Ingen her som har ei mor som er fullstendig imot at du skal bli forelder?

[Kiwi med maispire]

for mi mor klikka da jeg fortalte det til henne i fjor(endte i sa). Hun lå å gråt hver natt hun i 14 dager..

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

nei, heldigvis tok mamma det kjempe pent og gleder seg masse!!

Og det hjelper på og vite at jeg har en mamma som støtter meg.

Men samtidig så kan jeg også skjønne at det er vanskelig og "ta det så pent", hvis man er veldig ung i tilllegg er det vanskelig at den lille jenten deres selv skal bli mamma, masse bekymringer ol.

Er du prøver nå? =)

[Celina og Emil + enimagen:)]

du er født i 1974 å moren din ligger å gråter i 14dager for at du va gravid? dette kan vel isje stemma? hadde du våre 16år, så hadde jeg kanskje kjønt litt bedre.. nei denne tok jeg isje heilt..

[<3 Adrian Leander <3]

heldigvis så støtter mamma meg mer enn noen sinne. siden vi bor 100 mil unna hverandre, så spør hun mye rart.

men min svigermor derimot!!!

hun bor i samme by som meg, selvfølgelig, og hun går ennu og venter på at jeg skal ta abort. jeg er i min 18.uke. hvor teit er ikke det?

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

eh, oi, da er du et par og tredve da..

[Fridulf]

Hun kan jo være så gammel hun bare vil. Problemet er at en del av gleden går bort når ens egen mamma ikke er glad på dine vegne. Om du er 14 eller 40 så er ikke dette noe gøy

 

Håper hun vender seg til tanken. Det gjorde iallefall mamman min, og det tok 2 mnd. Hun mente jeg er for ung og uansvarlig, siden jeg bor i England og ikke nærme henne som jeg alltid har vært avhengig av.

[Bruble]

Min mor ble slett ikke glad da jeg var gravid med første.. Da jeg fortalte det sa hun har min samboer hadde gjort meg gravid for å slå kloa i barnetrygda.... for den blir man jo rik av? ikke sant?

Har ikke fortalt noen av mine foreldre at vi venter et barn til heller... for da hadde det vel blitt baluba igjen..

Kan legge til at jeg var 20 da jeg var gravid første gangen og 22 nå når vi venter nr 2.

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Jeg er 17 og når jeg fortalte det til mamma ble hun så glad at jeg tror jeg trygt kan kalle det hyperaktivitet... haha;D pappa vente seg til tanken etter noen uker, mens min stemor går å prater dritt bak ryggen min om at jeg er fullstendig tåpen som skal beholde og at jeg er så barnslig +++. hmmm, lurer på hvem som er barnslig her... Det er nok bare barnefaren som trakk seg fullstendig unna her i gården.. men det er jo faktisk ikke jeg som taper på det da;)

[jiha]

Fårstår ikke heller helt at moren din gråter over at du ble gravid når du er over 30 år. Har du formulert deg riktig? Gråt hun over at du mistet kanskje?

[Kiwi med maispire]

hehe hør på meg, som jeg har forklart tidligere. Det som står på profilen min er ikke rett. Navnet mitt er ikke rett, årstallet mitt er ikke rett, og det er for å ikke avsløre meg men nå klarer jeg ikke å bytte. Sikkert ikke smart nok.. hehe:P

[Kiwi med maispire]

er forresten nettopp fylt 18:)

[Celina og Emil + enimagen:)]

viss du går inn på brukerinformasjon så kan du hvertfall skifta årstall

[Christina&Odin André]

da jeg ble gravid i fjor, endte i prov. abort (var ikke klar, men ville egentlig beholde), reagerte hun veldig sterkt, ble skuffa som hun sa, og klarte ikke å se noe som helst positivt med situasjonen, satt bare å pressa, og siden jeg egentlig ikke var helt klar selv gikk jeg under for presset og tok en abort... da jeg ringte henne nå i slutten på februar og fortalte at jeg hadde blitt gravid igjen, begynte hun så vidt med å si at hun var så skuffa og følte at det var planlagt, og tok jeg så nær av det, jeg gråt og gråt hele natten for at hun ikke kunne støtte meg, men hun ringte dagen etterpå og beklaget seg og forklarte at det var vel bare sjokket... hun fortalte i vinterferien at hun også er gravid igjen, så jeg skal bli storesøster for 3. gang, 5 dager før jeg skal bli mamma, ifølge terminene våre... ble litt sjokkert, men nå er bare deilig at hun som kanskje kjenner meg best i verden går igjennom akkurat d samme på samme tid, godt å ha noen som forstår og kjenner meg:)

[lady b]

min mor har ikke pratet til meg siden jeg fortalte at jeg skal ha en liten gutt...

[puusekatt]

Da jeg først fortalte mamma at jeg er gravid, så tok hun det veldig pent og sa at hun skulle støtte meg uansett, dette kom til å gå bra. Det samme sa hun da jeg fortalte at jeg hadde bestemt meg for å beholde. Så, i går, ca en uke etter at jeg bestemte meg for å beholde, så hadde hun plutselig skiftet mening, og sa at hun syntes jeg burde ta abort, det ville være det beste for meg, at hun ikke trodde jeg forsto alvoret i situasjonen, og at jeg ikke hadde "grunnlag" for å ta den riktige avgjørelsen.. dette gjorde vondt, siden hun ga uttrykk for i starten at hun støttet valget mitt 100%. Men, jeg har bestemt meg, og blir mamma 3.desember! <3

[Gjest]

Mammaen min har støtta mæ 110% hele veien<3 e veldig glad for at æ har ei så forståelsesfull mamma.

mødre burde støtte ungan sine, greit at de kommer med råd og meininge, men de skal allikevel støtte opp!