Å bo i samme hus som svigers... (litt langt)

[Anonym bruker]

...er ikke å anbefale.

 

Vi bor da i generasjonsbolig...de bor i 1. etasje, vi bor i 2. etasje.. Har felles inngang.Jeg holder på å bli sprø. Det kunne kanskje fungert, om de bare hadde gitt oss litt mer privatliv. Vi har en baby på 2,5 mnd. De er i 70-årene.

 

For det første banker de aldri på om de kommer inn til oss. Som igjen vil si at plutselig kan svigermor stå inne i stua vår. Ai, så gøy om jeg akkurat da sitter i undertøy .. Vi kan låse døra inn til oss ja, men det hender jeg glemmer det, (om jeg f.eks akkurat har vært ute med søppel, eller skal ut igjen). Og når de kommer inn til oss spør de aldri om det passer for oss med besøk av dem, de bare kommer inn og setter seg ned. Hadde besøk av ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge sist uke, og glemte å låse døra etter hun var komt inn, noe som resulterte i et "koselig" besøk av svigermor som plutselig kom inn til oss i stua.

 

For det andre...vi har felles vaskerom i kjelleren. Og hvis svigermor ser at klesvasken vår er ferdig skal hun alltid henge opp og brette sammen klærne våre... Av og til ligger klærne jeg har satt på tidligere om dagen ferdig sammenbretta når jeg kommer opp. Hun prøver sikkert å være veldig snill når hun gjør dette.. og jeg er kanskje rar, men jeg hater at andre går oppi klesvasken min. Vet ikke hvorfor. Men det irriterer meg at jeg ikke får vaske klærne våre i fred..er jeg rar da?

 

Vi har som sagt felles hoved inngang, og barnevogna vår står nede i gangen, foran døra inn til dem. (Fordi det er der det er best plass til den, og det er stress å ta den opp alle trappene opp til oss). Om jeg skal ut en tur med vogna kan en vedde på at de kommer ut og spør: "skal du ut??" (da føler jeg at jeg må fortelle hvor jeg skal....) og skal hjelpe meg med vogna..(klarer det fint selv!)

 

De elsker å komme opp til oss med middags-og matrester. Har de litt til overs igjen fra middagen (de spiser alltid tidlig middag) kommer de opp med resten på at fat og sier "dere kan ha dette til middag i dag hvis dere vil, s åslipper dere å lage noe selv". Det er ganske irriterende siden det skjer ganske ofte, spesielt om jeg har planer om å lage noe helt annet. I kjøleskapet vårt står alltid kaker osv.. som de har kommet opp med, og vi har alltid brød som hun har bakt liggende, det blir aldri spist.

 

Jeg kjenner at dette her er veldig slitsomt, og at vi får lite privatliv. Svigermor er ikke en type person det går an å snakke med heller, om slike ting. Hun tar seg for nær av sånn. Da jeg ber mannen om å ta det opp med dem sier han at det ikke er vits, fordi de bare er sånn. Vi må heller bare låse døra sier han. Det hjelper jo mot gå-rett-inn problemet, men ikke alt dette andre..

 

Hva skal jeg gjøre, har mest lyst å bare flytte.. det sliter litt på forholdet kjenner jeg..

 

 

 

[It's all about me]

Sorry, men nå synes jeg du er litt vel kranglete, hadde ventet meg MYE værre da jeg begynte å lese. Du måtte da skjønne at det å flytte i generasjonsbolig med svigerforeldrene ville medføre at de ble en større del av livet deres og ikke hvilken som helst naboer. Og jeg synes ikke de høres så ille ut.

 

Greit at det er irriterende med at de går rett inn, det hadde jeg tatt opp eller vært mer nøye med å låse døra. Etterhvert så blir det automatik i å låse døra hver gang du går inn, selv så låser jeg mannen ute hele tiden på grunn av denne automatikken.

 

Men når det gjelder dette andre har du et luksusproblem synes jeg.

 

Hun henger opp og bretter klesvasken - Det er da bare for å være snill og hjelpe til. Synes du det er for ille får du sette på alarmklokke så du kan løpe ned og hente vasken så fort den er ferdig og henge den opp i leiligheten deres i stedet for.

