Angst for å kaste opp

[Anonym bruker]

Hei, jeg ønsker å bli gravid, men har angst for å spy, så jeg vet ikke om jeg tør, siden de fleste opplever svangerskapskvalme etc. Dessuten kommer jeg til å være livredd da barna mine får omgangssyken og jeg kan bli smittet selv. Ikke kastet opp på 15-20 år og tør ikke gjøre det heller! Noen trøstende svar til meg og noen i lignende situasjon evt kjenner noen?

 

lille meg

[Gjest]

Kjære deg

 

Jeg hater også å kaste opp. Er så redd for ikke å puste og liksom aldri bli ferdig. Med førstemann var jeg egentlig ikke så veldig kvalm, men nå er jeg gravid igjen og har vært ganske mye kvalm. Kastet opp 3 ganger. Jeg er snart 17 uker på vei, men sliter fortsatt med kvalmen om morgenen. Jeg kjemper i meg mat og prøver å lindre kvalmen alt jeg kan. Jeg forstår absolutt din angst for å spy, det må du ikke tro du er alene om. Men det er jo ikke sikkert du blir så kvalm. Min eneste råd er, ha alltid noe i magen. For hvis du i værstefall skulle kaste opp og ikke ha noe i magen er det 1000 ganger værre. Har du noe i magen kommer dette hvertfall opp og du slutter å kaste opp ganske fort.

 

Håper dette hjalp noe... lykke til!

[LilleBill]

Hm. Jeg skjønner veldig godt angsten for å kaste opp, for det har jeg også. Eller kanskje mest av alt har jeg angst for at andre skal kaste opp, særlig ungene mine.

 

Når det gjelder svangerskapskvalme, så har jeg vært fryktelig plaget med det i begge svangerskap, og jeg kan love deg at når du har spydd 10 ganger daglig i en måned, så har den angsten for å kaste opp skrumpet inn til cirka ingenting.

Jeg kaster opp om morgenene fremdeles - er 27+4 - og gjør det med samme selvfølgelighet som å kle på meg....

Angsten for at lillejenta skal få spysyka er imidlertid like stor, og når jeg ikke er gravid er jeg like redd for å spy igjen.

 

Hvis det er 15-20 år siden sist, har du samlet opp mye redsel, så det beste er sikkert bare å stupe i det. Hadde vært litt for dumt om DET skulle hindre deg i å få barn, synes jeg ;o)

 

Lykke til i alle fall!

 

Klem fra spy-dama

[Alle gode ting er 4]

Hei kjære lille deg. Vil bare få minne om at det faktisk er noen som slipper kvalme og oppkast i det store og det hele!! Og de aller aller fleste blir kvalme rundt uke 7-8 og er ferdige igjen i uke 12-14. Det er snakk om bare 4-7 uker det. Vel verd det når man tenker på hva som kommer ut av det.

 

Selv er jeg en av de FÅ som sliter med kvalme og oppkast gjennom hele svangerskapet. Det blir ganske fort rutine og en lever med det, fordi gevinsten er så stor. Det er jo over når ungen er ute, uansett. :-) Også slipper en å legge på seg 10-30 kg!! Tommelen opp for det!

 

Jeg hater å være spysjuk, men når jeg er gravid er det litt mer utholdende, fordi jeg vet det kommer noe godt ut av det. Å lese i dette forumet blir kanskje litt feil når en skal se på "normaliteten", for jeg vil tro det opptar oss som er ille plaget mest! Da får du nok mange skrekkhistorier servert. ;-)

 

Lykke til, håper du finner mot til å oppgradere livet ditt!

