Angst for å kaste opp

[Anonym bruker]

Hei, jeg ønsker å bli gravid, men har angst for å spy, så jeg vet ikke om jeg tør, siden de fleste opplever svangerskapskvalme etc. Dessuten kommer jeg til å være livredd da barna mine får omgangssyken og jeg kan bli smittet selv. Ikke kastet opp på 15-20 år og tør ikke gjøre det heller! Noen trøstende svar til meg og noen i lignende situasjon evt kjenner noen?

 

lille meg

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Jeg har hatt angst for oppkast og at jeg selv skal kaste opp. Det var så ille at jeg isolerte meg, og ble sendt til psykolog, men siden det ikke hjalp så prøvde jeg tankefelt terapi (TFT) og det virket kjempe bra på meg!

Behandleren banker lett på forskjellige akupunktur punkter, alt ettersom hva problemet er mens du tenker på det som er ekkelt. I vårt tilfelle å kaste opp...

Nå skal jeg prøve å fly igjen, noe jeg har vært livredd for fordi det kan være at jeg eller noen andre blir syke.

Jeg har også klart å ta på en person som akkurat har kastet opp, og gå inn på badet etterpå.=)

Ellers så kan du prøve kapsler som inneholder ingefær, de selges på apotek og helsekost. Jeg vet ikke hvordan det er å bruke de når du er gravid. Du kan også lage te.

Babyer begynner jo ganske forsiktig med å gulpe, så det kan jo være en bra måte å venne seg til å vaske...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk, nå vet jeg at jeg ikke er helt alene. Har du barn? Planlegger ikke å bli gravid helt ennå, men er snart klar, og det er evt. svangerskapskvalme som gjør at jeg vegrer meg...

 

Jeg har begynt hos psykolog og får håpe det hjelper, men føler jeg må lære meg å leve med det heller enn å bli kvitt det.

 

Lykke til på flyturen! Tenk at hvis noen blir dårlige, så er det ikke smittsomt, men jeg er sånn jeg også og engster meg for at noen nær meg skal spy eller jeg ha blitt smittet av noe og begynner å spy på flyet...(eller bussen eller på jobben eller, ja, overalt, til og med hjemme..)

 

Noen som har flere trøstende ord???

 

Klem fra lille meg

[Serial mom]

Huff da,hørtes ikke no særlig ut å være så redd for å kaste opp. Kan ikke helt sette meg inn i situasjonen,siden jeg ikke er sånn selv,men...

 

Det er jo ikke alle som blir så veldig dårlige i svangerskapet da,men det dumme er jo at man ikke kan vite det på forhånd. Jeg spyr som bare det,og er stortsett kvalm hele tida. Gjør meg ingenting å spy,føler meg faktisk bedre når jeg har fått det opp. Stortsett hjelper det å spise ofte,og være mett,det demper kvalmen veldig for min del. andre sier at akupunktur skal hjelpe,så du kan jo booke klar timer gjennom den første delen av sv.skapet,kanskje det kan forebygge noe?

 

Har ikke mange rådene er jeg redd,men du må nesten bare hoppe i det og se hva som skjer. Leit å ikke få oppfyllt mammadrømmen pga redsel for kvalme,for tross alt er det en ganske liten del av det å være gravid(for de aller aller fleste går det over etter 1.trimester)

 

*Trøsteklemmer*

[Anonym bruker]

Ja, må vel bare hoppe i det og jeg håper jo at psykologen min og legen kan hjelpe meg med plagene da den tid kommer. Vil uansett bli mamma en gang i fremtiden!

 

Hvordan gjør du det med jobb etc? Blir man sykemeldt? Jeg håper den vanskelige angsten min er god nok grun til å bli sykemeldt hvis jeg sliter med kvalme under svangerskapet...hva tror du/dere?

 

lille meg

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Det er akkurat det jeg prøver å tenke på, men når jeg sitter på bussen eller f.eks. er i nærheten av fulle folk så er det plutselig ingen trøst, selv om det er det mest logiske.

 

Jeg har ikke barn ennå, men har snakket mye med legen om det og siden hun er gravid så er hun veldig sympatisk. Problemet mitt er også tanken på svangerskapskvalme og at barna får omgangssyke.

 

Jeg er nesten helt kvitt angsten min, og er glad for at jeg ikke godtok at det skal være på den måten. Hvis du er åpen for det og har økonomi til det så burde du vurdere noe alternativt i tillegg til psykolog. Jeg kjenner flere som har gjort det og alle sammen er veldig fornøyde.

 

 

[Anonym bruker]

Mener du tankefeltsterapi eller hva anbefaler du?

 

lille meg

[Anonym bruker]

Tankefeltsterapi fungerte kjempe godt for meg og er absolutt noe jeg vil anbefale deg å prøve. Da forandrer du på en måte tanke mønsteret. Jeg er også livredd for katter (de kaster opp hårballer vet du...) så før jeg gikk til en time bestemte meg for å prøve om det virker like godt som jeg trodde, derfor skrev jeg ned hvordan jeg tenker om de, og når jeg kom hjem så skrev jeg på nytt uten å lese det jeg skrev for noen timer siden og det var gøy å se hvor mye det forandret seg. Alle rundt meg merker også forskjell og spesielt mamma sier at jeg er mye tryggere og roligere enn før.

