Så sprakk nyheten.....

[nicco]

Hittil har bare de aller nærmeste og et par til fått vite om nyheten. Jeg er ikke sur for at nyheten nå når alle for jeg er jo 23 uker, men.......måten det skjer på.

 

Må jo tilføye, at jeg bor på et lite sted, og vi jobber her også. Jeg ga klarsignal til ungene, at etter påske så kunne de fortelle det på skolen, og det gledet de seg masse til.

 

Jeg har ei god venninne som fikk vite det for noen uker siden, og hun skrev melding til meg i går kveld. Hun satt da på "klubb" med noen andre(unnskyld ordbruken!) skravlekjærringer, og de hadde fått vite via ungene på skolen at vi skulle ha en til, og nå ville de høre med henne om det stemte. Hun som spurte jobber vi også sammen med, og hun kunne fortelle at det hadde vært tema på jobben fordi sjefen vår, som jeg ikke har noe godt forhold til fra før, hadde sett bilen vår til salgs pga familieforøkelse!! At sjefen min som er mann kan sette seg ned å diskutere slikt med ansatte sier vel en del om han....

 

Det som er ennå mer komisk, er at mannen min traff denne dama i barnehagen i går, og hun spurte ikke han om det stemte at vi skulle ha fler. Han var også på jobb i natt, og traff henne på jobben i dagmorges, uten at han ble spurt eller gratulert(som kanskje ville vært naturlig, eller?)(vi jobber altså på samme sted......) Hun satt da hele tiden å sendte meldinger, sa han, og fortalte at hun hadde hatt klubb i går, så da vet jeg jo resten.

 

Det irriterer meg desverre noe helt forferdelig at det er slik, kan ikke noe for det. Har vært sykemeldt i 6 mnd pga prolaps, og ingen har spurt om formen min eller planer fremover, men nå gløder vel telefonene i alle hjem.....og ingen har skam nok til å ringe hit å gratulere, eller spørre OSS om det stemmer.

 

Men det som er ennå verre, er at naboen vår forsnakket seg for noen uker siden, og det viser seg at han har fått vite det gjennom svigerinna si som jobber på trygdekontoret, mao noen som har brutt taushetsplikten sin, det er mye verre.

 

Vi er så glade for det som skal skje, men har har så store problemer med å gå med løftet hode og vise hvor stolte vi er...noen som har noen gode tips ......har mest lyst til å mure meg inne akkurat nå.

[Gjest]

Hei nicco!

Må si jeg er sjokkert over denne bygdesladderen. Kanskje spesielt den siste, om naboen som har fått vite det av svigerinna. Brudd på taushetspliken er alvorlig.

 

Vet ikke helt hva jeg skal si. Kommer selv i fra et lite sted og vet hva bygdesladder er. Bor i en by nå, men hver gang jeg kommer hjem i ferier er det store temaet blandt folk hvem som er gravide, hvem som er skilt...osv. J har sagt i fra til venner og bekjente at dette gidder j ikke å diskutere for det er bare spekulasjoner.. Det eneste som hjelper er vel bare å gi hint om at slikt prat er uinteressant...

 

Hadde j vært i din situasjon tror je at j ville tatt det opp med sjefen din! På en måte har også han brutt taushetsplikten siden han er din sjef. Si at du har hørt fra andre at han har diskutert deg bak din rygg og at du opplever det som ubehagelig. Dette må han tåle å høre når du har måttet tåle sladder. J tror ikke du skal være redd for å ta det opp med han. Gjør det på tomannshånd når du vet han har god tid. Snakk rolig og bestemt. J vet dette er vanskelig. Men kanskje du vil angre om du ikke gjør det. Hadde en sjef oppført seg slik i en by hadde ikke dette vært akseptert!! Det holder ikke at din sjef er fra et lite sted der alle kjenner alle, han har taushetsplikt!

