Gå til innhold

April: Nå skjer det....*gråter*


Anbefalte innlegg

Gubben og jeg var en tur hos svigermor i ettermiddag...og det var ekstremt hvor mye dårligere hun var blitt. Vi fikk praktisk talt ikke kontakt med henne og hun puster helt unormalt. Bare litt nå og da...og så etter 30-40 sekunder igjen. Det er ikke lenge igjen nå, og det er så grusomt vondt for alle. Svigerfar er helt i fra seg og gråter. Her er bare elendighet nå. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for mine kjære. JÆVLA, JÆVLA kreft!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8961998-april-n%C3%A5-skjer-detgr%C3%A5ter/
Del på andre sider

Fortsetter under...

ÅNEI!!!!!!!!!!!! Dette var forferdelig trist å høre!! Fikk helt frysninger! Stakkar dere nå!! Uff..hva kan man si i en sånn situasjon??! Føler virkelig med dere nå. Nå skal du bare være der for dine kjære, for de trenger deg! Selv om de kanskje ikke sier det, så betyr det kjempemye for de at du stiller opp og kanskje bare er der. Er ikke så mye man kan si eller gjøre for at det skal bli bedre, men...

 

Sender deg en stor trøsteklem nå!!

Du har min dypeste medfølelse. Det er en forferdelig sykdom:( *gråter med deg*

Det er viktig å ha familie rundt seg i en sådann situasjon.

 

vet ikke hva jeg skal skrive, men sender deg en god OG stor KLEM.

 

Klem fra

Ånei!! For en forferdelig tid for dere alle - skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre både for deg og dere! Mange, mange tanker til dere i alle fall fra denne kanten av landet!!!

 

Klemmer i bøttevis til deg!

Annonse

Så trist. Ord er vansklige i slike situasjoner.

Har selv mista besteforeldre til kreft og det er like kjipt hver gang en hører om andre som er blitt rammet av samme sykdom.

Stå sammen som famile i en slik tid - snakk med hverandre om følelser og tanker. Godt å ha noen der som en kan snakke med.

Dere er i mine tanker i kveld. ;|

Som mange andre her så vet jeg ikke hva jeg skal si i en sånn situasjon, dere får stå sammen og være der for hverandre. Du får bruke oss til "tømme sted" for tankene dine hvis det føles bedre.... Ufattelig trist når slikt skjer.. Nei, jeg vet ikke hva jeg skal si men gir deg en stor,varm og god klem......

 

 

Huff jeg føler med dere.

Det er helt forferdelig å miste noen nære av kreft.

Mistet selv morfaren min for nesten 1 mnd siden. Han døde mens jeg var der, så det har satt dype spor i meg. slet ganske mye den første perioden, men nå går det mye lettere, og jeg ser på det som noe positivt at jeg var der når det skjedde.

Men det som værst når det er like før. Da har de det ikke noe godt, og både den og deg håper på å slippe å lide mer. Det er utrolig vanskelig å se noen du er glad i dø, men man må tenke på de positive tingene. Som at svigermoren din slipper å lide lenger..

Håper det går litt bedre med dere!

 

Klemmer fra meg

Tusen, tusen takk for alle klemmer, jenter. det varmer virkelig. Vi kom akkurat hjem fra sykehuset. Tilstanden er den samme som på ettermiddagen i dag. Vi hadde kontakt med henne noen øyeblikk, men for det meste er det ingen kontakt å få.... Vi reiste hjem for å forsøke å sove litt nå. De ringer fra sh hvis hun blir dårligere i natt. Vi bor bare 10 min unna og har ordent oss med "standby" nattvakt med en av mine venninder som kommer på kort varsel i natt hvis vi skulle ha behov for det. Gode venner er viktige i slike situasjoner altså. Håper gubben får sove i natt......og jeg håper at dette ikke trekker ut så mye mer nå. Alle lider. I sær svigerfar. Det virker nesten som svigermor har fått ro. Ved at hun ikke er bevisst ser det ut til at angsten og redselen for å ikke få leve har forlatt henne.... Uffameien. For en bedrøvelig situasjon vi befinner oss i.

