Holder på å utvikle skikkelig angst.....Kan noen lese dette og gi meg råd?

[Anonym bruker]

Etter at jeg fikk jenta mi (6,5 mnd) har jeg blitt så forferdelig redd for allting.Jeg er redd for at det skal skje noe "vondt" med henne,jeg ligger på kvelden og tenker på alt mulig fælt som kan skje,tenker på ting jeg har hørt om at barn har blitt utsatt for osv....Har sluttet å lese avisen,og se på nyhetene for jeg orker ikke høre om alt det grusomme som skjer i verden.Jeg blir mer og mer redd for å gå ut,er redd noen skal overfalle meg når jeg går med vogna.Ser for meg at noen angriper vogna og tar babyen eller feks stikker henne med kniv.Får hjertebank og pustevansker når jeg passerer folk på gata som jeg føler er ute etter å skade oss.Når jeg er hjemme er jeg redd noen skal bryte seg inn og overfalle oss,og drepe oss.Både på dagtid og på natta er jeg redd for dette,og tør ikke ha døra åpen og ha vogna ute i hagen feks når det er fint vær ute og slikt.Huff dette høres vel helt sykt ut....Men jeg vet at slike ting som jeg ser for meg kan skje,og jeg klarer ikke slutte å bekymre meg for at det skal skje med oss.Er det noen fler som har/har hatt det slik? Kanskje noen vil dele erfaringer eller har råd om hva jeg kan gjøre for å lettere leve med dette?

[veslamøy]

Hei

jeg har ikke hatt angst for det samme, men har hatt skikkelig panikkangst, redd for å dø... Jeg anbefaler deg på det sterkeste og ta kontakt med legen din, be om å få komme til psykolog/psykiater snarest. Ingen skal gå å ha det slik. Og en god psykolog hjelper. Jeg gikk til en privat praktiserende psyikater i Trondheim, måtte betal 300 kr hver gang, men d var verd det. Han fikk meg til og tenke rasjonelt og bli så godt som kvitt angsten. jeg kan av å til i peridoer merke antydning til angsten nå, men da greier jeg og bli kvitt den ved hjelp av d Psykiateren sa. Så det hjelper!! Og jeg hadde skikkelig angst, skreik og var hysterisk hele døgnet i tre uker!!

Så dette finnes det hjelp for! Hvor i landet bor du da?

[Anonym bruker]

Heihei:)

Jeg fikk en skikkelig fødselsdepresjon med masse angst og tvangstanker etter å ha født min yngste datter. Hun er nå 12. Det begynnte ca 14 dager etter fødsel, og kom som "lyn fra klar himmel". Turte ikke være alene med hemme et sekund. Vi måtte da flytte hjem til mine svigerforeldre, da barnefaren reiste mye med jobben. Min angst gikk ut på at jeg var redd for at jeg skulle " bli gal/ klikke" og skade ungen min!!!!!!!!!! Jeg var jo fullstendig klar over at det var helt sprøtt å tenke sånn, og jeg som ikke klarer å drepe en flue engang:) hehe. Det gikk i allefall over etter noen mnd. Gikk til legen å fikk konstatert fødselsdepresjon med angst. Måtte slutte å amme og heller begynne med medisin. (Seroxat) Jeg skal love deg at det går over, men kan ta litt tid. Vet det er helt forferdelig å ha det sånn som du har det, men det er faktisk mange som får sånn i mer eller mindre grad. Jeg er selv igang igjen med å prøve å bli gravid:) Du får ha lykke til.. Og du...., det kommer til å gå over:)

Klem fra meg.