Angst for å kaste opp og panikkangst

[Anonym bruker]

Hei, jeg ønsker å bli gravid, men har angst for å spy, så jeg vet ikke om jeg tør, siden de fleste opplever svangerskapskvalme etc. Dessuten kommer jeg til å være livredd da barna mine får omgangssyken og jeg kan bli smittet selv. Ikke kastet opp på 15-20 år og tør ikke gjøre det heller! Noen trøstende svar til meg og noen i lignende situasjon evt kjenner noen?

 

Jeg går hos psykolog, men er ikke blitt noe bedre ennå...jeg er sykemeldt pga angsten og stress på jobben. Har til og med utviklet panikkangst....

 

lille meg

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har også angst for å kaste opp, men det arter seg litt annerledes. Det kommer gjerne når jeg er ute blant folk, eks. på bussen eller på kino. Da må jeg helst sitte ytterst på raden slik at jeg kan løpe ut hvis noe skjer. Gjør jeg ikke det får jeg ofte et panikkanfall i form av kvalme, hjertebank, svimmelhet osv. Får følelsen av at jeg må spy! Men jeg vet egentlig med meg selv at det bare er falskt. Og heldigvis går det ganske fort over.. Jeg er ikke så redd at jeg tenker på det hele tiden, og ikke når jeg er hjemme. Men jeg syns det er kjekt å ha med en pose i veska når jeg er ute og farter, tilfelle...ikke alltid jeg har det da.

 

Du blir sannsynligvis kvalm når du er gravid, men ikke sikkert du kaster opp fordet - jeg kastet ikke opp en eneste gang! Ikke under fødsel heller. Jeg var lite kvalm også, kun i begynnelsen og det var som om jeg var litt lettere fyllesjuk. Litt uggen, ikkeno mer. Så her er det store individuelle forskjeller, trøst deg med det. Men det er jo veldig vanlig med kvalme under graviditet da. Vet ikke hva mer jeg skal si for å trøste deg. Men kanskje du føler annerledes om disse tingene hvis du faktisk blir gravid? At det er en grunn til at du er kvalm? Jeg vet ikke :-)

 

Kan jeg forresten spørre om det er en spesiell hendelse som har gjort at du har angst for å spy? Du må ikke svare, og jeg håper ikke du syns det er ekkelt at jeg snakker om dette...

Jeg har alltid syntes det er ekkelt. Ekkelt å høre historier om den og den som spøy på bussen osv. Da jeg var liten husker jeg at broren min også hadde et litt rart forhold til det å kaste opp. Han "skrek" alltid før han spydde. Akkurat som han ble kjempeoverrasket over at han plutselig måtte spy. Og han spydde som regel der han var, klarte ikke å spy i f.eks vasken virket det som. En gang spydde han utover kjøkkengulvet og oppover kjøkkenskapene. Husker at jeg ble kvalm og ikke orket å se på det, og måtte holde meg i nærheten av mamma. Var ikke så stor da nei.

 

Det rare er at når man først må spy så føler man en lettelse etterpå. For da er man (som regel) ikke kvalm lenger, dessuten er det jo ikke så ille. Ingen liker jo å spy, men det er jo relativt kjapt unnagjort og faktisk ikke så ekkelt som man gjerne tror.

Nå hjalp kanskje ikke dette så mye...men jeg håper det hjalp litt iallfall :-)

 

Lykke til og "god bedring" om jeg kan si det slik!

klem til deg

[Anonym bruker]

Hei og tusen tusen takk for at du tok deg tid tilå svare!

 

Jeg er også sånn at jeg kan få panikkanfall på bussen og kino og innimellom har med pose, men prøver å trosse det litt, slik at jeg skal se at jeg ikke begynte å kaste opp eller ble gal eller hva man tenker da man får anfall. Anfallene er helt jævlige, svimmel, skikkelig kvalm, og innimellom nesten tror jeg skal dø.

 

Jeg går til psykolog og håper det vil hjelpe etterhvert, men ikke hjulpet så masse ennå hvertfall. Må vel heller lære meg å leve med det og takle det enn å bli helt kvitt det. Men slik det er nå, så hemmer det meg skikkelig....

 

Har noen vonde spy-episoder fra barndommen jeg tror dette har festet seg til. Har noe med å miste kontroll og trygghet når man er kvalm og kaster opp. Tør ikke slippe det løs. Redd for å dø.

