hos Matja ville treffe barnet, siden han og ikke svarer på mld. Ingenting er bedre selvfølgelig..

[Anonym bruker]

Okay, jeg har heller ikke hatt kontakt med barnefaren i løpet av svangerskapet, derfor jeg lurer på om han kommer til å se barnet sitt. Vil jo gjerne han skal det da...

[Singelmamma og banden]

Bare så det er sagt så er jeg veldig enig med matja her. De fleste menn aner egentlig lite om hva det er snakk om. Jeg har heller ikke kontakt for tiden med barnefar, og han har en datter fra før og vet hva det er snakk om. Men vi har en avtale oss i mellom at jeg gir beskjed når babyen er født. Han har rett på å få vite det. Selvsagt ikke når fødselen starter, hvis han ikke skal være med, da har den fødende faktisk mer enn nok med seg selv, men når fødselen er over kommer i alle fall jeg til å sende mld og gi tilbud om bilde og å komme på besøk. Deretter må det bli opp til ham. Men da har man også gjort det man kan og har sitt på det rene jenter :-) Og det kan faktisk lønne seg på sikt.Om faren ikke ønsker kontakt da så må han i så tilfelle ta det på egen kappe.

[Lunas gutt f:11.06.07]

Hei,

 

jeg er også enig i ditt syn, men faren til mitt barn har ikke rørt seg.

Han kan godt får vite at barnet er født, men under fødselen - nei takk.

Han har ikke støttet meg /kontaktet meg hele veien.

 

Han kan også gjerne se barnet, og avlaste meg så mye han ønsker, men jeg har jo faktisk ikke mulighet å varsle, når fødsel er i gang....

[Matja]

Men dere som ikke har hørt fra faren i løpet av hele svangerskapet, har han ikke tatt telefonen eller svart på meldinger/mailer når dere har tatt kontakt heller?

 

Min barnefar har sagt at han gjerne vil være med på fødselen hvis han får tid, men det er jo et stykke fra England til Norge, så det spørs om han når frem. Jeg sender ham en melding når jeg kjenner den første rien, så får han komme hvis han vil. Rekker han frem i tide så skal han få komme inn. Jeg skal på hotellet etterpå og da skal han få komme på besøk så mye han vil. Men hans nye kjæreste skal jeg ikke se! De skal ikke få leke noe "one big happy family" nei!

 

Han må uansett komme fordi han krever farskapstest, og da må han jo være i Norge for testing. Jeg krysser fingrene for at han kommer til å forandre seg når han får se datteren sin og får svaret på farskapet.

 

Man må jo beholde håpet

[Anonym bruker]

Når jeg var gravid,så ønsket ikke barnefaren å være involvert. jeg skrev ikke meldinger eller ringte ham under svangerskapet.siden jeg ønsket å respektere avgjørelsen hans.

 

Han ringte undersvangerskapet og hørte hvordan ting gikk. jeg sa ikke i fra til ham når jeg hadde født,han ringte selv 2dager etter termin for å høre om hvordan ting hadde gått

 

Så jeg tror at hvis man får beskjed om at de ikke ønsker kontakt,så må man nesten godta det. for hvis de ønsker kontakt så kontakter de deg.

 

Men vet at det er utrolig vankelig.

 

Og nei dette ble ikke en solskinn historie:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet at de fleste av oss er i en kjip situasjon nå, men jeg syns faktisk at noen her er aaalt for tilgivende og forståelsesfulle med barnefaren. Man skulle nesten tro at det er vanskligst for dem. Man trenger ikke å passivt vente på at han kanskje vil ta ta til vettet, krysse fingrene for at han vil bry seg om dere, etc.. Hvis han ikke vil stille opp, så er vel den saken avgjort. Jeg blir litt lei meg av å lese at så mange jenter er villige til å gi fra seg bestemmelsesretten sin her. Jeg vil heller klare meg sjøl enn å sitte og tigge om litt oppmerksomhet. Det var jeg som valgte å beholde selv om han ikke ville, så jeg mistenkte jo at det ville bli sånn uansett.

 

 

[Singelmamma og banden]

Man skal ikke komme løpende i ettertid og dytte puter under armene på faren. Men siden barnet har rett på en far også, om faren ønsker å stille opp vel å merke, så kan ikke mor nekte uten god grunn. Mor kan sabotere samvær og måtte betale bøter for dette. Far kan sabotere samvær og slippe unna med det. Far kan stikke av i årevis og ha rettigheter når han finner det for godt, mor kan også stikke av i årevis, men sannsynligheten for at hun ikke får se igjen barnet sitt er stort sett ca 100%. Skjønner? Skrikes ut om likestilling ja... Nå er dette litt på sidelinja av hovedinnlegget, det ble bare et hjertesukk fra meg...

 

Men for å oppsummere da, uansett hvor lite faren bryr seg i starten så bør man likevel holde døren littegranne åpen, med tanke på at det tross alt er barnets rett å kunne bli kjent med begge foreldrene. Man risikerer at barnet blir såret, men da har man i alle fall prøvd. Og faren kan skylde seg selv.

[Gjest anouschka with Love]

Enig med deg singelmamma.

Dessuten så handler vel ikke dette om oppmerksomhet til oss som mødre?? Det er snakk om unga, de har den faren de har, om han velger å ikke se dem i starten og komme om 10 år så er det hans tap. Men å nekte han å se ungen pga. dette er utrolig egoistisk! Er han skikket som far så la han ha ungen sin. Tror mange blander inn egne såre følelser her, og det er ikke voksent.

Liker man ikke faren vær nøytral med han men bruk ikke ungen!