siden jeg er inne i "syte som faen" perioden så har jeg funnet ut en ny ting som er "det verste jeg vet"

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

og det er venninner som ringer og sier "eh, jeg skulle hatt mensen i går, og så har jeg ikke fått an, tror du jeg er gravid?"

ta en test for faen jeg kan da ikke vite om de er gravide eller ikke!

Så ringer de igjen noen dager etterpå "testen var negativ, heldigvis! vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var gravid, tenk så kjipt da! nei, jeg skal ikke ha barn, barn er ditt og barn er datt"

tror de at det er så kjekt for meg at de nevner hundre grunner til og ta abort? De kan tenke seg litt om før de snakker da!¨

 

og så har du de "venninnene" som til stadighet skal nevne i en hver sammenheng at de er "heldige" som er gravid (ja, de bruker ikke ordet heldig, men jeg skjønenr jo hvor de vil)

Som f.eks en venninne som ringte og sa at hun skulle på to syden turer i sommer, så slenger hun på en kommentar som "ja, jeg må gjøre det mens jeg fortsatt kan" (oversatt til mitt språk: faen jeg er så heldig som ikke er gravid, jeg feirer likegodt med og dra på to fyllaturer i sommer jeg)

 

Tro meg det er mye jeg synes det er dumt at jeg ikke har fått gjort, f.esk studere i et annet land, reise rundt i verden osv. men jeg hadde aldri aldri byttet ut noe av det mot den lille skatten i magen min!!

 

Tror bare jeg er skikkelig nærtagende for tiden!

Og så må jeg få legge til at jeg har mange skjønne herlige venninner som er minst like opptatt av babyen som det jeg er;) De har full kontroll på hvor stor den er i den og den uken og hva man kan spise og ikke spise;)

 

uffa, jeg er blitt et klage monster!

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Hehe, ja alle venninne mine kommer me spm anngående graviditet, oosv,...nesten som eg e blitt en slags ekspert:)

 

Har også mange venninner som kommer me slike uttalelser som *Må jo gjøre d mens eg har muligheita*

Skulle jo også ønske at eg kunne studere et år i utlandet, men ønsket om å beholde barnet var mye større.

D e så mange bekjente og venner som ser på d som verdens undergang å få et barn, og at man da nesten må slutte å leve livet osv...

Eg va kanskje litt sånn før, men eg synes at livet har fått myemye mer verdi etter at eg blei gravid..

Før så va liksom festing, drikking, reisemål osv hovedprioritert..

Men no så føle eg at livet har fått ei heilt ny meining, og livsgleden har aldri hvert større, av og til så synes eg heller at d e de som går glipp av noe, ikkje eg;)

Uannsett så e dettan d beste som har hendt meg i hvertfall:)

 

Og d e låvt å ha litt sytedaga, d har vi alle;)

 

 

 

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

jeg er faktisk glad for at jeg er ung mor jeg! Drukket har jeg gjot i mange år nå, og det er det samme om og om igjen!!

Tenk alt vi kan gjøre når vi er 40 f.eks, da er jo barnet blitt voksent!

Dessuten er jeg nesten ferdig med utdannelsen, eller dvs jeg har 1.semester igjen etter permisjonen, jeg eier leilighet, og jeg som alle andre kommer også til og klare adeles utmerket!!

Så sånnsett er det ikke så stor forskjell på nå eller om jeg hadde ventet 3 år (hvertfall ikka abort grunner)!!!

Og om jeg hadde vært 23 år så hadde det ikke vært noen som hadde sagt noe som helst, det er jeg sikker på!!

Jeg har faktisk merket at det er de vennene jeg har følt meg nærest knyttet til som skygger litt unna. jeg er vel ikke så gøy lengre siden jeg bare er hjemme hver helg. Mens de venninne jeg trodde jeg ikke var så nære har kommet enda nærmere, det er faktisk de som har backet up hele veien, som prater om babyen og skal ta på den magen jeg ikke har;)

Men snart er jeg og mini keiko, tenker det kommer under biknisesongen ja;)

Og så er jeg veldig glad i BIM jentene her inne da, selv om jeg ikke kjenner dere, så er det herlig og få ropt ut til dere i samme situasjon!!

