noen som kan hjelpe meg??

[Anonym bruker]

kan du fortelle meg hvordan du har det?

 

lurer på om jeg kan ha noe av dette. sliter iallefall psykisk tror jeg..

har vært utrolig sliten i hele vinter,trett,bleik,giddaløs til tider. sønnen vår på 15 mnd har vært en del syk,og sambo jobber mye.+ at jeg jobber 100% turnus.

bestefaren min døde også i vinter..

har vært mye plaget med stiv nakke/skulderblad,pusteproblemer av og til.. som feks i kveld; sambo er borte,jeg og lille-gutt skal sove alene hjemme.har aldri vært redd for det før! men i kveld har jeg grua meg,gått å tenkt på det. til slutt knøt det seg i brystet på meg,måte trekke pusten ordentlig! følte a jeg måtte gråte,men det kom ikke!! jeg ringte søstra mi som skal komme å sove ilag med oss.. noen som har hatt det som meg?

[Anonym bruker]

Hei du

Joda, kjenner meg godt igjen her jah.. høres ut som om du har litt angst. Jeg sliter noe med dette og har brukt medisiner. Men du kan trøste deg med at det er "bare" hodet ditt som tuller med deg. Når du kjenner at du får pusteproblemer og det knyter seg inni deg så prøv å tenk at det er ikke noe farlig og gjør noe annet. Flott at du tok kontakt med søstra di, man skal ikke mure seg inne. Man trenger noen å snakke med og være sammen med. Kanskje det er lurt å ta kontakt med legen din for og få en videre henvisning til Psykolog eller Psykiatrisk sykepleier for samtaler. Det hjelper og kan være lurt og gjøre før det blir verre. Håper du blir bedre snart :-)

[Anonym bruker]

holder på å bestille time til lege nå (hadde dem bare savrt på legekontoret!!)..

har til nå "oversett" at jeg kan ha angst,men innser nå at jeg kanskje bør få hjelp fra en eller annen plass!! men så er jeg også en person som kan hjelpe andre med div problemer,men er ikke noe særlig flink til å åpne meg for andre!!

[Anonym bruker]

kjenner meg også veldig godt igjen!

jeg fikk gutten min i mai i fjor og trodde da at alt kom til å bli kjempe fint,men jeg merket fort at morsfølelsen ikke var der,men skjøv det bare bort og tenkte at den kommer sikkert!

 

I desember i fjor toppet det seg veldig for meg,mannen min hadde jobbet veldig mye og jeg var for det meste alene om sønnen vår.

Jeg merket en utrolig sterk aggresjon mot sønnen min og det var da jeg kastet vogna hans inn i veggen(hadde tatt han ut først) at jeg skjønte at ting ikke var som det skulle.vi fikk fort den hjelpen vi trengte hos grorud bup som har spesialisert seg på fødsels og svangerskapsdepresjoner.

Jeg anbefaler å prøve psykolog før evt. medisiner, jeg har ikke trengt medisiner i det hele tatt!

 

Jeg har også slitt med pusteproblemer i mange år, men visste ikke at det kunne komme av psykiske problemer.

 

vil også si at jeg er heller ikke en person som åpner seg veldig for andre, men det gjelder å finne en psykolog man har god kjemi med!

 

ønsker deg hvertfall lykke til!