Gå til innhold

Er gutten min handicappet?


Anbefalte innlegg

Har en gutt på 2 år, som har problemer med øynene. Da han ble født fikk han diagnosen blind/veldig svaksynt. Heldigvis, og til legenes store overraskelse så ha synet kommet gradvis.

Vi var nettopp inn til undersøkelse nå, og legen kunne fortelle at gutten vår har en medfødt defekt på begge øynene. Han har ikke fargepigment og så er det noe galt med hornhinnen. Han skal inn igjen på barneklinikken for flere undersøkelser, og han skal nå få briller pga. at han er blitt veldig langsynt og derfor har begynt å sjele. I tillegg har han problemer med lys, sånn at han er ganske avhengig av solbriller.

 

Vi har aldri tenkt på dette som noe problem. Han fungerer som andre barn, og vi tenker aldri over at han har noen problemer med øynene. Skal vi ut så tar vi fram solbrillene og tar de på, ferdig med det.

Problemet er vel heller at jeg føler at alle de andre rundt oss gjør dette til et problem. Og i går var det en arbeidskollega av meg som sa "stakkars gutt som har et handicap"

Jeg ble neste sint....handicap? Gutten min har vel for pokker ikke noe handicap! Han har et synsproblem, men er vel ikke handicappa for det. Han er født sånn, og vet ikke av noe annet! Han fungerer som alle andre barn, det eneste er at han trenger briller og er avhengig av solbriller!

 

Er han da handicappa og er det synd i ham? Hva mener dere? La dette inn på skravle også, men vil gjerne høre meningen til dere her inne også.

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8957151-er-gutten-min-handicappet/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis han og de nærmeste omgivelsene hans ikke tenker på han som handicappet, så blir han ikke det. Barn som blir behandlet som "stakkars deg" tror jeg blir mer avhengige av andre mens de som blir behandlet som alle andre, tror og mener jeg blir mer selvstendige og ikke tenker over sine problemer. Sånn har ihvertfall jeg tenkt å behandle min gutt som har en funksjonshemning. Ikke noe stakkars deg og prøve sjøl først før en ber om hjelp. Tror ikke at en oppnår noe positivt ved å synes synd på barna sine, funksjonshemning eller ikke.

Bare fortsett som du stevner du!!

  • 4 uker senere...

Jeg vil si han har en funksjonshemming. MEN...for meg betyr ikke det ordet noe negativt og at det er mer synd i ham. Det er bare et ord. Jeg er selv funksjonshemmet og har en sønn som er det, men det er ikke synd i oss. Vi har bare noe som ikke fungerer "helt normalt" (som f.eks synet)

 

Problemet er at det er så mange fordommer og negativitet som følger med ordene handicap og funksjonshemmet.

 

 

Synes ikke du skal henge deg opp i ordet så mye, det betyr ingenting i dagliglivet. Ta meg f.eks...jeg har synshemming og nedsatt funksjon i fingrene, men det er ikke synd i meg for dette er "normalt" for meg, jeg har ikke prøvd noe annet.

 

Det er vankelig å forklare, men jeg håper du forstår litt hva jeg mener.

Det er absolutt et handicap å ha en synshemning, men du trenger jo ikke å legge fokuset på det sånn i det daglige.

Det du burde var å melde deg inn i assistanse, synshemmede barns forening og Norges Blindeforbund.

 

Du må være åpen for at gutten din kan trenge ekstra hjelp og støtte, han trenger å møte andre som også har nedsatt syn, det er viktig for identitesutviklingen.

 

Vær åpen for hans spørsmål og undringer. Ikke gi han større utfordringer enn han kan greie.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...