 

[71jente]

Selvfølgelig vil du klare deg utmerket! Du er ressurssterk som eier leilighet, du skal snart fullføre utdannelse,også får du snart en nydelig liten keiko som blir din store kjærlighet i livet.

Du er ung, men å få baby hindrer deg ikke i å reise, eller studere i utlandet, ta videre studier etc...

Å få barn er en stor omveltning men hindrer deg ikke i å leve livet! Da tenker jeg på virkelige livet, og ikke fyll og fanteri hehe...Livet er så mye mer enn fest i helga, å sydentur til sommern, og det vil du få erfare! Livet er herlig!

Venninner som bakker unna, er ikke virkelige venner, så det er en god erfaring du gjør deg akkurat nå! Det kan føles sårt, jeg vet, men nyt de som er kommet deg nærmere.

hilsen fra erfaren "snart-mor-for-første-gang"

[Matja]

Dette er jo bare til å le av! Så søt du er

Jeg tror ikke du er blitt et klagemonster, men et nærtagende monster. Du reagerer på akkurat de samme tingene som jeg IKKE reagerer på.

 

Hva er det som er så kult med å reise to ganger til syden i sommer da? Du kan jo FLYTTE til syden, for du skal ha "fri" i et helt år! Tenk så gøy du skal ha det da?! Det blir nok lite festing, men du skal gå masse tur, møte nye folk i barselgruppe som du kan gå på kafe med og på babykino med. Du skal få en liten prins eller prinsesse som alle kommer til å synes er den søteste babyen de har sett! Tenk så kontaktsøkende med en baby!

 

Mange single menn som går på tur i parken i helgene med babyen sin som de har fått litt omsorg for. Deres baby kan jo bli venner med din baby, og så kan dere møtes igjen helgen etter og spise frokost sammen på kafe mens babyene ligger og sover. Og når de våkner så ler dere litt sammen av at de er så søte. Og så har dagen gått, og du må hjem og spise middag, og dessuten er du tom for bleier, men så sier han:

"Du, jeg bor jo rett her borte, du kan få bleier av meg, så kan du se etter min lille mens jeg lager middag til oss. Ja, for du er vel sulten?? "

 

Og i mens så har du fått 7 meldinger fra venninnen din som ligger hjemme i sengen og er fyllasjuk og har våknet opp med "Gud-vet-hvem" ved siden av seg!

 

Og så lurer jeg bare på en liten ting: Hvorfor kan du ikke studere i et annet land eller reise rundt i verden? Det er i så fall bare du selv som stopper deg, for akkurat det er blitt gjort mange ganger før! Både av alene- og ikke alenemødre! Da jeg bodde i England for mange år siden ble jeg kjent med en norsk alenemor som hadde flyttet fra Norge til en bitte-liten landsby rett utenfor Cambridge for å bli sykepleier og jobbe på sykehus der. Dette var i 1994, og hun bor der fremdeles.

 

Pappa'n til min baby bor i Newcastle, og jeg har store planer om å bo der ett år om noen år for at barnet vårt skal lære seg engelsk og bli kjent med sin engelske familie.

 

Nei, stå på! Det er INGENTING som trenger å stoppe deg. Ja, utenom deg selv da!

 

Lykke til

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

dere er så herlige alle sammen!!!

Føler meg så mye bedre nå!

Matja, jeg har lyst til og printe ut innlegget ditt, henge det på kjøleskapet og ha det som motivasjon hver eneste dag frem til jeg finner nabo mannen med verdens skjønneste baby og bleiene;)

Nå skal jeg ikke klage mer på lenge!!! =)

[Singelmamma og banden]

Da sier jeg bare en ting!

