Hun sa nei til å være fadder....:(

[Anonym bruker]

En av de beste venninnene jeg har.... Spurte henne om hun ville være fadder, og hun sa hun ikke ville.. Pga ansvar osv(!)

 

Ble litt lei meg jeg...

[selfangerkjerringa]

Hæ?

 

Nå for tida er det jo egentlig ikke noe ansvar knyttet til det å være fadder... det er hva en legger i det selv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg sa det jeg også.. Men hun sa jeg måtte heller spørre henne på neste baby...

 

Nå har jeg ingen å ha til fadder....:(

[frukt]

Hun må da være veldig spesiell, det var den rareste unnskyldingen jeg har hørt. Hvorfor skal hun kunne ta mer ansvar med neste baby? Var det ingen annen forklaring?

[Anonym bruker]

Nei, hun mente hun var eldre osv da.. Vi er nokså unge begge to.

Rar unnskylding ja.. Men kan jo ikke tvinge henne

 

 

HI

[Maisie]

Det hørtes jo litt rart ut at hun heller ville være fadder til neste baby. Hva er det hun legger i det å være fadder ettersom hun synes det vil være for mye ansvar å være fadder da?

Gjør fadderene så mye mer i dag enn å gi gaver ved jul og bursdag da?

[Anonym bruker]

Nei, det trodde jeg også... Hun skal ikke ta vare på han om vi foreldrene dør liksom...

Er jo bare å gi gaver i jula og bursdager.. Thats it..

[Babyfacepsycho]

Ok, som dere sier så er det ikke så stort ansvar og være fadder nå idag.

 

Men jeg kan faktiskt skjønne hvordan hun tenker.

De vi velger og ha som faddere til michelle er noen som vi også vil at skal ta hand om henne dersom noe skulle skje med oss. Og det er mange som tenker sån. Og det virker jo litt som om hun er en av dem som tenker på det med og være fadder på den måten, og da må du desverre bare akseptere at hun har den synen på det.

Skjønner du synes det er leit. Men som hun selv sa så er du jo velkommen og spørre henne igjen dersom du får barn igjen en gang. Så du får vel bare ha den tilgode. =)

 

Håper du finner noen andre som har lyst og være fadder.

 

=)

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt skikkelig lei meg!! Det er en ære å bli spurt om noe slik. Og man har jo tenkt nøye gjennom hvem man skal spør. Så håper man liksom at vedkommende skal bli glad.

Håper du finner en fadder som virkelig verdsetter deg og familien din.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Men verdsetter ikke venninnen hennes henne ved å si nei fordi hun ikke er klar til å være der for barnet? Kanskje venninnen har en helt annen oppfatning av å være fadder enn det HI har.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Jeg ville ha snakka litt mer med henne...virker som dere har forskjellig syn på hva det innebærer å være fadder, og det er trist hvis dette skal gå utover vennskapet deres.

[mai mammaen til to]

jeg har selv takket nei til å være fadder til en av mine bestevenninner sin sønn... jeg sa at jeg syns det var nok at jeg er fadder til to stk allerede..

[Gjest]

SYnd, men du må jo bare respektere det. Ikke alle som synes det er fint å love at de skal hjelpe til å sørge for at ungen får en kristen oppdragelse. Det er jo faktisk det man lover og derfor ville ikke jeg sagt ja til det heller, uansett hvor nær jeg står foreldrene..

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes faktisk at det er helt greit, mye bedre det enn om hun hadde sagt ja, og så aldri stillt opp for barnet etterpå. Hører jo om de som angrer på valg av faddere til barna, fordi de ikke har kontakt med dem lengre og sånn. Eneste jeg ikke skjønner er hvorfor du skal spørre henne om du får en baby til, er vel like mye ansvar med den vil jeg tro?

[variola]

Det å være fadder til et barn innebærer jo egentlig å påse at barnet oppdras i den kristelige tro.... Jeg mener det er dobbeltmoral å love det i kirken hvis man ikke følger det opp... Har vært i den situasjonen selv.. er fadder til en gutt.. følte meg veldig utilpass i kirken da jeg ikke er personlig kristen. Kommer ikke til å si ja til å være fadder igjen.