 

 

*snufs* Så utrolig tragisk!

Har hun vært syk lenge? Livet er virkelig urettferdig iblandt! Håper at det snart er over og at det ikke vil dra ut for dere alles del. Sender mange trøsteklemmer over til dere!

Hun fikk konstatert kreft i høst. Og har vørt "synlig" syk siden jul. de site 6-7 ukene har det gått nedover i et vanvittig tempo. 20 år eldre og ca 20 (?) ned (til bare knokler og skinn) på 6-7 uker. Jeg ante ikke at det var mulig.

Tilstanden hennes er tilnærmet uendret fra i går. Vi har vært der i hele dag. Mannen min er der ennå, men kommer straks hjem for å hvile seg litt. Pusten hennes er mer normal i dag og hun er litt mer kontaktbar i perioder. Svigerfar er overlykkelig for at "hun er bedre"....men det er jo bare midlertidig. Forstår jo at han ikke kan tilltate seg å gi opp håpet... Lege sa til oss i dag at det i bestefall var snakk om noen dager til. Jeg håper det går fortere enn det. Hun har ganske vondt nå og er urolig. De har økt morfindoseringen hennes og gir beroligende midler. det har god effet, og mannen min fortalte nettopp at hun sov rolig nå. Tenk om hun kunne få dø slik. Uten kamp og angst. Huff og huff......Hvis det ikke er noen store endringen i morgen skal jeg ta med LIlle på sirkus. Han blir jo fullstendig nedprioritert om dagen. Og han skjønner nok at noe skjer. Er ikke akkurat jublende stemning her for tiden..... Han skulle hatt barneselskap her i dag som vi har avlyst. Heldigvis er han for liten til å etterlyse det... :-((

 

Skal holde dere oppdatert

Annonse

Ja, nå håper jeg dette tar slutt snart. Mannen min og familien hans lider veldig nå. Det hadde vært best om dette tok slutt snart. For alles del. I går på dagen da vi var der spurte svigermor om jeg kunne være hos henne natt til i dag. Da vi kom hjem fra sh på ettermiddagen i går var gubben veldig utafor så jeg tok meg av LIlle. Når han var i seng prøvde jeg å sove litt før jeg skulle tilbake til sh siden jeg hadde vært våken fra 0630, men kverna gikk og jeg oppnådde bare at jeg ble ennå trøttere enn jeg var fra før... Da jeg kom tilbake til sykehuset var det ikke noen kontakt å få med svigermor mer, men jeg mått jo holde løftet mitt om å sitte hos henne i natt så det har jeg gjort. Mens jeg var borte fikk min stakkars mann omganssyke. Så han har feber og har i grunnen sittet på do halve natten og hele dagen i dag med en bøtte foran og dass bak....Det spruter begge veier. Mens junior hyyylte fra senga etter mamme. Stakkars mann. Han er så sliten og deppa at han er helt apatisk her. Resultatet var at jeg resite hjem fra sh klokken 07.00 og stelte Lille og kjørte han i bhg.....og så måtte jeg på jobb. Har jo ansvar for å drive og bemanne en sykehuspost selv også og en del av turnussystemene er det bare meg som har tilgang til. Må sørge for at hjulene går rundt der og. Reiste fra jobb ca kl 1000 og hjem til å være sykepleier for mi spyende mann....stakkars... På toppen av det hele ringte en fjern fetter fra nordnorge til min mann i stad. Gubben orket ikke ta telefonen og jeg hørte på svareren for han etter på. Fetteren sytes dette med min svigermor var så trist. Han son ser henne (og ringer henne) en gang hvert 5 år. Og dette gikk sååå hardt innpå han at han måtte sykmeldes og at gubben min MÅTTE love å ringe tilbake med eng gang da han virkelig trengte en å snakke med og en til å støtte seg igjennom denne tunge tiden!!!! SYYYYYYYYKE fetter!!!! GRRRR. HVis han ringer igjen skal jeg ta telefonen og han skal få så hatten passer! Makan til selvopptatthet! Ikke en gang siden svigermor fikk diagnosen har han ringt noen av dem og spurt hvordan det går med DEM.