 

Jeg går til behandling når jeg føler jeg trenger, fordi jeg føler meg tryggere og ikke har sånn angst. Hun jeg går hos kombinerer flere forskjellige behandlingsmetoder så det er jo en bonus. Jeg vet jo ikke hvoran tilbudet er der du bor, men det er mulig at homeopati også kan hjelpe. Jeg bor forresten i Tønsberg.

 

[☆Pacific sunset☆]

Hei du!

 

Jeg er som deg, livredd for å kaste opp og være kvalm. Grusomt å miste kontrollen. Men jeg har ett barn på snart 4 år og venter nr 2 i juni. Har aldri kastet opp i svangerskapet, men vært mye kvalm. Kjøpte meg sånne seaband på apoteket og det kurerte all kvalmen. Spiste også lite og ofte. Vips var 1. tri over og formen på topp.

Når det gjelder omgangsyken har aldri sønnen min hatt det, alle i bhg har hatt det men ikke han, han har nok arvet det etter meg da jeg aldri får det selv (bank i bordet). Men hvis han skulle få det har jeg nå kommet så langt at jeg klarer å hjelpe han - jeg er blitt mindre redd etter jeg fikk barn. Og som en annen her sier, babyene gulper jo masse (som regel) og da blir man liksom litt vant til det.

Jeg burde oppsøkt psykolog selv pga dette, men har ikke gjort det. Jeg får hetta av å tenke på å bli smitta men når det gjelder gutten min blir det naturlig å hjelpe han. Og det tror jeg du også ville følt hvis du fikk barn. Synd at dette skal ødelegge for deg for det å få barn er det største i verden....

jeg trodde nesten det bare var jeg her i verden som slet med dette jeg, "godt" å se at jeg ikke er alene om det.

Vet forresten at Tankefeltsterapi skal være effktivt.

En annen ting; akupunktur er ogsp kjempeekkeftivt mot kvalme!

Ønsker deg lykke til, håper det hjelper deg når du ser at vi er flere med samme problem som har klart det!

 

Stor klem

[Serial mom]

Dersom man er veldig kvalm/dårlig,så kan man få sykemelding,ja.

 

Jeg burde nok hatt,men jeg er den eneste som er ansatt,så føler ikke at jeg kan sykemelde meg. Jeg trener en jente med hjerneskade hjemme hos familien,men bare 3 timer pr. dag,så klarer vanligvis å stramme meg opp såpass at jeg overlever(de vet ikke at jeg er gravid) Noen ganger må jeg spy på jobb,men sånn er det bare... Passer på å spise meg mett like før jeg går inn døra,og har med nødmat i tilfelle jeg blir uvel. det verste er egentlig å komme seg til of fra jobb. bor 2,5 mil unna,og må kjøre buss siden mannen min må ha bilen. Han bruker noen ganger å gå tidligere,så han kan hente meg når jeg er ferdig. Busstidene passer ikke med jobbetidene,så jeg drar 2 timer før jobben starter,og må vente en hel time der borte før jeg begynner,og det tar 2 timer for meg å komme meg hjem igjen,med 3 ulike busser.(og det tar bare 20 minutter med bil,utenom rushen...Hurra!)

 

Er vanligvis helt gåen resten av dagen og natta,samt morgenen etter,men kroppen klarer tydligvis å skjerpe seg de få timene på jobb....

 

Hadde jeg hatt en annen jobb hadde jeg definitivt sykemeldt meg!

 

Som sagt,man bare klarer å tvinge seg til enkelte ting,utrolig hvor mye man egentlig greier med når man først må.... Dette klarer dere også fint,helt sikkert!

 

Lykke til med prøvinga på spire!

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar. Oppmuntrende. Og godt å se at man ikke er alene eller helt unormal. Store deler av tiden føler jeg med helt psyco som er redd for å kaste opp.

Jeg håper og tror jeg vil komme over dette etterhvert, og er åpen for å prøve alternative metoder.

Tror man klarer det man MÅ da man blir mamma...

 

lille meg

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har også angst mot kvalme og oppkast, angst for at folk skal kaste opp i nærheten av meg, for at jeg skal bli smittet av omgangssyke etc. Det rare er at jeg sjelden får omgangssyken og sjeldent kaster opp. Jeg har to barn og gravid med den 3. Har ikke opplevd særlig svangerskapskvalme og det er jo greit å vite at ikke alle blir kvalm.

 

Jeg har en mor som har samme problemet. Da vi barna kastet opp som små, bandt hun et stort skjerf rundt ansiktet mens hun hylte og bar seg. Hun orket ikke stelle og vaske etter oss og jeg følte meg veldig ”skitten” og skamfull over å måtte belaste henne med slike ”ekle” sykdommer. Dette sitter som spikret i sjelen min og det er nok det som har medført at jeg også har utviklet en angst særlig for oppkast. Skulle vi ut på tur måtte vi alltid ta reisesyketabletter. Som voksen blir jeg alltid ”innbilt” kvalm når jeg reiser, jeg ble jo lært opp til at det å reise var forenlig med å bli syk og kvalm.