 

Barnavogna står foran døra dems - Hallo? For det første så står den FORAN døra dems fordi du ikke gidder å ta den med deg opp. Det i seg selv synes jeg er ganske frekt av deg. Den skal stenge inngangen dems, men de får ikke lov å ense den... Og de får heller ikke lov å hjelpe deg ut med den fordi du klarer det selv. Selvfølgelig klarer du den selv, men det er da lov for andre å være høflige og hjelpsomme fordet. Hadde de ikke tilbydd hjelp hadde vel det kommet opp her som en klage også.

Og vil du ikke si hvor du skal svarer du bare "Ja jeg skal ut en liten tur" og smiler.

 

De kommer opp med middagsrester - Bare kast det da vel. Hvis de er i 70 årene er de ikke like vant med å kaste mat som oss rett og slett. Eller si nei takk og at du har noe på gang allerde. Og å få levert nytbakt brød på døra skjønner jeg ikke problemet med.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her...

 

Oi. Der fikk jeg den. Takk for svar. Syns dog kanskje du var litt krass i kommentarene, og litt lite forståelsesfull overfor meg; har du noengang prøvd å bo i samme hus som svigerforeldrene dine?

 

Ja, jeg er -fullt- klar over at en del av irritasjonsmomentene mine er såkalte luksusproblem. Men når en bor så tett oppi folk bygger mange slike irritasjoner seg opp, en føler at en ikke får luft, rett og slett. Selv om de fjør mange av disse tingene for å være snille.

 

Når det gjelder vona forran inngangen dems forstår jeg at det ikke er ideelt. Men vi har ikke andre alternaltiver- la den stå ute eller dra den opp og ned 30 bratte trappetrinn flere ganger daglig er veldig tungvindt, du får velge å se på meg som lat hvis du vil.

 

Andre?

 

 

 

 

 

[mpmamman]

Hei.

 

jeg hart bodd hos svigers(på gutterommet til sammbo,mens huse vårt ble byggd),og det er ikke å anbefale,

alt det du nevner er jo gjort av godhet hos sigermoren din,men sjønner godt at det kan bli irritasjonsmoment tilslutt.

blir ofte slik,hadde vært helt om vent om moren din hadde gjørt det kansje?jeg føler det slik siden man da tørr og si i fra.

 

prøv å bare nyte den hjelpa du får å heller ta en samtale med mannen din igjend om å se etter andre bo alternativer,tror ikke at det går an å få svigermor til å forandre seg uten at det blir sure miner,iogmed at hun ikke gjør det av ondskap;)

 

tvitvi håper det ordner seg

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hvordan du har det. jeg bodde selv i samme hus som svigers.. Angra på det den dag i dag..

Men vi hadde ikke barn da vi bodde det, helvigvis..

Hun bestemte seg ganske kjapt for å ikke like meg, slutta å hilse på meg, gikk rett inne med sko..

Men da jeg ble gravid, da fant hun ut at hun hadde tabba seg ut, begynnte plutselig å hilse.

 

Rådet jeg kan gi deg: FLYTT!!

[It's all about me]

HI

 

Ja jeg har bodd i samme hus som svigers over lengre perioder og har lært meg å akseptere at de ikke alltid har samme måte å gjøre ting på som meg.

Så lenge det ikke er alvorlige ting bare ser jeg forbi det og innser at de gjøre bare sitt beste med de rutinene de er vant til.

[Anonym bruker]

HI her..

 

Takk for råd...ja, jeg skjønner hva du mener med det der "prøv å nyte det" og jeg prøver virkelig å nyte det..men et er desverre ikke så lett å nyte at "noen" holder på med å henge opp mine underbukser.. eller at "noen" insisterer på at vi skal spise deres mat hver dag, når jeg egentlig kunne tenkt meg å lage noe til oss selv.

 

("noen"=svigermor..)

 

JA, det hadde vært noe helt annet hadde det vært min egen mor. Og jeg kan forstå at sambo ikke irriterer seg i samme grad som meg; det er jo foreldrene hans!

