Da satt spiren, endelig....

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å henge endel her inne pga at jeg er livredd for hva jeg må gjennom om litt over 8 mnd. Jeg har fullstendig panikk når det kommer til å føde, tørr ikke lese om det engang, kjenner det knytter seg i hele kroppen. Jeg tenkte jeg skulle begynne å prøve å overkomme angsten fra tidlig av slik at jeg kanskje slipper å grue meg hele svangerskapet....Slik som jeg har tenkt hele prøvetiden (over 2 år) så er keisersnitt løsningen for meg. Men pga at det er best for barnet skal jeg iallefall prøve å jobbe med angsten....huff som jeg gruer meg til å snakke om dette med lege/jordmor, føler meg som ei skikkelig pingle...

 

Hva er deres erfaringer i møtet med lege mtp fødselsangst, blir dere presset veldig til vaginal fødsel?

 

Signerer med anonym foreløpig siden jeg bare er 4+2 enda.

[Guldamedgull]

Gratulerer så mye med spiren! Kjempe gøy!

 

Du trenger ikke å grue deg til å snakke med lege eller jm. Noen kan du møte som ikke tar deg alvorlig men da forlanger du å snakke med noen annen! Ingen i Norgen kan tvinges til å føde vaginalt, så er det ks du vil ha så får du det.

 

Jeg synes du gjør det kjempe fint som vil ta opp kampen med angsten din! 7-8% av alle kvinner har ekstrem fødselangst så dette er ingenting å skamme seg over. Men skjønner deg godt. Tok meg mange år å sette ord på angsten min. fikk en flott lege og hadde en samtale med han. Han sendte meg videre til jm og jeg hadde samtaler der. Og dette Lenge før jeg ble gravid. Oppdaget at jeg ikke var den eneste her i verden! Nå er jeg 13 uker på vei, så ikke langt! Oppdaget denne siden og her er det mange som har hjulpet meg, Miang Bambi Diva osv. Det er også noen som kommer inn her og gjør narr av angsten vår men prøv å overse.

 

Til uka skal jeg igjen til nye samtaler. Jeg både gleder å gruer meg. Skal sendes til spesialist snark og det skal bli fint å "komme skikkelig i gang" med prossessen. For jeg vil jo ikke være redd. Jeg vil bli kurert.

 

Uff. Dette ble mye tøys men jeg har så mye å si deg og fortelle og vil gjerne hjelpe..Send meg gjerne en post hvis du vil snakke utenom forumet!!

 

Stor klem fra "Hetti"

[Gjest miang20&alicja, ks24.05.07!]

Heisann og gratulerer !

 

Jeg forstår så veldig godt følelsen din. Det som er veldig viktig nå er at du blir henvist riktig og møter folk i helsevesenet som tar deg på alvor.

Du er ingen pingle i det hele tatt - jeg f.eks er ganske så tøff egentlig ,men akkurat her går det helt skeis for meg - og kset mitt er innvilget etter mange samtaler med terapi og forberedelse.

Det som er viktig for både deg og barn er at du klarer å forholde deg til graviditeten - en mulig fødsel eller et mulig keisersnitt - og at du klarer å slappe av og ikke stresse.

 

Hvis Ks er veien du vil gå har jeg selv gått den som sagt, men jeg tenker at du blir nok bedt om å prøve å forberede deg på fødsel i alle fall inntil uke 19. Da vil du selvsagt også få samtaler.

Jeg sov ikke og gråt meg i søvn, fikk anfall for dette (har slitt med angst fra før av, så det hjalp jo ei heller) og var generelt nedtrykt og brukte all min tid på å grue meg.

Nå når jeg vet hva jeg går til er det mye enklere. Sett ord på det du føler til jm og lege - du vil bli henvist til sykehuset du skal føde fordi det er der beslutningen uansett skal taes.

 

Hvis du ønsker vanlig fødsel - litt usikker på hva du vil ks/vanlig fødsel - så kan jeg fortelle deg at de er mer enn villige til å hjelpe deg med motivering til dette på sykehuset - det viktige er å få snakket med noen tidlig. Da vil du få jevnlige samtaler hvor dere tilrettelegger fødselen din, f.eks kan man bli satt igang en liten stund før fødsel for å "vite" hva man går til, såkalt lav terskel for epidural og en trinn for trinn plan.

 

De leger som vil trykke deg ned og være uvennlige mot deg skal du rett og slett bare holde deg unna og be om å få snakke med noen andre, hvem er egentlig legene til å bestemme over DIN kropp?

 

Jeg møtte mest motgang fra folk rundt meg, og leger jeg ikke kjente. Fikk mitt ks innvilget på fem min uten å snakke med legen engang.

 

Skulle du være veldig uheldig å møte en kjip lege til møte om ks, krev ny samtale, ha med deg noen, ta opp hva du er redd for.

Sover du ikke - si det, er du rett og slett deprimert med tanken på forestående fødsel , skriv det ned og forklar de dette. Dette skal jo være den lykkeligste tiden i livet ditt etter så lang prøving.

 

Alt kommer som sagt ann på om du blir tatt på alvor eller ikke!

Lykke til og dette går kjempebra

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar jenter:-) " godt" å vite at det er andre i samme situasjon. Utrolig slitsomt å være så redd og er jo tillegg veldig redd for miste siden det er så tidlig...

 

Jeg skal på tidlig UL i uke 8 hos priv gyn (pga prøverør) og skal etter det ta kontakt med legen/ jm for samtaler tenker jeg. Vil helst ikke begynne å føle på angsten før jeg er sikker på at et hjerte slår der inne! Stntes dagene går fryktelig sent!!!

 

Jeg kommer sikkert til å henge endel her inne etterhvert, jeg er ganske tøff av meg når det kommer til å snakke for meg, så skal prøve å ikke la helsevesenet overkjøre meg. Dere må ha masse lykke til videre i svangerskapet, og jeg må si dere er tøffe som har jobbet slik med angsten, håper jeg klarer det samme!!

[Gjest miang20&alicja, ks24.05.07!]

:-)

 

Du blir nok hørt, dette er jo noe dere har ønsket dere veldig lenge og det skal ikke overskygges av en angst så stygg som det kan bli.

 

Ja, dagene går sent, men dette går helt fint :-)

Flott at du tør å snakke for deg - fordi du kan komme til å møte på feil leger , og da er det viktig at man klarer å irettesette disse.

 

Fra tid til annen her inne vil det komme stusselige mennesker som skal rakke ned på angst etc og disse må du bare overse totalt - det skyldes uvitenhet.

 

Lykke til og fortell hvordan det går