 

Ikke spydd på 15 år og fryktelig redd for at det snart er min tur; at jeg skal bli smittet av omgangssyke, marforgiftet eller gravid (som jeg ønsker å bli etterhvert).

 

Du klarer å spy selvom du har angst for det? Du har spydd de siste årenen og overlevd? Hva når barna dine har omgangssyke? Takler du det? Blir du smittet da?

 

Håper på svar...

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

Det var en periode det var ganske ille, så jeg måtte ha med meg en pose i veska hele tiden, men så ble jeg litt irritert og følte at jeg på en måte hadde "tapt" mot angsten, og begynte mer og mer og gå uten. Det rare er at jeg ofte får anfall når jeg begynner å tenke på det! Sitter f.eks på kino og tenker "Hva skjer hvis jeg må spy nå?" Og da kommer det...den ekle følelsen og kvalmen. Jeg tror det beste er å prøve å glemme det mest mulig, ikke så lett såklart!

 

Jeg har blitt mye bedre enn før. Og ja, har spydd flere ganger de siste årene, og har overlevd helt fint :-) Jeg kan love deg en ting; du dør ikke av å kaste opp. Det er ubehagelig, men du dør ikke!

Jeg skjønner det du sier om å miste kontrollen, men må man så må man tenker jeg. Og iblant så må man bare, fordi man som du sier blir syk eller matforgiftet.

 

Dessuten, som jeg sa i forrige innlegg, iblant er det en lettelse å spy så man slipper å være kvalm lenger. Jeg hater å være kvalm. Da syns jeg NESTEN det er bedre å spy en gang og slippe og gå å være kvalm konstant - faktisk :-)

Jeg tenker sånn at før eller senere må man jo spy, det går jo ikke an å leve et helt liv uten å kaste opp. Trikset er vel å forsøke å ta ting litt som de kommer og ikke tenke så mye på det. Ja, hadde man klart det så hadde man jo ikke hatt et problem ;-)

 

Jeg takler det best når jeg er hjemme. Det jeg er redd for er å spy ute blant folk. Der ligger vel forskjellen på oss, at du er redd for å spy generelt sett, mens jeg er mest redd for å spy i offentligheten. Jeg syns ikke det er noe moro å spy og vil helst unngå det uansett hvor jeg er, men takler det bedre hjemme. Syns også det er ekkelt å høre/se andre spy, da kan jeg bli skikkelig kvalm. Det er bare ekkelt alt som har med oppkast å gjøre, rett og slett. Men sånn er det jo bare..

 

Jeg har en baby på 5 mnd, og han kommer sikkert til å smitte meg med omgangssyke en gang i framtiden. Men det er ikke noe jeg tenker på nå. Jeg tror jeg vil se annerledes på det når det er mine egne barn jeg må tørke spy etter. Høres kanskje rart ut. Men det er litt sånn med meg at denne angsten min går litt opp og ned i perioder, vet ikke hvorfor. Jeg kjenner noen som blir smittet av omgangssyke veldig lett, bare de hører at noen i samme by har det ;-), sånn er ikke jeg, og sikkert ikke du heller, ellers hadde du nok hatt omgangssyke iallfall en gang i løpet av de siste 15 årene :-)

 

 

[Anonym bruker]

Det er så utrolig godt å lese at det er faktiskl ikke bare meg som har det sånn... jeg kjenner meg igjen i hva dere begge skriver... og i perioder sliter jeg skikkelig... var ikke kvalm med første mann for 8 år siden men nå er jeg på vei med nr 2 og er konstant kvalm og det er en grusom følelse. klarer ikke glede meg ovever barnet eller noe... konsentrerer meg bare om kvalmen og ikke å kaste opp...

 

takk til dere begge...

 

[Anonym bruker]

Jeg var kvalm de første tre mnd med mitt barn, og utviklet panikk for kvalme/oppkast etter det. Selv om jeg ikke kaste opp en gang. Jeghar gått til tankefeltterapi, og det har hjulpet. Er fremdeles redd for at vi skal få "omgangen", men har ikke den lammende panikken nå.

[Anonym bruker]

Det er noe dritt ,men det kan jo hende du ikke blir sånn at du kaster opp engang , eller kanskje du kan få kvalmestillende medisiner?