Min farmor fylte nettopp 90 år

[Flippa m Frida]

og på bursdagen hennes ble vi sittende å prate om forsøket vårt, og hvor leit hun syns det var at det ikke gikk.

 

Det var utrolig fint å sitte der å kjenne "kvinnefellesskapet" med min spreke og kloke farmor. Hun fortalte at hun og farfar prøvde aktivt i 2 år før de klarte å få første barn, og etter det kom 3 stk med et par års mellomrom igjen, hvor min pappa kom sist Jeg var ikke klar over at de prøvde så lenge på første. Hun ble plutselig rørt og sa at "tenk om jeg fikk oppleve at dere lykkes" og så måtte hun tørke noe tårer. Vi så hverandre inn i øynene og jeg tok hånda hennes og klemte den og måtte blunke unna noen tårer selv.

 

Men man trenger altså ikke gå så langt for å få nytt håp, denne gang var det altså min kjære farmor som åpnet sitt intime indre. Var nok ikke så mye åpenhet da de prøvde å få barn som det er nå.

Og så takknemlig jeg er for at hun delte sin historie med meg, og for at jeg kan dele min ferd mot barn med et forum, og at det fins tilbud om assistert befruktning i min levetid.

Det er masse håp!

 

Bare litt tanker og en fin historie fra meg på en fredagskveld..

[♣jolanta♣]

Så rørende da....snufs.

Du er heldig som har en klok farmor du kan snakke med.

 

 

[Gjest]

Dette var rørende....

 

Får håpe dere får oppleve den lykken sammen !!

Det er godt å ha noen i familien som forstår, det har så mye å si at en kan få litt respons i positiv retning fra noen.

Og å få vite at hun også slet litt for å få til å lage barn, det gjør at en ikke føler seg så alene.

 

Det er flott at vi har dette forumet, og at vi kan dele sorger og gleder med hverandre. Selv om ikke alle kjenner hverandre sånn i real life, så føler en seg som en slags familie.(det gjør ihvertfall jeg).

 

Håper at våren og sommeren 2007 gir oss mange små bebiser!!!!!!!

 

 

[ella80]

Ble veldig rørt av det du forteller, og ønsker å meddele en opplevelse med min bestemor.

 

Min bestemor var den beste støttespilleren gjennom denne situasjonen, det var henne jeg var åpen om dette. I sommer når vi fikk brev om at vi skulle starte med forsøk, dro jeg til henne. Vi gikk en lang tur i fjæra(hun bodde ved sjøen.), og jeg fortalte henne om at vi skulle i gang med dette i juli/august. Hun klappet hendene sammen å så på meg å sa "en dag kommer lykken til dere" også smilte hun det vennligste smilet jeg noen gang har sett. Hun gråt også en skvett, og gledet seg til den dagen hun ble oldemor. 1 mnd etter døde hun helt uventet.. Selvfølgelig tok jeg det veldig hardt, hun var en sånn støtte for meg. Sitter å tørker noen tårer nå.. Hun som din farmor har lang livserfaring, noe som er både interessant og lærerrikt å høre på. Jeg har tatt mange gode råd fra bestemor, og gjør det faktisk fortsatt...

 

Håper din farmor får oppleve å glede seg ilag med dere, og lykke til:)

 

Goood klem fra meg