 

Nå har jeg sovet et par timer. Det var godt, men jeg tror jeg dåner hvis jeg må være på sykeshuset i natt også.....og det må jeg vel kanskje. Svigerfar skulle ikke være der sa han....og min stakkars mann....han egner seg vel best for senga. Fler av oss er det nok ikke...Nå sutrere jeg noe veldig her. Ikke meg det er synd på, men jeg begynner å bli sliten jeg og og kan jo ikke akkurat klage til gubben min og familien hans som er de eneste jeg ser om dagen - så da tar jeg oppfordringen jeg fikk lenger opp her og klager litt her. Sånn; det var deilig. Nå får jeg dra og hente junior i bhg. Håper han er i godt humør og uten tegn til omgangssyke....

Huff, jeg blir helt lei meg når jeg leser om svigermoren din, Aprilbaby! Bringer opp mange dårlige minner for meg også, men er enig med deg ( og ikke ha evt.dårlig samvittighet for det..) for alles del håper også jeg din svigermor får fred snart. Vet jo selv hvordan det er å gå og vente på den uungåelige beskjeden fra sykehuset. Forferdelig, men samtidig en litt slags lettelse, husker jeg...Man vet iallefall at de får det bedre enn det livet de forlater her...

Ikke rart dere går på felgen alle sammen og blir syke- tærer på kreftene og helsa det dere går gjennom nå. Men ikke glem å ta vare på deg selv opp i all elendigheta! Skjønner jo at du er den eneste som fremdeles klarer å holde det sånn noenlunde gående..

Tenker og føler med dere nå som dere er på sykehuset!

 

Klem

 

 

 

 

 

Skulle så gjerne ha bodd nærmere nå, og passet lille for dere!! Uff... Håper ikke dette varer så mye lenger nå -for dere alles skyld..! Stakkar mannen din som får den grusomme omgangssyken i tillegg oppå alt dette da!! Nei, har tenkt mye på dere nå og kommer til å tenke masse på dere framover!!

 

Stooor klem fra

Her kommer en ny kort oppdatering.Hun er, om mulig ennå dårligere nå. Jeg skjønner ikke at det fortsatt et liv når jeg ser hvor dårlig og borte hun er. Mamma henten til slutt Lille i bhg i går. Vi var på sykehuset til..ca 19.30. Da var det så stabnilt og gubben sååå dårlig at han spøy så det sto etter på wc på rommet hennes :-((( Han hadde ikke sjans til å være der lenger. Da vi kom hjemvar hannesten ikke ved bevisshet. Sjanglet og hang på meg inn døra. Helt hvit og blå på leppene og det svømte i øynene hans. (Han er ikke den son "legger seg" eller klager så da er det ille). Tok tempen har da vi ko inn; 41,4. Og det er ingen skrive feil fra meg; 41,4. La våte håndkler over han og ringte legevakten. Oslo Kommunale Legevakt KOM HJEM til oss på 15 minutter!!!!!! Da hadde vi fått ned tempen noe. Gubben ble nøye undersøkt og målt ...og jeg fikke beskjed om å følge nøye med han, bevissteht og temp.....Stakkars, stakkars mannen min. At det går ann.... Gubben sovnet eller falt fort i "koma" igjen og sov en stund mens mamma og jeg spiste litt: Så ringte telefonen. "Dere må komme. Hun er dårligere". Gubben vil jo være der når hun dør, så med "bare" 40 i feber stablet jeg han i bilen og kjørte tilbake ca 23.00. Sykepleierne der er helt fantastiske og sto klare med seng og spybøtte til gubben. Inne på rommet til svigermor. Hun var betrakelig dårligere enn da vi dro derfra noen timer før. Svigerfar og jeg satt ved senga hennes til ca 03-04. Da var formen den sammen som da vi kom. Stabil dårlig. Da valgte vi å reise hjem igjen. Heldigvis kort vei å kjøre. Jeg var helt gaaal av m,angel på søvn. bar 2-3 timer på 2 døgn....Stupte i seng hjemme kl 04. Kl 06 ringte svigerfar. Da trodde jeg det var slutt. Men han lurte bare på noe om noe kære og noe!! Uff, han er utenfor nå altså...Sovnet igjen og sov til 08. KJørte LIlle i bhg og hjem og sov et par timer til. Nyyydelig. Føler meg uthvilt nå og gubben er betrakelig bedre. Så nå skal vi ned på sykehuset og sende svigerfar hjem en tur. Han er helt utkjørt. Huff. Må skynde meg i dusjen.