 

Merker j blir litt sint av dette! Bygdesladder er noe dritt. Men tenk som så; de er bare missunnelige!! Så innerst inne beunderer de deg! så gå med hevet hode!

Lykke til! Skal tenke på deg!

[dimoren]

Jeg må bare bryte litt inn. Først og fremst - gratulerer så mye med graviditeten, Nicco. Jeg husker deg fra "over 35..". Selv hører jeg ikke til her lenger, men måtte bare kikke innom.

 

Dersom du på en eller annen måte kan dokumentere at denne NAV-ansatte har brutt taushetsplikten sin, så må dette tas videre! Jeg jobber selv innenfor NAVsystemet, og vet hvor mye enkelte kjerringer slarver! Dette må vi til livs, og da må de som rammes gi klar beskjed videre i systemet. Dette skal ikke skje! For meg som ansatt i det samme systemet er det pinlig å lese slike ting. Det er altfor mange damer og menn som aldri burde ha jobbet med mennesker på denne måten. Og det er altfor mange som glemmer at det finnes taushetsplikt, og at det faktisk finnes straffebestemmelser for å bryte denne.

 

Ta det videre!

 

Ha en flott graviditet videre.

[nybaby09]

Hei nicco.

Henger meg bare på de andre her og er sjokkert!! Bygdetrollet er jammen stort i Norge. Så ta det videre og hev hodet, en graviditet er jo noe positivt og ikke krimminellt!!

 

Trøsteklem til deg.

[chianti70]

Hei, nicco! Forstår at du er frustrert, men husk som hun sier over her at de bare er misunnelige. Dessuten er sånt bygdesladder bare interessant til det er noe nytt å snakke om. De har vel lite å gjøre da og lite å snakke om. Kanskje ikke så spennende liv selv, så de må snakke om andres? Nei, hev deg over det - dette er du altså for god til! Men en liten markering av brudd på taushetsplikten er vel på sin plass. Og jammen godt du er gravid da! Her hvor jeg bor hadde en jente på vår alder lagt på seg og jammen var det ikke en del gamle gubber som gikk rundt å sa at hun var kommet mye lenger på vei enn meg (snart 16 uker). Folk prater og prater - stakkars med sine tomme liv. Prøv å glemme det så fort som mulig og gled deg over mirakelet i magen.

 

Klem fra

[~Vimsemor~]

Er det mulig? Blir helt sjokkert! Du snakker om å ha fokus på feil saker. Håper du klarer å heve deg over den slags oppførsel og tenke på at den som synes en liten baby som skal komme til verden i en annen familie er verdens saftigste nyhet, må ha et utrolig lite liv selv.

 

Ellers er jo brudd på profesjonell taushetsplikt helt forkastelig. Jeg har også taushetsplikt i min jobb. Hos oss er brudd oppsigelsesgrunn.

 

Ønsker deg lykke til, og gled dere over hverandre!

[nicco]

Takker for oppmuntrende ord, jenter, i dag trenger jeg det virkelig. Litt dumt å henge seg opp i, litt lite problem i forhold til mye annet.....og jeg har gruet meg til denne dagen lenge. Har til og med pratet med legen min om det. Sist jeg var gravid fikk jeg nemlig en del komentarer via omveier som såret enormt. Bl.a. lurte folk på om vi oppdaget graviditeten for seint til å ta abort! Av en nabogutt fikk jeg vite at folk på min alder ble besteforeldre, ikke foreldre, og det hadde 7-åringen i alle fall ikke fra eget bryst. Når man er syk(prolaps) og generelt dårlig form, så tåler i alle fall jeg mindre av slike ting.

 

Jeg er også utolig skuffet, men ikke overrasket, over at sjefen min, som sitter som seksjonsleder, kan sette seg ned sammen med skravlekjerringer å diskutere om jeg er gravid eller ikke. Han hadde sett at vi averterte bilen pga familieforøkelse, men for alt han visste så kunne dette vært et salgstriks fra vår side. Han burde jo ha sjekket det med oss før han gikk videre med det i alle fall.