 

Har foreslått for sambo å flytte, føler jeg maser på han hele tiden. Men han vil vente litt med dette, pga dyrt boligmarked, blablabla.. dessuten bor vi jo så griet nå... jadda jadda.

 

Så jeg må vel holde ut med krokodillen en stund til. (Svigermor:-p)

 

 

[Anonym bruker]

Jøss så flink du er...virkelig. Jeg mener det, jeg beundrer de som takler fint å bo under samme tak som svigers under lang tid, for det gjør nemlig ikke jeg så godt.

 

Kanskje dine svigerforeldre gav deg -litt- mer privaliv enn det mine gjør meg. For mine går det nemlig ikke ann å ha en åpen dialog med, desverre.

 

Rutiner, ja ok, men kan de ikke bare holde disse rutinene sine for seg selv. Hvorfor må de rote i mine underbukser, og vandre rett inn hos oss slik det passer dem.

[Anonym bruker]

blir helt svett av å lese historien din... Kunne aldri ha bodd slik som du gjør:) Jeg er nok ganske lik deg når det gjelder privacy. Dette med klesvasken foreksempel...og matrester... Klart du fikser dine egne klær og din famile sin mat. Høres ut som om dette skjer titt og ofte og ikke bare en gang iblant- ... som kanskje hadde vært akseptabelt, og som kanskje hadde ført til at du satt pris på det...

Det må da være mulig å få være selvstendig selv om man deler hus med svigers???

 

Misunner deg ikke.... og håper du klarer å finne på en god unnskyldning til å finne et nytt sted å bo!!!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg skjønner det med privatlivet..men gud å deilig det med vaska hadde vært hehe..og ikke minst middagen (om hun er en god kokk)...

 

jeg bodde på gutterommet sammen med sambo en sommer..jeg var så flau å turte ikke gå å ta mat en gag hehe...så spiste bare når det var middag...gjett hvem som gikk ned til 54 kg

 

 

[mammaentiltrulte]

uff føler med deg. har bodd hos svigermor i korte perioder da jeg og sambo ble sammen og det var nok. men bor fem min unna henne med bil nå, og det ermer en nok. kommer blandt annet bare inn uten å ringe på. noe som er det verste jeg vet så har begynt å låse døren. men som du sier, hender man glemmer det. syntes det er litt frekt å bare gå inn i andres hus sånn. tenkt om jeg gikk naken???

[Anonym bruker]

jeg hadde blitt KJEMPE glad om noen hadde tørket og brettet klesvasken for meg.. og få nybakt brød på døren må jo være helt fantastisk og...syns svigerforeldrene dine virker veldig koselig jeg...

 

men det er jo noe med det at har man først bestemt seg for å ikke like dem så er alt de gjør helt forferdelig.... jeg er på samme måten... svigermoren min komme ALDRI på besøk til oss..det er alltid vi som må dra dit... i tillegg så klager hun på at hun ikke ser datteren vår ofte nok... hallo? går det ikke an å komme på besøk å se henne da? (hun bor ca 20 min å kjøre unna oss... og er bare 46 år..så har ikke noe problemer med å kjøre hit..men treningen og venninnene hennes er viktigere...) merker iallefall at alle små ting som hun gjør irriterer meg... så jeg hater å dra opp dit....må vel prøve å forandre litt på innstillingen min... hmmm

[Gjest MammaTil2 & LynVingen]

Dersom du skal utelukke dette med å si ifra til dem, har du ikke så mange andre valg enn å flytte?

 

Synes ikke du er utakknemlig, jeg liker heller ikke å ha svigermor - eller noen andre for den saks skyld - for tett innpå meg over tid, særlig ikke dersom jeg føler at det går på bekostning av privatlivet mitt. Er sikkert noen som synes det er stas at noen tar seg av vasken, middagen, og alt som ellers er tilgjengelig - men dersom man foretrekker å gjøre disse tingene selv, er det et overtramp når andre bare butter inn og overtar helt uten videre.

 

Selvfølgelig er det bare forsøk på å være snill, hjelpe og å være hyggelig, er kanskje derfor det er ekstra vanskelig å få det sagt uten at de tar det ille opp?