[Gjest]

Jeg har hatt en ekstrem angst for oppkast i hele min oppvekst. Omgangsyke hvor man ofte må kaste opp mange ganger før det gir seg er det aller verste jeg vet. Men jeg kan fortelle at jeg er nå gravid for tredje gang. Første gangen jeg var gravid kasta jeg opp litt noen ganger, og det var merkelig nok ikke så ille. Det var bare litt jeg kasta opp, de gangene jeg kasta opp. Ikke sånn voldsomt og om og om og omigjen i timesvis som omgangsyker ofte resulterer i. Den andre gangen jeg var gravid kasta jeg så og si ikke opp i det hele tatt. Denne gangen har jeg ikke vært plaget med morgenkvalme, men jeg har kasta opp litt noen få ganger. Jeg har kasta opp et par ganger pga. kraftig halsbrann, senest på tirsdag ble jeg akutt kvalm og kasta opp en gang på ettermiddagen. Det rare er at de gangene jeg har kasta opp som gravid så har det ikke vært så ille som jeg husker det var da jeg hadde omgangsyker som barn. Jeg har aldri kasta opp mange ganger etterhverandre de gangene jeg har kasta opp som gravid, bare en liten gang. Jeg forstår ikke hvordan de som virkelig er ekstremt plaget av kvalme og oppkast i svangerskap, og som kaster opp mange ganger daglig, hvordan de kan takle hverdagen og jobbe og holde humøret oppe.

 

Jeg kasta opp en gang under den første fødselen min, og det var heller ikke så ille. Så jeg som har vært helt panisk for oppkast så lenge jeg kan huske, har opplevd at det å kaste opp som gravid er noe helt annet ( i hvert fall for meg) enn å kaste opp voldsomt ved kraftig omgangsyke.

 

Men jeg må fortelle deg at jeg tenker som deg at jeg gruer meg veldig til den dagen mine barn kommer hjem med omgangsyke. Mitt eldste barn er nå snart ferdig i første klasse, i år har vi sluppet unna omgangsyke, men jeg vet at det senere vil komme. Mitt andre barn er bare hjemme. Jeg har aldri hatt barn i barnehage, så derfor har jeg hittill sluppet helt unna å få omgangsyke mens jeg har hatt barn. Jeg blir 32 år nå i sommer, og jeg har ikke hatt spysjuke siden jeg var 13 år. Ja, jeg er veldig redd for at barna mine skal få omgangsyke. Det er noe fæle greier, og det å være mor med barn som har omgangsyke og vite at sjansene er veldig store for at du vil få det selv - vil for meg være et mareritt. Så det gruer jeg meg veldig til.

 

Mine barn har kasta opp ekstremt lite, begge to. De har bare gulpa som babyer og den eldste (dattera mi) har kasta opp så vidt et par ganger på grunn av hosteannfall. I fjor sommer ble ho bilsyk i bilen til foreldra mine. Den andre (sønnen min) har hittill aldri vært bilsyk, men han kasta opp en gang på grunn av kraftig hosteannfall. Jeg har vært veldig glad jeg har sluppet å ha bilsyke barn.

 

Når det gjelder din vegring mot å bli gravid av frykt for å kaste opp, så kan jeg glede deg og trøste deg å si at det er slett ikke sikkert du kommer til å kaste opp hvis du blir gravid. Jeg vet om mange som ikke kaster opp i det hele tatt når de er gravide. Noen plages ikke av kvalme i det hele tatt. Det kan godt hende du kan bli en av de. Bla. mora mi kasta aldri opp da ho gikk gravid med meg. Så det går fint å være gravid uten å kaste opp.

[Gjest]

Jeg kan si at det er godt å lese om at det er andre som har angst for å kaste opp her i verden. Jeg trodde jeg var helt alene i verden om å ha denne fobien da jeg var barn og ungdom. Følelsen av å ha en redsel som ingen andre tar på alvor gjør skrekkelg vondt i hjertet. Så bare det at jeg nå leser om mange andre som har skrekk for å kaste opp, hjelper meg også til å bli litt mindre redd for det. Det er godt å vite at man ikke er alene. Fordi jeg slet forferdelig med å finne ut "hvem jeg var" da jeg var tenåring, fordi det var ingen rundt meg som var så livredde for oppkast som meg. Så i lange tider slet jeg med mindreverdighetsfølelse og selvforrakt fordi jeg skulle ha så store problemer med noe som var så "dagligdags og enkelt og greit" for andre folk flest.