hvor ble gleden av?

[stinky og poopy]

Er nå ca 7 uker på vei, var kjempeglad i begynnelsen, lykken var stor... SÅ kom kvalmen, og den forsvinner aldri... Har faktisk gått ned noen kilo nå, er veldig bekymret for babyen og hvordan den kan utvikle seg når jeg ikke får i meg mat... og gleden, den er borte vekk.. litt skuffet over meg selv, vil jo så gjerne være glad, men ofte tar jeg meg i ønske at jeg aldri hadde gjort dette, skulle adoptert heller, bla bla... Tunge tider... Ingenting hjelper - ingefær - nope; farris - nope; blir gal snart. Har fått noen tabletter av legen min, afipran, vet de er godkjent til bruk, men allikevel, bare tanken på å bruke medisin når man er gravid, får så dårlig samvittighet når jeg tar de..

 

Vel, til de som gidder å lese dette, takk for at de gadd! Måtte bare få ut litt frustrasjon, er så lei av å høre om alle andre som er happy og har det kjempe, mens jeg selv har det helt j...g!!

 

stor hilsen til alle!

[Prinsesse 07+nurk juni 2011]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har vært gravid før fikk uheldigvis en spontan abort men da prøvde jeg ingefær og det hjalp ikke, prøvde også akupunktur som de sier skal være så bra men jeg besvimte og har ikke tenkt til å gjøre det igjen hehe.

 

Når det gjelder de afipran tabl vil jeg råde deg til å ikke ta de, de fikk jeg streng beskjed av legen min å ikke ta, de skal vist ikke være bra når man er gravid. Skal du evnt ta noe så ta postafen-reisesyke tabl du får på apoteket. Disse hjalp heller ikke på meg. Skjønner fortvilelsen din. Er ikke noe særlig å måtte ta noe fordi man er gravid.

 

Jeg er av den typen som bare kaster opp og kaster opp og da "mister" man jo litt av gleden. Jeg har blitt sykemeldt fra jobb også da ligger jeg jo bare hjemme og er dårlig. Er kjedelig men slikt er det nå, man må nesten prøve å tenke positivt, er jo en kjempe glede som kommer ut av dette. Vet at det kanskje ikke var så mye hjelp men håper det hjalp:)

 

 

[Prinsesse 07+nurk juni 2011]

Nå har jeg også hørt at man ikke skal bruke postafen, hehe. Men gjør det du føler for, det er det viktigste. Ser det er andre her som bruker afipran og det skal vist gå greit så lenge det er i beg av svangerskapet:)

[babykos71 med en flott PRINS.]

Det er jammen ikke greit å være gravid de første 12 ukene....Jeg sliter også med kvalme, men spyr lite...Må bare prøve å spise smått hele tiden for da blir jeg ikke så kvalm. Men når man er slik er det ikke mye mat man har lyst på heller så det er ikke lett.

Det er lov å si at det er j....g.

Har hatt dager nå hvor jeg ikke har vært så kvalm og livet blir jo bedre med en gang. Får faktisk lyst å gjøre noe annet enn bare å ligge på sofaen og være doven å lat...Men det skal man også gjøre med god samvittighet for kroppen er ikke klar for noe annet om man føler for denne tilværelsen nå.

Ikke rart man blir motløs,deppa og giddaslaus når magen er tom for mat, engerginivået synker og man skal egentlig gå rundt å smile med kvalmen i halsen over å være gravid og vakker.......

Den følesen kommer. Jeg har 3 herlige jenter, og kvalmen gir seg...Tro meg. Og da har du faktisk nesten glemt hvor ille denne perioden var.

Se framover og ukene med kvalme er snart over vennen..

Lykke til.

[Gjest]

Å være gravid kan være en følelsesmessig berg- og dalbane.

Først tenker man kanskje ikke annet enn på å bli gravid og kan ikke forestille seg at man ikke vil være annet en glad hele tiden når spiren endelig ha festet seg.

 

Så kommer bekymringer og plager og mange tanker og følelser.

Og man føler kanskje at det er litt "forbudt" å ikke være glad hele tiden.

 

Det er bra vi har hverandre!

 

Jeg for min del har vært relativt heldig i forhold til plager, men bruker alt for mye energi på å bekymre meg. Selvsagt fordi jeg i høst mistet i uke 18. Og jeg synes tiden går så vanvittg sakte.

Gleder meg til å få fin, rund mage, men det er jo en evighet til.