Tenker på at jeg har hatt en SA absolutt hele dagen, slitsomt siden det er tre uker siden.

[Anonym bruker]

Jeg hadd en Sa for tre uker siden. Har begynt i jobb igjen og er tilbake til det vanlige hverdagslivet, men jeg har store problemer med å la være å tenke på at jeg ikke lenger er gravid. Det er flere på jobben som er gravid og en av de har termin da jeg skulle hatt. Prøver å være normal og prate med de andre, men klarer liksom ikke å være helt tilstede. Prøver å si at alt går bra og at jeg tenker fremover, men jeg føler en sorg og en tomhet inni meg. Begynte faktisk å gråte her en dag jeg kjørte hjem fra jobb.

Blir så sliten av å tenke på dette, skulle ønske det snart slapp taket.

Går bare å håper jeg blir gravid snart så jeg kan glede meg litt igjen.

 

Trodde aldri det skulle føles sånn.

[evigoptimist]

Kjære deg!

Trist å høre om ditt tap!

Det er å gå gjennom en SA er en tøff erfaring!! Man får litt mer perspektiv på livet - og kan få problemer med å forholde seg til trivielle hverdagssamtaler på feks. jobb.

Jeg slet med dette lenge! Jeg var også i samme situasjon som deg - hadde en gravid kollega med termin samtidig med meg. Det var fryktelig å se at magen hennes vokste, mens min plutselig bare var vanlig kvapsete igjen... Følte meg slem som ikke klarte å engasjere meg i hennes graviditet, følte at alle andre fulgte med på min reaksjon med argusøyne - og på en måte forventet at alt var som før....noe det jo slettes ikke er....

 

Jeg følte at ingen forsto min sorg, etter noen uker trodde folk at alt var greit igjen...men det var det jo ikke. Jeg følte savnet etter min lille jente på kroppen hver eneste dag... og gjør det ennå - over et halvt år etter. Men, med tiden lærer man seg å leve med savnet og fyller tankene med andre ting - som det å bli gravid igjen.....

 

Håper du har noen rundt deg som forstår hva du går gjennom. hvis ikke kan du finne mye støtte her, hvor det finnes mange som oss!

 

Lykke til videre. Det blir bedre etterhvert!!

 

[Klikk]

Hei!

 

JEg vet hva du går å føler på. En veninne av meg som skulle hatt et par mnd før meg hadde et baby party rett etter at jeg mistet nesten. eler det var faktisk over en mnd etter, men jeg orket ikke gå. Følte meg kjempeslem, men orket rett og slett ikke... Ting føles veldig tomt etter SA. Jeg vet. men etterhvert vil du nok ikke tenke så mye på det. Det er liksom ikke noe en kan gjøre uansett fra eller til...

 

Vi er et par stykker som har prøvd å holde litt kontaken etter SA, så hvis du vil er det bare å legge meg til i vennelisten så kan du få adresen til de andre og. Vi er jo flere i samme situasjon Håper at du klarer å kose deg med livet igjen snart. men ta den tiden du trenger! Og husk at du kan i hvert fall bli gravid! Og en dag sitter du med en nydelig liten baby i armene dine vet du

[Gjest]

Kjenner meg utrolig godt igjen i det dere skriver. Der er som jeg skulle ha skrevet det selv.

Det nærmer seg fem uker siden min MA, men jeg tenker hele tiden på det som skulle ha vært. På hvilken uke jeg egentlig skulle ha vært i, at jeg nå skulle ha fått en liten mage osv.

Ikke minst føler jeg en utrolig stor utålmodighet etter å bli gravid igjen. Det er helt pyton at ikke mensen har komt tilbake enda, eller at det er noen el på gang. Lengter sånn etter å begynne å prøve igjen og å begynne å håpe på at en ny liten spire klorer seg fast.

I dag har jeg hatt en tung dag, med mange triste tanker og da er ikke gråten langt unna. Kjemper med å være sterk på jobben og ikke vise hvor skjør jeg er.

Etterhvert blir vel alt dette dusere, og følelsene ikke så sterke lenger. Det er vel bare noe vi må igjennom dette her.

 

Klem