 

Saken med tygdekontoret blir nok stående, selv om jeg vet det har skjedd før. Hun har stor familie her, og jeg ville garantert blitt frosset ut av bygda hvis jeg fikk henne oppsagt. Synd å si det, men slik er det nok. Jeg har også taushetsplikt i forhold til jobben, og jeg vet også om de som der heller ikke er så nøye. Jeg jobber i psykiatrien, og vi har pasienter fra bygda også, og du må virkelig være profesjonell for å takle slike ting, men det får vi nå godt betalt for også. En kollega sa en gang til meg at det var så vansklig. Jeg svarte da, at du har betalt for å gjøre en vanskelig jobb. Synes selv det er greit når folk kommer å spør om den eller den, for du kan alltid gjemme deg bak at du har taushetsplikt. Trenger ikke å svare hverken ja eller nei. Det er verre når

du har skolekamerater til ungene,hvor en av foreldrene er innlagt, og du vet alt om foreldrene.....og forhold hjemme.

 

Uff, dette har virkelig fått meg i dårlig humør i dag. Mannen min skal jobbe i helga, og jeg tenkte jeg skulle lage en klapp som han kan henge opp på personalrommet: "Ja, vi skal ha barn igjen!! Bare spør OSS hvis det er noe du lurer på!"Jeg kommer garantert til å snakke med sjefen min også, han har gjort overtramp før, og tror ikke jeg får vite om det. Men jeg tror ikke jeg skal ta det fredag den13.!!!!

 

Så får vi bare fortsette å glede oss over miraklene våre vi som er så heldige!!

 

 

 

 

[Ma-i]

Kjære nicco,

 

Så hyggelig for barna da at de kunne si det, så stolte og glade som de er.

Tenk på det du, og hev deg over trollekjerringer og gubber.

 

Hele familien glleder seg sammen, og det vil jo disse surpompene få meg seg ganske raskt med slike glade unger som derehar.

 

Syns absolutt du skal gå videre med hu trygdedama også, er jo bare å sende inn en klage, det har de også taushetsplikt om, hun blir nok ikke sparket, men kansje en repimande og beskjed om hva taushetsplikt er.

 

Men nå er det vår og livet gror både ute og inne, gled dere sammen og hev hodet.

 

La barna løpe ut å fortelle hvor gladedere er, så får nok disse kjeringene snat dårlig samvittighet også, tilpass for dem.

Smil og vær blid of kos deg med magen og resten av familien.

 

god helg

[trollet66]

Det er ganske sjokkerende hvordan folk kan fare med sladder på den måten.....

Bor selv i ei mindre bygd, men jobber og har vennene i en litt større by 20 minutters kjøring herfra. Har selv utelukkende fått positive kommentarer. Blir sogar passet på ¨av alle¨ så jeg ikke tar i for mye

 

Håper det går seg faskt til og at du klarer å ikke la det gå for mye inn under huden på deg!!!!

 

Ha en flott helg, og nyte godværet hvis du også er velsignet med det der du bor. Tenk på at ungene dine er stolte og gleder seg, det er jo de som teller når alt kommer til alt!

[Wench]

Hei. Jeg vet akkurat hvor forbanna du er akkurat nå. På jobben min var det ei som selvfølgelig fikk snusen i at jeg er gravid. Jeg snakket med henne og ba om ikke hun kunne holde dette for seg selv til jeg hadde fått sagt det selv. Jeg sa til henne at jeg ville vente til jeg var 12 uker på vei fordi jeg har mistet før, og det er ikke så arti å må fortelle alle at det gikk galt igjen. Neida, hun skulle ikke si noe. Jeg valgte å fortelle det til sjefen, for jeg ble litt redd for at hun skulle forsnakke seg. Etterpå så har jeg vært sykemld. pga kvalme. Fikk tlf. fra ei anna på jobben som også vet det og da fortalte hun at det var kommet ut gitt. Jeg er 10 uker nå. Skal tilbake på jobb på onsdag, og da har jeg tenkt å si fra til henne hva jeg mener. Gamle slarvkjerringer er noe dritt!!!!

