Blir kvalm av kjæresten min:(

[Skurvelurven]

Etter å ha slitt meg kvalme og oppkast i 6 uker, har jeg begynt å gjøre meg opp mine tanker og teorier. Har prøvd alt av kjerringråd, men det som har virket best for meg er å dra vekk fra hjemmet mitt.

Jeg blir rett og slett kjempedårlig når kjæresten er i nærheten. I stad snakket meg med han på telefonen og ble kjempekvalm med en gang. Aner ikke hvorfor det er sånn, men jeg kaster opp med en gang han kommer hjem jobb. Det er ikke fordi jeg får sympati, for han orker ikke å være i samme rom som meg når jeg spyr, og jeg aner virkelig ikke hvorfor det er sånn.

Var en uke hos mamma og pappa for litt siden, og da holdt jeg på maten hele uka. Når typen hentet meg spydde jeg etter 200 meter i bilen.

Har lest at mange blir kvalmere nær partneren fordi de vet at han er "skyld" i kvalmen, men jeg er jo bare kjempeglad for at jeg er gravid.

Det hele er litt rart. Noen andre som også har det sånn?

[inakvad]

Litt vittig da... Har ingen erfaring med akuratt dette, men jeg kan skrive under på at det med kvalme er veldig psykisk...sist jeg var gravid var imsdal (vann) som et brekkmiddel for meg. Dette førte til at jeg ikke klarte å se en imsdal-flaske uten å kaste opp.

[Serial mom]

Kanskje det er barberskummet,parfymen,svetten eller bare rett og slett måten han lukter på som gjør deg kvalm?

 

Er også veldig kvalm,det eneste som hjelper for meg er å være stappmett:-( Hurra:-(

Er nok mye psykisk også ja,tanken på enkelte ting kan virkelig få fart på magenvrenginga,bah!

 

Eneste trøsten er vel at det som regel gir seg etter uke 12,inntil da må vi nok bare holde ut og gjøre det beste ut av det....

 

God bedring!

[Tinden ruger på nytt gull]

hehe - hadde det på samme måten, ja. Var sykemeldt pga ekstrem svangerskapskvalme, men hadde enkelte gode dager der jeg kun spydde en gang om morgenen. Helt til mannen min kom hjem. I det jeg så han, var det bare å springe på do og spy. Aner ikke om det var tanken på han, lukta av, eller bare det at det ble lyd og bevegelse i rommet (kunne også finne på å spy av ting på tv, f. eks en actionscene med lyd og mange brå bevegelser). Likte godt lukta av parfymen hans, og gikk gjerne med hans gensere eller lå i hans halvdel av senga, så det kan det ikke ha vært.

 

Heldigvis ble akkurat den delen bedre da, så nå tåler jeg han greit til vanlig. Men det er ikke snakk om kos og kyss hvis han har spist noe annet enn meg, spesielt løk, hvitløk, krydder og kjøtt, da orker jeg ikke ånden hans. Er 22+4 i dag, og har gitt opp at kvalmen skal forsvinne helt. Har vendt meg til det, og fungerer greit i hverdagen så lenge jeg slipper å anstrenge meg

[Mamsen&2Gull]

Hehe, huff. Jeg vet hvordan det er. I mitt første svangersakp tålte jeg ikke min samboers parfyme, hans kroppslukt, lukten av håret hans. Han fikk ikke drikke øl, spise løk/hvitløk, og bruke bare dusjsåpe/shampo som jeg hadde valgt ut. En gang han kysset meg, sprang jeg rett på do for å kaste opp. Jeg sa det ikke var hans feil, men tror jeg løy litt der. Stakkars fyr. Og til slutt ble lukta i leiligheten vår helt pyton. Var kjempe glad da vi flyttet derrifra. Var kvalm i helt til den dagen jeg ble sendt på sykehuset.

 

Nå er jeg gravid igjen, kvalmen har kommet, men har ennå ikke fått motby for kjæresten min. Og jeg håper jeg slipper det. Og jeg håper at kvalmen gir seg tidligere denne gangen. Men som dere sier så tror jeg nok at det er litt psykisk. Men ikke alt. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke er på jobb, har dårlig samvittighet ovenfor sønnen min. Og huset vårt, det ser ikke ut. Huff....

[-Ma78-]

Ja, jeg kan love deg at jeg har vært og er fremdeles kvalm av min kjæreste. Er i uke 10 nå og de siste to ukene har jeg vært så kvalm når han har kommet inn i huset at jeg trodde en periode at jeg måtte gjøre det slutt pga at han luktet så jævlig dårlig. Skjønte ingenting for jeg har ikke kjent det på den måten før,han dusjer 2 ganger om dagen til vanlig, men når jeg tenkte meg litt om husket jeg at jeg har kjent samme lukt 2 ggr før og det var rett før mensen. Sykt hvor mye hormonene har å si. Det er kroppslukten hans jeg ikke kan fordra, og ånden hans selv om han nettopp har pusset tennene. Jeg synes kjempe synd på han fordi han er verdens snilleste men jeg blir i dårlig humør av å være kvalm så da prøver jeg bare å unngå han sånn at han ikke skal bli såret for at jeg sier at det lukter av han, for det er ikke en fin ting å si!! Men det er heldigvis på vei å gi seg nå, så da håper jeg på bedre tider..........

[Anonym bruker]

Det der kjenner jeg igjen! Ble en periode fysisk kvalm av kjæresten + leiligheten vår. Det var liksom det eneste som trigget kvalmen hos meg, og jeg er veldig sikker på at det ikke var psykisk. Veldig rart. Gikk heldigvis over etterhvert (er i uke 24, snek meg inn her for å titte litt).