Vet ikke hva dere andre foreldre til barn med denne diagnosen synes om dette,men jeg ble faktisk veldig opprørt og lei meg.

[Northernlights]

http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=150215

 

Er det virkelig sånn at folk som jobber med dette, ikke klarer å skilne psykisk utviklingshemning og ADHD?

 

Dessuten er dette bare enda et utsagn som "stempler" barna våre for omverdnen.

 

Mulig jeg er overfølsom, så jeg ville spørre dere andre hvilken "reaksjon" du sitter igjen med etter denne artikkelen.

 

[Joikaboll@]

Det er fortsatt dårlig kunnskaper rundt omkring de ulike diagnoser, og dog spesielt ADHD vil jeg påstå. Jeg har faktisk opplevd barn med ADHD diagnose som jeg selv har reagert på har denne diagnosen.

 

Jeg bøyer meg i støvet for Børge Holden, han er et dyktig menneske og som virkelig veit hva han prater om. Håper han og kollegene snart klarer å skille barn med ADHD og psykisk utviklingshemmning.

For alle parters skyld.

 

Min ADHD gutt har tante som ser på han som psykisk utviklingshemmet pga ADHD diagnosen, men jeg ser på det som lite kunnskap.

 

Ikke vær lei deg du, når du reagerer på dette er det et tegn på at du har mer kunnskap en enkelte fagfolk har ;o)

[Anonym bruker]

Gutten min fyller snart 9. Han skjemmes allerede av diagnosen sin. Han ble sint på meg engang jeg sa han hadde adhd foran noen han kjenner. Han snakker ikke om det "offentlig" selv, og det er nok helt sikkert fordi han allerede føler seg "merket".

Jeg prøver å respektere han,så jeg har ikke gjort det igjen. Men jeg har snakket med han om at dette ikke er noe han trenger å være redd for å snakke om,og at han ikke er "syk" i hodet sitt fordi om han har disse problemene.

Jeg har også sagt at han kan kanskje fint klare seg uten medisiner når han blir eldre,og klarer å leve med symptomene bedre.

 

Synes det er så trist at det er sånn at "folk" ser på dem som det du beskriver tanta til gutten din gjør.

 

Neste gang vi drar til psykologen skal jeg spørre han om han tror gutten min har tourettes syndrome også. For jeg har nemlig en sterk mistanke om det, og den blir ikke mindre med tiden.

Ticks hver eneste dag..og kremting og harking hele tiden. Tror ikke lengre det er sidevirkninger av medisinen.

 

Skulle ønske han fikk enda mer hjelp på skolen med mattematikken,men de sa han får hjelp 10 minutters tid ca 3 ganger i uka alene med en hjelpelærer,og at det var "nok". Det er IKKE nok med 3o minutter ekstrahjelp i uka for han.

Jeg sliter enormt med han når han er hos meg,og strever med matten. Noen regnestykker tar han utrolig lett. Sjokkert over hvor enkelt han tar ting jeg tror han kommer til streve med. Mens ting jeg mener er enkle,de kan han sitte å gjette vilt svaret!

 

Uansett..folk i dagens samfunn bør begynne å få litt mere nyansert forhold til barn som er "annerledes", og ikke sette dem i båser.

Jeg vil at gutten min skal ha en så normal oppvekst som mulig.

 

 

NL

 

 

[Joikaboll@]

Forstår deg veldig godt, det er jo ikke slik det skal være. Men det må jo være at folk er for lite opplyst og mye skyldes nok hva adhd en gang var. Mye har jo skjedd på bare 20 år, og adhd er et større begrep enn hva mbd innebar.

Så mange er nok gammelmodige å ser på folk med adhd som psykisk utviklingshemmet fordi dem er sneversynte, uinformert og ute av fatning til å skille det som var og det som er.

Jeg syntes nesten synd i disse menneskene.

 

For det er ikke til å legge under en stol at før i tida var man psykisk utviklingshemmet om en hadde diagnose mbd.

Men det var den gang da og ikke nå. (Nok et begrep mange ikke klarer å skille ;o)

 

Og gutten din får alt for lite hjelp på skolen, det er jeg sikker på. Her har vi ikke kommet så langt enda, men jeg jobber med saken.

 

Kanskje en ide og jobbe litt med gutten din når det gjelder at han skjemmes av sin diagnose. Det er ingenting å skamme seg over. Ingen er vi like, med eller uten diagnose.

Noen er sjenerte, noen er naturlig frekke, andre er late, noen er tvert igjennom onde, noen er unaturlig snille, og noen har adhd.

 

Gutten din er uniq, og diagnosen har han ikke fått for å få et stempel på seg, men for at det skal være enklere å komme fram i systemet når det gjelder hvilke behov og tilrettelegging han trenger.

Noen trenger hjelp til lekse og skolearbeide, andre trenger hjelp til å knytte skolisser, noen til å dusje, andre kan ikke sykle, noen kan ikke kneppe knapper..... alle trenger vi litt hjelp og tilrettelegging i hverdagen.... stor og liten.

 

Kjære deg NL, adhd eller ikke, med eller uten tourettes syndrom, han er gutten din, og betyr alt for deg, uansett.

Og jeg må legge til at jeg syntes vi er heldig som "bare" har fått adhd barn.

 

Og en ting til som jeg har lyst til å fortelle deg, som vi ofte blir fortalt:

Man får ikke utdelt mer enn hva ens skuldre makter å bære ;o)

Så tenk ofte på at vi tross alt er priviligerte som har fått så skjønne gutter.

 

Håper det går bra med dere på neste time og at han får litt mer hjelp på skolen etterhvert.

 

[Anonym bruker]

Hei! Jeg ser at det kan være lett å bli sår over det at ADHD nevnes spesielt i denne artikkelen, men det er et reelt problem at det kan være vanskelig å skille mellom ulike typer vansker - i grensesonene! I noen tilfeller kan det være ADHD og psykisk utviklingshemming, men det var bare et eksempel her. Kanskje uheldig valgt, det kan jeg være enig i.

 

Barn med så lavt evnenivå at de er aktuelle for en psysisk utviklingshemming-diagnose, vil ha noen "symptomer" som likner på ADHD. De vil f.eks. ikke få med seg lange beskjeder, de vil lett miste konsentrasjonen om skolearbeid, ha vanskeligheter med å komme i gang med oppgaver, for å nevne noe. Hvis man ikke skjønner at dette skyldes at aktivitetene blir for vanskelige, vil man derfor lett kunne få mistanke om ADHD. (På samme måte kan en få mistanke om kontaktvansker fordi disse barna ikke klarer å lese sosiale signaler, etc. - så ADHD er virkelig bare et eksempel.)

 

Mange barn med ADHD har middels eller bedre evnenivå, og da vil det være svært enkelt å skille dem fra psykisk utviklingshemmede - de likner ikke i det hele tatt. Men i og med at ADHD ikke henger sammen med hvor intelligent et barn er, vil det også være barn med svakere evnenivå som har ADHD, og det kan være vanskeligere ved første øyekast å skille dem fra barn med psykisk utviklingshemming, som blir urolige og ufokuserte på grunn av evnenivået sitt. Og siden ADHD er mye omtalt i samfunnet om dagen, mens psykisk utviklingshemming har mindre fokus, er det mer sannsynlig at et psykisk utviklingshemmet barn feilaktig får diagnosen ADHD enn omvendt, særlig fordi noen medisinske spesialister setter diagnosen uten å konsultere BUP og/eller foreta bredere undersøkelser for å utelukke andre årsaker til uro og dårlig konsentrasjon.

 

Hilsen en PP-rådgiver