[nicco]

Takker igjen for støtte og gode ord fra dere, jenter. Og til deg Wench så vet jeg hva du mener. Forrige gang måtte jeg fortelle det til ungene når jeg var 8 uker på vei fordi folk begynte å snakke. Ville ikke at ungene skulle få vite det av noen andre. Grunnen til pratingen var at jeg ble sykemeldt pga kvalme. Nå var jeg "heldig" sånn sett, for jeg hadde prolaps i ryggen og ble sykemeldt før jeg ble gravid. Men jeg hører at de allerede er i tvil om det er riktig, de tror altså at jeg har oppgitt feil grunn på jobben....Sånn sett er jeg fornøyd nå, siden jeg er 23 uker før de fikk vite noe. Men ungene fikk heller ikke vite noe før etter ul ved 18 uker, og det er jo for å beskytte dem hvis noe går galt at vi har valgt å vente. Jeg ønsker heller ikke at alle skal vite at jeg er 6 uker på vei, og så går det kanskje galt uka etter....Mange som har brent seg på det.

 

Hovedgrunnen til at folk har problemer med vårt svangerskap er nok først og fremst at vi venter nr.6, og så selvfølgelig min alder, 43. Det gir rom for litt flere meninger enn om jeg hadde vært 25 og ventet nr.1.

[*Maggi*]

Hei Nicco.

Bygdedyret er på ferde her, ser jeg! Jeg bor i Oslo, og er ikke utsatt for det samme som deg, men jeg har vokst opp på et et mindre sted litt nord for midten av samme fylke som deg, så jeg vet hvordan bygdedyret kan oppføre seg!

Du må bare prøve å heve deg over det, og gi barn (som han 7-åringen som hadde hørt at alle over 40 ble besteforeldre - ikke foreldre) et ordentlig svar om at det er nok ikke alltid slik - at det ikke er noe i veien for å bli foreldre når man er rundt 40 heller.... Det vil forhåpentligvis gi gutten et litt videre perspektiv enn det hans foreldre klarer å gi ham......

 

Ellers så kan jeg jo også fortelle deg at man ikke nødvendigvis er helt forskånet fra slike fordommer når man bor i "storbyen" heller.....: jeg har en datter på 3,5 år, er selv nå 40 (har også en liten en på 3 uker).

I fjor sommer måtte jeg tilbake på jobb en tur på kvelden, og tok datteren min med meg. Jeg traff en kollega (som ikke kjenner meg godt, vel og merke) som kom med stjerne-kommentaren til datteren min; "nei, men er du med bestemor på jobb du da??"

Jeg ble nærmest målløs, men der og da begynte jeg nesten å le. Deretter ble jeg rimelig forbannet... Syntes hele situasjonen ble rimelig dum!

Ja ja, det er mange her i landet som hadde hatt behov for litt videre perspektiv på det ene og det andre - mitt råd er; hev deg over det og gled deg over babyen som kommer!

 

[mamamimmi]

Hei Nicco,

Först vill jeg gratulere deg til 23 ukers graviditet! Da er det ikke så langt igjen.

Sen kan jeg bare beklage, det er så dumt med sånn prating, og så mye vondt det kan gjöre. Når du kjenner personer som kan knipe igjen og som du kann stole på, da vurderer du dem virkelig. For dessvaerre er det mer allminnelig at folk snakker. Også jeg synes det er skremmende at vi med taushetsplikt snakker. Også i min jobb finnes enkelte som ikke riktig skjönner grensene. Jeg synes så synd på deg. Du har nok med de plager du haft, og jeg förstår den ubehagelige fölelsen når omgivelsen snakker rundt, i steden for å komme direkte til deg.