 

Jeg vet at det er mange som døper barna sine i kirken pga tradisjon og at det er forventet at man skal gjøre det. Synes det er litt feil jeg da....

[candyland]

jeg har også sagt nei. syntes jeg var for ung på tidspkt jeg ble spurt...

[Gullemor]

Jeg har sagt nei takk til å være fadder to ganger, jeg. For nevøen min og for sønnen til kusina mi. Dette fordi jeg ikke står for den biten med "å oppdra h*n i den kristne tro", og ikke pga ansvar eller lignende. Jeg syns det var en ære å bli spurt, og det sa jeg til begge foreldreparene, men følte at jeg måtte takke nei og heller få lov til å være tante og "filletante". Dette fordi dåpen og hele innholdet i seremonien er noe jeg selv ikke står for.

 

Jeg er ikke kristen, jeg har meldt meg ut av statskirken og vi kommer heller ikke til og døpe Ingvild (ei heller de andre barna vi får etterhvert). Dermed syns jeg det blir hyklersk å stå i en kirke å love ovenfor en gud jeg ikke tror på, at jeg skal være med å oppdra barnet i den kristne tro. Dette ble respektert av begge parene som spurte meg, og jeg har det godt med avgjørelsen min også. )

[mamman til flere]

Jeg signerer denne, jeg.

Har selv takket nei pga av at jeg selv ikke er kristen og dermed kommer til å lyve i kirka. Jeg har såpass respekt for andres religion at det klarer jeg ikke gjennomføre. Det er en grunn til at mine egne barn ikke er døpt og at jeg ikke giftet meg i kirka.

(jeg har til og med takket nei til å være forlover..)

 

Når det gjelder mulig ansvar for barnet senere, er det ikke noe problem i det hele tatt.

 

 

Heldigvis var venninna mi litt mer åpen og forståelsesfull enn de fleste. Hun respekterte svaret mitt uten noe om og men.

[Hannahs-mor06]

har barnet en gudfar da?? er jo evt den som har "ansvaret" hvis noe skulle skje...

[Anonym bruker]

Ja, barnet har gudforeldre.. Som heldigvis sa ja da jeg spurte

 

hi

[Anonym bruker]

hun har ikke angst av en eller annen type da???????? hvis hun sliter med feks sosial angst, vil d å måtte stå der oppe foran alle di menneskene være veldig vanskelig,,

 

ingen har noen ide om at jeg sliter med dette,, jeg er utrolig sosial o.l.. men akkurat det å være fadder/ forlover er vanskelig for meg,,, så jeg kunne vært en av dem som sa nei til noe sånt...

[Chiquita Bananas]

Det fins jo ikke noe ansvar lengre for faddere så den var rar...

Men du må akseptere at man ikke alltid vil være noe - kan jo ikke være en selvfølge at man får et ja når man spør om noe....

[Frk. frustrert med alle de små]

Herlighet, hadde spent ho i leggen:):)tulla, men hadde i hvertfall blitt veldig lei meg...

[mamma tiL 1stor+2små]

Forstår at du blir lei deg,men jeg synes det var modig gjort av venninne din.Når en først sier ja til et slik verv,så skal en også være klar for det.Jeg valgte mine fadder med omhu,i tilfelle tilfelle og jeg ville også ha noen som jeg viste vil følge gutten nøye opp.

[Anonym bruker]

Jeg synes at venninnen din er modig som sier nei. Kanskje føler hun at hun ikke tror nok til å være med å oppdra i den kristne tro. Kanskje føler hun at ansvaret blir for stort, fordi man har et ekstra ansvar. Jeg synes ikke du skal være lei deg fordi hun ikke ville være fadder - heller litt glad for at du har en ansvarlig venninne.

Lykke til med å finne noen andre faddere!

:-)