[Anonym bruker]

Hehehe

 

Skjønner at du vil styre ditt eget Både middag og besøk!

Men jeg tror det var veldig vanlig før i gamle dager, at man bare gunne gå rett inn til naboen å slå av en prat. Og de som fikk besøk tok seg tiden til å ta seg av gjesten også, og ikke minst satt pris på det! Men slik er det jo ikke i 2007! Man må jo avtale om å besøke naboen nå, eller venninden for den saks skyld.

 

Jeg tror du bare får godta at de er slik de er...De er jo gamle, og man kan jo aldri vite hvor lenge de har igjen- litt fælt sagt, men sånn er det bare

 

Når de kommer opp, så får du bare si at du skal ut en tur...eller den slags.

Eller du kan "lære" deg å sette pris på at de stikker opp en tur, og oppvarte de godt en halv time- times tid.

Og når det timen har gått, kan du trygt med god samvittighet si at du har noen ærend/skal ut/på besøk/vaske hus e.l. !

Og så kan du si :" vi snakkes i morgen da kanskje!"

Så kommer de hvertfall ikke opp flere ganger (kanskje) den dagen.

 

KOmmer de med middag dere ikke vil, ha, så kast den!

[Vilhaentil!]

Nei å nei, stakkars dere. Hadde jeg hatt svigerforeldre som la i sammen klær, spurte om vi villle ha middagsrester og på toppen av det hele hjalp meg med vognen tror jeg jeg hadde klikka. Skjønner at dette må være steinhardt å leve med. Var det de som tvingte dere inn under samme tak også?

Flytt, og get a life!

[Anonym bruker]

Hei igjen, HI her..........

 

Nei, det var nok ikke de som "tvang oss" til å bo her.. Men samboeren bodde da her før jeg kom inn i bildet. Han har altså leiligheten i 2. etasje, og foreldrene hans bor nede. Jeg var forelsket, og hadde lyst å bo sammen med han såklart...hintet litt om at vi kanskje skulle finne noe sammen, men jeg var student og hadde lite penger da, så det ble til at jeg flyttet inn i hans leilighet.

 

Men så gikk et år og to.. og etterhvert som jeg bor her lengre og lengre irriterer jeg meg mer og mer, enn jeg gjorde i begynnelsen. Føler jeg blir kvalt.

 

Flytte er hva jeg ønsker så sterkt! Føler jeg maser på samboeren om det hele tiden. Men han holder igjen. Mener at det er for dyrt for oss å kjøpe hus akkurat nå, prisene er så høye. Og å leie noe mener han er uaktuelt, da vi bor "gratis" der vi bor nå, 100 kvm og bor ganske sentralt. Han mener vi har det greit som vi har det, foreløpig. På en måte skjønner jeg at han tenker det økonomiske rundt dette her, men jeg mener det er en ting som er enda viktigere, nemlig privatlivet vårt.

[Anonym bruker]

Høres litt ut som å flytte hjem igjen egentlig, etter å ha bodd for seg selv en stund. Og selv om det sikkert er teit, så er det irriterende å alltid må si hvor man skal, ikke få bestemme hva man skal spise, ikke føle at man kan gå naken rundt i leiligheten (selv om man ikke gjør det, er det noe med å vite at man kan hvis man vil).

 

Skjønner deg godt jeg. Svigermoren din er jo ikke slem, men har vokst opp i en annen tid enn deg, med andre "regler" for hvordan man oppfører seg. Jeg hadde seriøst blitt gal hvis jeg skulle hatt det sånn. Jeg er også sånn at jeg trenger privatliv og har lyst til å ordne opp i huset mitt selv.

 

Tror du må prøve å få samboeren din til å forstå at du faktisk har det skikkelig ille. Hvis det er forholdet mellom deg og han dette sliter på, så er han vel ikke villig til å ofre det vel?

[Anonym bruker]

Og jeg er blitt gal! Kjenner jeg koker innvendig av og til, fordi vi bor så tett. Bare det at de til alle døgnets tider vet hvor vi er, om vi er hjemme eller ikke, osv. gjør at jeg føler meg overvåket på en måte.. Og ja, jeg savner virkelig det du sier, å gå naken rundt i huset kan jeg bare glemme..plutselig kan svigermor stå der liksom.

