Irritert jeg nå

[kirsty*2barnsmamma]

Sitter og tenker overting og kjenner en irritasjon bygger seg opp. Jeg syns det er så mye som ikke blir sjekket i denne utredningen. Jeg føler at jeg vet mere om dette enn de ekspertene. Noen andre som føler det slik?

Som f.eks så vet ikke jeg og mannen hvilken blodtype vi har. Men min søster har en blodtype som gjør at etter fødsel fikk hun en sprøyte for å hindre at kroppen hennes dannet antistoffer. Tror det er rhesus minus 0 eller noe sånn... Da er der vel en mulighet for at jeg har det og? Og siden jeg kom til dagen før uke 9 før jeg mista så skulle jeg da ha hatt den sprøyta etter denne SA'en... Så får håpe mannen ikke har den som ikke matcher. Men siden faren hans hadde det så er det en mulighet. Hvorfor vil da ingen sjekke blordtypen vår?

Og hvorfor har ikke mannen tatt kromosom prøven? Jeg tok den ifjor og den var fin. Nå vil de vente til jeg har tatt masse andre prøver...og så skal de etterhvert teste mannen. Men det tar jo 3-4 mnd å få svar på kormosomprøven. Burde ikke han ta den nå? Jeg skal på forsamtale på mandag og føler at alt er halvgjort og at vi kaster bort mye tid! Har mange andre eksempler også men orker ikke skrive flere.

 

Er det bare meg esom har fått dårlig oppfølging eller må vi virkelig tilegne oss mere kunnskap enn det de har og fortelle demnøyaktig hvordan vi skal utredes? Jeg føler at de er for avslappet i forhold til vår situasjon!

 

Det var dagens utblåsning!

[evigoptimist]

Hei kirsty-24pp!

Deler din frustrasjon!! Og vet at vi er mange som har liknende irritasjoner rundt egen behandling.

Det virker som at vi habituelle abortere ikke akkurat ligger på toppen av prioriteringslisten rundt omkring på sykehusene... ting tar alltid litt ekstra tid, prøver blir glemt eller gjort feil, vi venter og venter - og ingenting skjer...... Tiden går og vi blir om mulig enda mer utålmodige....... Det at vi hele tiden må spørre og grave for å få svar på prøver, nesten trygle om å bli undersøkt for det ene og det andre..sliter på! Når det i tillegg blir gjort feil, gang på gang -er det jo ikke rart at man holder på å fly på "veggene" noen ganger.....

Da jeg mistet sist ble ikke tulla obdusert, slik som var lovet.. mistet dermed muligheten til å få svar på en del ting. I tillegg forsvant journalen min, sykepleiernotater manglet og prøvene lå over to måneder i en posthylle og støvet ned, fordi en eller annen glemte å sjekke.....mens jeg ventet og ventet.....

I tillegg måtte jeg miste fem ganger, før noen fant ut at jeg burde utredes på kvinneklinikken.... "for der hadde de så bra opplegg for slike som meg"....Hallo...?? Hvorfor har ingen gjort det før?

 

Min erfaring er at det er altfor tilfeldig hva slags oppfølging man får, både i forhold til utredning, når man er gravid, og også hva som skjer når man mister. Mye er desverre opp til "pasienten" selv å passe på - og slik skal det jo ikke være!!!

[kirsty*2barnsmamma]

Nei slik skal det virkelig ikke være!!! Grrrr!!!!

Jeg skal jammen passe bedre på, og fly tilgynekologen ofte. Jeg gir meg ikke nei! Tror jeg skal lage en liste over alle prøver og medisiner jeg vil ha og så lage meg selv ett tidskjema for når innen de tingene skalskje, slik at jeg vet når jeg bør gå tilbake til gyn! Min gyn er heldigvis veldig flink og han jobber også på KK, men ting jeg synserviktig er ikke nødvendigvis noe han ser på som viktigst, så derfor bør jeg kreve. Jeg går privat og betaler alt selv så derfor får jeg det jeg vil,det er ikke det. Men jeg skulle ønske jeg ble fortalt alt av de ekspertene istedet for å måtte finne det ut selv på nettet!

 

Tror jeg burde åpne et rådgivningsenter for UFB'ere... jeg har tross alt to års utdanning i å være ufrivillig barnløs nå :-)

[evigoptimist]

Høres lurt ut!! Vi er mange som er eksperter på dette her inne:-))

Greit å gi "nykommere" støtte og veiledning i møte med helsevesenet. Ikke så greit å alltid skulle finne ut av ting selv..... Det er vel ikke det som er meningen...??? Jeg mener, det er vel ingen andre pasientgrupper som selv må finne rikitg behandling og så presentere det for sin lege???

 

 

 

[Maxine]

Kjenner meg veldig igjen i det dere skriver. Har vært den samme leksa her i England også så det er ikke bare i Norge dessverre..... Føler det er vi som må kreve og spørre om alt hele tia - og at det er så mye bortkasta tid! Jeg har heller ikke fått sjekka blodtypen, skulle jo tro at det hadde vært lurt å sjekke ja.

 

Etter å ha mista 3 ganger så spurte jeg legen om å bli utredet for habituell abort. Jeg ble henvist til en vanlig gynekologisk avdeling på et sykehus her. Måtte vente i evigheter på å få komme inn der og få tatt prøver og venta så i enda en evighet på resultatene. Og da vi kom for å få høre hva de hadde funnet så hadde de mista kromosomprøven min! Fikk beskjed om at jeg kunne jo ta den igjen (og vente enda 3-4 måneder på resultatet), men det var vel ikke noe særlig vits i likevel for den var sikkert normal (!) Det var sikkert bare uflaks at vi hadde mista 3 ganger og det var bare å prøve igjen.

 

Så vi prøvde igjen og mista dessverre den gangen også. Da krevde jeg å bli sett av spesialist og det viste seg da at de kunne sende meg til en 'recurrent miscarriage clinic' på et annet sykehus i nærheten! Skjønner ikke hvorfor de ikke sendte de meg dit med en gang?? Istedet for til en vanlig gynekolog som ikke virket som hun hadde noe peiling? Og så masse bortkasta tid! Måtte igjen igjennom en masse venting på å få komme inn til spesialisten før jeg måtte gjennom de samme prøvene igjen! Venter ennå på svar på kromosomprøven - forhåpentligvis har de ikke mista den denne gangen!

 

Hele prosessen er såååååå frustrerende at det er til å bli sprø av.

 

Vi skal flytte tilbake til Norge i sommer etter nesten 6 år her så mulig vi prøver privat da. Håper det er litt bedre ihvertfall!

[kirsty*2barnsmamma]

Hvor i england bor du da? Jeg bodde i england i 7 år og vi har endelig flytta til Norge :-) Mannen er engelsk.

[Maxine]

Vi bor i London og mannen min er også engelsk. Så artig! Hvor bodde dere?