Midt oppi det hele kjenner jeg meg "redd"...

[StoltMammaForFørsteGang]

Det eneste jeg klarer å fokusere skikkelig på når jeg er alene er symptomer/tanker om når jeg skal teste/håpet om at spire skal feste seg igjen...

 

Igjen, ja, jeg mistet en liten spire i november. Derfor gjør tanken på å plutselig få positiv test meg nesten kvalm. For da begynner alle bekymringene igjen, redselen for at det skal gå galt.

 

Jeg ønsker så inderlig at en spire skal feste seg igjen, og at jeg skal få bære fram et lite barn!!!

[Dizzie_mortil3]

Det der kjenner jeg igjen....jeg mistet i oktober, og ble gravid igjen i februar. Men klarte ikke å glede meg ordentlig over den positive testen, var bare engstelig og bekymret. Og det var jo med god grunn, dagen etter positiv test begynte jeg å blø og jeg trodde det var en ny SA. Men hCG fortsatte å stige og det viste seg å være verre enn SA. Jeg var gravid utenfor livmoren, måtte operere vekk embryoet og den ene egglederen. Så NÅ er jeg ihvertfall bekymret!!

Men vi prøver likevel...

[StoltMammaForFørsteGang]

Det finnes dessverre ikke noen rettferdighet i dette. Ønsker deg lykke til med neste forsøk - statistisk skal det klaffe for oss begge nå.