Når du og venninnene dine er 40 år gamle, da er de stuck hjemme med små barn! Og du er fri og frank, fremdeles ung og bare litt mer voksen, og kan leve livet ja!

 

He he, når jeg fyller 50 har jeg fremdeles mange år igjen til å gjøre det jeg har lyst til, når jeg er 40 er min yngste passert 12 år, og den eldste er over 18 - jeg ser så absolutt mulighetene :-) Dessuten er det topp å være ung mor, for man har mye mer overskudd til å følge med på ungene :-)

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

ja, absolutt!! og jeg tror man har mer glede av hver andre som noe mer enn mor og barn med tiden også!!

Kan jeg spørre hvor gammel du er nå?

[Singelmamma og banden]

Jeg har akkurat fylt 28 jeg da. Var 21 da min eldste ble født, og ho er snart 7 år. Så jeg er ikke så ung mor lengre, men jeg har da vært det ;-) Jeg erfarte at mine studievenninner trakk seg unna, men venninnene mine hjemmefra hadde allerede barn som er bare et år eldre enn min, så alene ble jeg ikke, selv om jeg ble alene der jeg bodde da.

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

da er du jo ung til og være trebarnsmor da;) Ja, tror nok at noen kommer og noen går under en graviditet ja, likegreit og oppdage hvem som er verdt og ta vare på først som sist;)

[Singelmamma og banden]

Jeg har venninner som var trebarnsmødre da de så vidt var over 20 (tvillinger da), og de fleste av mine venninner som er like gamle som meg har tre barn hver. Kjenner ingen med færre enn to, med unntak av de to som nå venter sin første da... :-) Men jeg føler meg ung enda jeg da :-) Man holder seg ung lengre med små barn tror jeg, man holder i hvertfall på barnsligheten.... ;-)

[Gjest]

mamman min var trebarnsmor når hun var tyve:) firebarnsmor når hun var 28 (fikk siste med stefaren min), han (velsigne han) har fungert som pappa for oss og vært glad i oss akkurat som en pappa fra han møtte mamma da jeg var seks år:) nå er tre av oss flytta ut og (jeg har bodd hjemme noen måneder nå da men) og minste blir 14 i år og mamma er bare 42 enda og ser kjempebra ut, hun fungerer som både mamma og venninne for meg:) og nå blir hun bestemor:)

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

ja, mammaen min er faktisk ikke fylt 40 engang! og hun er like mye venninne som mamma, kunne ikke klart meg uten henne nei;)

[alenemamma_]

Skjønner hva du mener! Har selv nok av venninner som ikke tenker seg om før de snakker! og er sikker på at nesten aalle jentene i klassen min har komt minst 2 ganger med det at de ikke har fått mensen og hva slags symptomer de har å alt slikt..kan de bare ikke ta en forbanna graviditetstest slik som andre folk gjør??!

 

Mammaen min var 38 år i år og er så gla for at jeg har en såpass ung mamma, hun fostår på en måte de tingene som jeg går og gjekk gjennom for ver jo ikke såå lenge siden hun selv var ung. Jeg såg stoor forskjell på forholdet mellom meg og mor mi og forholdet mellom ei vennine av meg og mor hennes som er 10 år eldre enn mamma.

[linnpiia]

Så herlig det er åh lese at det er fler som har det som meg, hehe.... Jeg er så jævlig lei av venninner som sitter åh planlegger festivaler til sommern, Tusenfrydtur og nå en tur til Frankrike.. For all del, jeg skal ikke være sur megge å ikke unne folk noe godt men gidd å sitt å prat om det her når jeg går rundt å vagger som ei gås med 3 uker igjen til fødsel... For all del, jeg gleder meg kjempe masse til nurket mitt skal komme, vil ikke bytte bort hu for alt i verden, men akkurat nå er ting litt sårt, kan ikke folk bare forstå det?! Gleder meg til dem blir gravide, da skal jeg være like kjipe mot dem, mwoahaha.... Men så har jeg også noen venninner jeg ikke kunne være foruten som har full forståelse