Jeg fortalte det på jobben allarede i uke 8, da jeg ikke önsket vaere på labb med lösningsmiddelarbeid.Jeg sa det til avdelingsleder som spurte hvis jeg informert personalsjefen. Jeg fortalte at jeg sökt sjefen mange ganger den dagen, og at jeg raskest mulig ville snakke med henne. Når jeg til slutt traff henne visste hun allarede det hele.Jeg ble skuffet, og det fortalte jeg. Da ble avdelingsleder så fortvilet at hun gråt, og så alvarlig var det da ikke. Men dette med förtrolighet, aerlighet i kontakter er veldig viktig.

Nå önkser jeg deg en fantastisk söndag med sol og glede.

Klem

 

[nicco]

Uff, nå har det gått noen dager, og jeg er over det værste sinnet. Men jeg har begynt å bli "folkesky". Lovet meg selv at hvis jeg ble gravid igjen, så skulle jeg vise det, og være stolt, men så skjer det motsatte. Viser meg nå nesten ikke ute: mannen min henter og bringer i skole og barnehage, han handler og jeg har meldt avbud til 2 foreldremøter. Uff, blir så sint på meg selv.

[Gjest]

Opp med hodet!

Jeg synes du er kjempetapper.

Gi deg selv litt tid til aa komme over det hele

og ikke vaer sint paa deg selv, er du snill.

Du vet jo sikkert alt om aa vaere hormonell og saarbar under svangerskapet, saa ikke glem det naa og vaer storsinnet mot deg selv!

Her handler det ikke om aa vaere "flink", men om aa finne tilbake til en likevekt og lykkefölelse som allerede var tilstede, men som forsvant under omstendigheter som kunne ta pusten fra noen og enhver!

 

Jeg venter nummer to, med en spontanabort imellom, jeg er 42 aar i mai og helt innstilt paa aa möte reaksjoner som at folk tror jeg er Alberts bestemor naar han begynner paa skolen.

Jeg ligger i kontraktsforhandlinger med arbeidsgiveren min for neste sesong, og jeg opplever det som veldig belastende ikke aa kunne informere noen, i tilfelle det skulle komme ut, samtidig som det föles uaerlig ikke aa informere sjefen. Men jeg vet jo ikke om vi faar beholde lille My denne gangen, og da vet du jo hvordan det er.

Hvis lille My maa gaa, vil jeg jo gjerne ha jobben fra hösten av,

og hvis ikke er jeg verdilös for sjefen min, for da kan jeg ikke vaere fullt tilstede gjennom en hel produksjon engang, og da faar teateret problemer med aa finne en erstatning. Jeg maa pröve aa finne ut hvilke rettigheter jeg har i Österrike hvis jeg staar uten stilling.

Mange vet at vi gjerne vil ha flere, men det var litt ubehagelig aa komme paa jobb etter paaske, bemerke lett henslengt at jeg har spist saa enormt i paaskeuka, og naa passer kostymet bare akkurat (jeg er sanger) og saa bli "spikret" av en kollega: Aha, gikk det i boks med en gang? Er du gravid? Saa maatte jeg lyve, da. Det liker jeg ikke.

Dessuten vil jeg saa gjerne dele det!!!

Men mange jenter i mitt yrke er barnlöse,

og ofte angrer de paa det valget naar de blir eldre.

Jeg er saa glad for aa ha en mann som er

med paa eventyret FAMILIE!

 

Det ser det ut som om du har ogsaa, paa alle vis.

Saa heldige vi er.

Jeg skulle gjerne hatt mange barn, men for oss er det nok for sent.

En er kjempefint, og hvis lille My holder ut, har vi to og er verdens lykkeligste - ved siden av alle andre verdens lykkeligste, da.

 

Jeg önsker deg og hele familien din all mulig lykke og at dere finner tilbake til likevekten og kan nyte svangerskapet videre!

Hjertelig hilsen