Klarer ikke slappe helt av...

[tintus]

Er i dag 10+5. Har vært på UL tre ganger, senest i starten av denne måneden. Alt har vært kjempebra med babyen, hjertet slår som det skal og den vokser i det tempoet den skal. Jeg er kjempekvalm, ømme pupper og "alle andre" symptom. Men likevel så klarer jeg ikke å slappe av og tenkte at dette vil gå bra.

Vi har flere prøverørsforsøk bak oss og jeg har mistet 3 ganger før (rundt uke 4-6 hver gang). Igjen har jeg ringt til gynekologen min for å få en UL. Mannen min synes nok jeg er noe stressa, og jeg tror kanskje at gynekologen synes jeg noe hysterisk... Men jeg klarer ikke tro at dette skal gå bra...

[elly belly]

Hei

 

Kjenner meg igjen veldig i det du skriver. Jeg var også på 3 ul før 12. uke og jeg ble beroliget akkurat der og da. Men ca. 3 dager etter kom den ekle følelsen snikende igjen. Jeg har mistet to ganger og begge gangene var før 10. uke.

 

For meg var 12 ukers stadiet en milepæl siden tiden før er den mest risikofylte tiden i svangerskapet. Det har gradvis blitt bedre etter det og etter 18 ukers ul har jeg begynt å slappe av enda mer og tør nå å planlegge fremover. Det var også utrolig godt å kjenne spark for første gang og nå kjenner jeg liv i magen hver dag.

 

Jeg håper du klarer å slå deg til ro med at du har kommet såpass langt og at det hittil ikke er noe tegn til at det skal gå galt med spiren din denne gang. Har man først sett hjerte banke er risikoen for spontanabort eller ma vesentlig mindre. Det er viktig å nyte svangerskapet fordi tiden går fort og vi må ikke la den herligste tiden i livet vårt gå fra oss. Jeg håper du finner roen snart.

 

Lykke til. )

[Mia_I]

Jeg pusta også veldig letta ut etter uke 12 - var temmelig anspent frem til det. Prøvde da å tenke at det "sikkert går bra", slik legen hadde sagt at det var stor sannsynlighet for etter at vi hadde sett hjertet banke... men ikke så lett å legge bekymrignene bak seg.

 

Selv nå, i uke 34, får jeg innimellom litt nervøse tanker... Man vet jo liksom aldri. Men - prøver å tenke at så lenger jeg lever sunt, går på kontroller og følger med på at det er liv så går det sansynligvis fint. Og gjør det ikke det, er det jo fint lite man kan gjøre med det...

 

Håper du klarer å nyte graviditeten! Er jo synd hvis man skal ødelegge noe av den fine tiden som endelig er der, med å være engstelig.