Gå til innhold

Klarer ikke slappe helt av..(samme som gravide slitere)


tintus

Anbefalte innlegg

Er i dag 10+5. Har vært på UL tre ganger, senest i starten av denne måneden. Alt har vært kjempebra med babyen, hjertet slår som det skal og den vokser i det tempoet den skal. Jeg er kjempekvalm, ømme pupper og "alle andre" symptom. Men likevel så klarer jeg ikke å slappe av og tenkte at dette vil gå bra.

Vi har flere prøverørsforsøk bak oss og jeg har mistet 3 ganger før (rundt uke 4-6 hver gang). Igjen har jeg ringt til gynekologen min for å få en UL. Mannen min synes nok jeg er noe stressa, og jeg tror kanskje at gynekologen synes jeg noe hysterisk... Men jeg klarer ikke tro at dette skal gå bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg personlig synes at slitere burde få bedre oppfølging rent psykisk pga dere har vært igjennom mye mer enn andre som ikke har opplevd å miste eller jobebr for å bli gravid.

 

Men, om du bestemmer deg for at nok er nok, og at heretter skal du bare nyte det, så er det du selv som er herre over det=)))

 

Det går mest sannsynlig bra, og da er det kjedelig å tenke tilbake til denne tiden med sorg, nyt det heller. Du har fått det til!!!

 

klem fra meg=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tintus. Tror jeg skjønner litt hvordan du har det. Er selv en sliter, etter å ha holdt på i 2 år. Har aldri mistet, men ble bare ikke gravid etter alt mulig av undersøkelser.... Vet ikke hvor mange ganger jeg har trodd jeg har vært gravid, men så kommer den jævla mensen hver gang. Når det først skjedde - at det blå krysset kom - gikk det nesten rundt for meg. Jeg gråt og gråt og var helt sjokka. Er utrolig glad for at jeg har blitt gravid, men har hatt noen nedturer hvor jeg har vært sikker på at det kommer til å gå galt. Kan liksom ikke fatte at jeg faktisk er så heldig at jeg skal få et barn til (har en sønn på 6 år) Var hos gyn på tirsdag og fikk se at hjertet slo (er 7+2 i dag) Allikevel kjenner jeg et lite stikk innimellom om at kanskje legen så feil...Skal tilbake 2. mai. Merker at jeg ikke helt tør å slippe meg helt løs og glede meg over dette. Utrolig slitsomt, men prøver å overbevise meg om at det mest sannsynlig går bra! Hadde en liten blødning helga før påske. Var da sikker på at alt håp var ute. Og når jeg i tillegg hadde en dag i påsken uten kvalme og puppa var ikke ømme en gang. Da var jeg sikker på MA. Men alt står bra til.

Håper du klarer å glede deg snart. Vi går en fantastisk tid i møte. Hadde jo vært trist å gå glipp av det fordi man bare var bekymret. LYKKE TIL :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...