 

Ja, jeg føler jeg MASER på samboeren hele tiden, om at jeg sliter med å bo så tett innpå dem, og at jeg vil flytte. Men det virker ikke som han skjønner hvor mye dette betyr for meg. (Eller ønsker å skjønne det?) For han nevner aldri noe om at vi skal flytte. Og hver gang jeg tar det opp, føler jeg at det blir dårlig stemning.. Han sier hele tiden det samme "vi kan ikke flytte per dags dato, men klart vi kan det en gang i fremtiden".. For meg er "en gang i fremtiden" for uvisst svar....

 

Dessuten ser han ikke problemet..det er jo HANS foreldre liksom, han kan liksom ikke se hvorfor de skal være så vanskelige å bo sammen med. Han er dessuten vant med å bo i generasjonsbolig, for hans besteforeldre bodde også i samme huset som dem da de levde..

 

Jeg er kjempeglad i samboeren min, og vi har et godt forhold, men blir litt oppgitt over at han ikke ser hvor alvorlig dette er/hvor mye det betyr for meg at vi finner noe for oss selv. Jeg tror ikke det er rette virkemiddelet å "true" han med å si at dette ødelegger forholdet vårt.. Er redd for å såre han da.

 

Er også redd for at han skal ta det tungt hvis jeg klager for mye, det må jo være vondt for han å vite at samboeren hans ikke "fungerer" sammen med hans foreldre. Er vanskelig å få han til å skjønne at jeg ikke har noe imot DEM som personer, men å BO TETT PÅ dem....

 

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

du liker vel ikke dette men

 

signerer intensity!!

 

de er i 70 åran og dermed oppvokst til å være medmenneskelig, hjelpsom, ikke kaste mat, hyggelig osv. synes du kan takke og så kaste alt i søpla, hvis dem ikke vil spise det sjøl. og ja, nybakt brød og klær som henges og BRETTES høres deilig ut. ka hvis du endre tenkemåten din, og faktisk blir takknemlig for at hun er hyggelig mot deg- og føler seg såpass hjemme at hun bare kan komme inn når hun vil? min svigermor har vært på besøk hos oss 2-3 ganger på to år (alltid vi som skal komme dit)

[mamma til en gutt]

Hm, vet ikke hva jeg skal si.

Men hvis foreldrene er i 70 årene så må jo mannen din være ganske voksen? Men jeg hadde ikke hatt noe i mot å fått klesvasken brettet og hengt opp og i tillegg fått nybakt brød.

 

[Anonym bruker]

FØLER MED DEG!!!!

Har store problemer med min svigermor jeg har faktisk kuttet kontakten med henne for å passe på meg selv.. Hun er så frekk hun liker vist ikke meg , BARE når jeg hjelper henne med noe da er jeg verdens beste i en time eller noe sånt . Dagen etter hilser hun ikke på meg engang!

Er så lei av den hurpa som går meg på nervene, det terer på forholdet til meg å min kjære...

 

Har hatt mange forferdelige episoder med henne men nå som jeg holder meg unna henne har jeg det mye bedre å kan være bare meg selv:)

 

Mitt råd til deg er å FLYTTE!!!

[Milletrille]

Fortell han akkurat det du skriver her, at det ikke er foreldrene hans du misliker, men at du ikke orker bo i samme hus - skjønner deg veldig godt at det blir for tett, jeg hadde IKKE overlevd. Har også sagt klart i fra til sambo at det er uaktuelt at hans mor (eller mine foreldre for den saks skyld) skal bo i samme hus som oss. Han hintet frempå om dette en gang.....

 

Tror nesten du må sette hardt mot hardt til samboeren din. Si at enten så flytter dere sammen eller så vil du vurdere å flytte et annet sted for en periode.

 

Er du i fødselspermisjon? Kan jo hende du vil være takknemlig for å ha de der når du begynner å jobbe igjen, prøver å tenke sånn om min svigermor som kan bli itt for nærgående til tider....

 

Lykke til