 

Jeg har to barn som har fått omgangssyke noen ganger. Jeg synes det er ekkelt, spiser ikke i tilfelle jeg skal bli smittet og sover ikke i tilfelle jeg skal våkne opp med sterk kvalme og oppkastet i halsen. MEN, jeg steller barna mine, jeg trøster dem, og selv om jeg er redd for å bli smittet er jeg alltid der for dem. Instinktvis går angsten litt i dvale der og da, den kommer tilbake til meg når ungene er i seng og jeg selv skal begynne å kjenne etter. Veldig slitsomt! Men er også veldig bevisst på hvordan jeg takler ungene og at jeg ikke skal overføre dette videre. Tror dette er veldig viktig å ha i bakhodet når man får egne barn.

 

Ellers går ting litt bedre. Den beste kuren mot angst er i noen tilfeller å konfrontere seg med den. Å få barn er ikke en situasjon der man kan unngå oppkast og smitte. Altså blir man konfrontert mot noe man kanskje trodde var verre enn det man i utgangspunktet gikk ut ifra.

 

[haidi:0)]

Åhh det var sååå godt å lese at det er andre i samme situasjon...

er ikke mange som forstår min angst for å kaste opp. så det var utrolig godt å nå vite at det faktisk ikke bare er meg.. jeg har en datter og nr 2 er på vei, men det er 8 år imellom de og denne gangen er jeg kvalm 24t i døgnet... aldri mer!!!

 

 

[Anonym bruker]

Kaster dere med angst ikke opp, eller gjør dere det, og så kommer angsten tilbake rett etterpå? Da dere har kastet opp, har dere tenkt at det ikke var så skummelt som dere trodde allikevel?

 

Jeg er veldig redd for å kaste opp på buss, fly og jobben, ja offentlige steder. Skjer dette ofte? Merker man at man er syk, så man holder seg hjemme eller kommer seg hjem i tide? Eller kommer det oftest om natten?

 

Godt å se at jeg ikke er alene...

 

 

[*Babylengsel*]

Jeg lider av skikkelig angst for å spy,har fullstendig panikk når det "går" omgangs syke i nær omkrets.

 

Vasker og skrubber hendene,desifiserer håndtak,gelendrer...gjør alt for at smitten ikke skal komme hjem til meg og oss.Går ikke på besøk til tante unger som har hatt omgangs syke og det er adgang forbudt hjem til oss visst noen nettopp har hatt det...og tror de er frisk.

 

Noen har det må å gå rett besøk til andre etter å hatt omgangs syke,de bærer fortsatt smitten etter noen dager.Det er påvist.

 

Nå er det 7 år siden jeg hadde omgangsyke og spydde fælt...skrekk og gru.Men man overlevde jo:-)

 

Noen mennesker synes det er helt ok å spy,en befrielse.Joda det letter jo på kvalmen rett etter oppkast,men er så redd for å spy ,brekke meg!

 

Men det fine var jo at det jeg ble gravid 1 gang hadde jeg nulll kvalme!!!

De neste 2 gangene syntes jeg bare noen mat lukter var ekle,men ingen merkbar kvalme og null oppkast.

 

Så svangerskap betyr nødvendigvis ikke kvalme og oppkast.

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for trøst!

[kokelimonke]

Oi, nå ble jeg "glad"

dette er noe jeg har slitt med hele livet. har vært redd for oppkast og kvalme så lenge jeg kan huske. Det har gått nesten 20 år siden jeg kastet opp sist (bortsett fra et par ganger da jeg hadde drukket litt for mye

 

jeg er veldig åpen om det, ler godt av meg selv egentlig, for for de fleste høres dette helt høl huet ut! men kommer det en situasjon der noen kaster opp, eller noen som sier de er kvalme, at de akkurat har hatt omgangssyken el.l blokker jeg helt ut.

 

Jeg tenkte også på dette i forbindelse med et svangerskap, men har aldri vært i tvil på at jeg ville ha barn, det ønsket har vært mye sterkere enn frykten for å bli dårlig.

 

Nå er jeg i uke 30 og har ikke kastet opp en eneste gang! Men jo, jeg var VELDIG kvalm de første månedene. For min del tror jeg det har gått så langt at jeg ikke klarer å kaste opp.

 

Dere som har gått til psykolog, går dere til privat da eller? Er jo så mange som sliter med andre "mer alvorlige" ting og som ikke får hjelp, så trodde liksom at noe sånt som dette ikke var det letteste å få behandlet..

 

Skulle så gjerne blitt kvitt dette!!

Det gjelder vel kanskje å utfordre seg selv litt og håpe at med barna som kommer at frykten gradvis blir mindre..

 

Oi, dette ble langt, men var så godt å se at man ikke er helt alene om dette

 

Lykke til alle sammen!