Fortvilet :(

[Anonym bruker]

Jeg er en jente på 19 år, som har blitt gravid med sønnen til bestekompisen til pappa, på 25 år.. litt komplisert:p men dette er en jeg alltid har sett opp til og respektert.. og da jeg var mindre var jeg også veldig småforelsket i han... Han satt ofte barnevakt for meg før da foreldrene mine jobbet seint... Så dette er en jeg alltid har stolt på.. Og nå har jeg altså klart å bli gravid med han etter det som skulle være helt uforpliktende sex... Og etter dette har han ikkje snakket til meg.. han sier han driter i hva jeg gjør, men om jeg har tenkt å beholde barnet så skal ikkje hans navn bli nevnt..

 

Jeg har nå bestilt time for abort.. Er i uke 9, og skal ta abort neste uke... Men nå har jeg absolutt ingen å betro meg til, jeg tørr ikke å fortelle noen i familien om graviditeten, ettersom det er en nær venn av familien.. Jeg er direkte flau over at jeg engang så opp til og respekterte denne gutten! Nå når han i ettertid har vist seg å være en stor ansvarsløs dritt!! Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, måtte bare få det ut.. Er så sinnsykt skuffet over han.. Han kunne i det minste spurt hvordan det går med meg, og hva jeg har bestemt meg for osv.. Han har ikke stilt et eneste spm ang graviditeten... Og når jeg sender meld til han får jeg bare frekke svar tilbake, fra en som overhode ikkje bryr seg... Blir så sinna og frustrert.. aner ikkje hva jeg skal gjøre lenger.. Skjønner ikke hvordan det er mulig for han å bare ignorere hele situasjonen:( Dette har rett og slett utviklet seg til et helvete for meg, hvor jeg står helt aleine..

[Anonym bruker]

Du står ikke alene! Selv om du ikke kjenner oss så er vi noen du kan betro deg til her. Det skal du vite.

Det han har gjort her er ikke bare å ha sex med deg uten forpliktelser, men å ha forådt det forholdet familiene deres har sammen. Han har utnyttet det faktum at dere var nære, og at du var litt forelsket i ham. Det er langt grovere enn å svikte noen du har gjort gravid. Det er ikke du som skal bære byrden av dette. Han har forledet deg. Jeg har mange venninner som har inngått veldig praktiske sexavtaler med gutter, og trodd at de var likeverdige parter med gjensidig respekt. Dette stemmer sjelden i virkeligheten. De tenker at de er moderne og litt sånn "Sex og Singelliv", men i virkeligheten blir de bare utnyttet av disse guttene. De ler bak ryggen deres og kaller dem horer til kompisene sine. En av grunnene til at de disser dem slik er at de dermed kan fortsette med dette uten å få dårlig samvittighet. Jentene er jo bare dumme horer likevel, liksom.

Jeg tror han som har gjort deg gravid driver med det samme. Han forteller seg selv at det var jo gjensidig, handlet bare om sex likevel, etc. slik at han ikke trenger å møte seg selv i speilet. Du skal ikke trenge å gå gjennom dette alene, og du skal heller ikke bære dette rundt inni deg og la det bryte ned selvtilliten din. Om du forteller det til noen vil det bli ubehaglig til å begynne med, men de kan jo ikke drepe deg heller? Du kan vente med å fortelle det til en senere anledning, når du har blitt litt tryggere. Han kan ikke gjøre dette mot deg og i tillegg trashe deg for det! Om du ikke forteller det vil det gjøre langt mer skade enn om du gjør det, fordi det blir DIN selvtillit og DITT forhold til deg selv som får unngjelde. Det blir akkurat det samme som slik det er med jenter som har vokst opp uten far og dermed blir promiskuøse tenåringer. (Dette gjelder ikke ALLE jenter uten far, selvsagt.) Fordi de har vokst opp med et gapende sår inni seg er de sårbare ovenfor menn, de ligger rundt for å finne det de tror de savner, blir stemplet som horer, mister all selvrspekt, og tilslutt oppfører de seg som horer fordi de vet at de på den måten i hvert fall får litt oppmerksomhet. Hvor trist og urettferdig er det?! Anna Nicole Smith er et godt eksempel på dette.

Din situasjon er annerledes, men jeg vet selv hvor mye skade det gjør andres feil til sin egen skam. I mitt tilfelle var det seksuelle overgrep.

Det var ikke smart av deg å havne i denne situasjonen, men de fleste jenter går gjennom noe liknende i ens eksplorering av hvem man er og hvor grensene bør gå. Du kommer til å klare deg gjennom dette, og aldri la noen krenke deg igjen. Det er fordel at du opplever dette så tidlig slik at du kjenner det igjen senere. De som har blitt krenket og ydmyket på denne måten lar det sjelden skje igjen.

 

Jeg bryr meg om deg.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg gidder ikke å skrive så langt fordi det innlegge over sa mye av de jeg hadde tenkt å si.

Har du bestemt deg hva du skal gjøre? Det ordner seg uansett...

 

HanneB.