 

Hijo; Håper ikke mine åpnehjertige innleg her plager deg. Ikke meningen å trekke frem vonde minner altså *klemmer deg*

 

 

Får frysninger her jeg sitter og vet egentlig ikke hva jeg skal si for ord blir så fattige i slike situasjoner. Har tenkt en hel del på dere og for deres del så håper jeg hun får slippe snart.

 

Lykke til videre. Mange tröste klemmer fra

Det er jo helt forferdelig å lese hva dere går igjenom nå. Godt du holder deg frisk da, og lille. Hadde han kjent oss kunne han gjerne vært hos oss noen dager for å avlaste dere. Jeg tenker på dere hvertfall, det er det minste jeg kan gjøre.

Håper hun får slippe snart, men hun har det vel ikke vondt når hun får masse morfin. Det er dere det er vondt for. Å se et menneske en har kjent som ligger i en seng og bare er skinn og bein, helt ugjenkjennelig, det er tøft.

 

Håper bare dere klarer å ta vare på hverandre i tiden som kommer også. Du kan jo hvertfall trenge litt tid for deg selv og tid til egenpleie etter denne perioden her.

 

Mange klemmer fra

Eg har nesten ikke ord. Det er fælt å lese Aprilbaby - en utrolig påkjenning for dere. Stakar mann din som skulle bli så utrolig syk, slike ting kommer alltid i dårlige tider. Håper hun får fred snart, føler sånn med henne og dere som pårørende. En tøff tid dere går gjennom.

Herremin! Nå er det tredje forsøket på å svare deg her! Denne ganger skal jeg kopiere teksten før jeg lagrer!!

 

Håper virkelig dere slipper å lide mer, det er kanskje ikke sånn man skal håpe på, men når det er vondt for alle parter så gjør man vel det... Og at omgangssyken skulle komme så kraftig på mannen din også, håper han er bra igjen nå så han slipper å ha det mer oppi alt dette.

Jeg må si du er veldig sterk som er det så godt for mann og svigerfamilie, håper du får tatt deg noen "timeout" i blandt å få samle deg litt. det er jo en tung tid for deg også, så jeg håper du har noen å prate med, for det letter litt når en får pratet om det. Hvis ikke så har du jo som sagt oss, og hvis ikke du vil legge ut her så skriv ned tankene dine på ett ark bare for å få det ut....

Det var bra at mamman din kunne ta Lille for deg så du fikk tatt igjen litt søvn, hadde jeg bodd i nærheten skulle jeg mer enn gjerne passet han, men slik er det da desverre ikke....

Jeg har aldri opplevd dødsfall i min familie, så jeg vet ikke hva jeg kan si, men jeg gir deg en god varm klem.... Håper du og Lille har sluppet unna omgangsyken...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...