Avslag på keisersnitt på KK Haukeland i dag... snufs

[Linse99]

I dag var eg inne til samtale II på KK Haukeland. Eg har ikkje sove på to netter. Livredd for at dei skulle sei nei. Grein heile vegen på veg frå jobb til sykehuset, begynte å grine med ein gong legen spurte om eg hadde vurdert å prøve å føde vaginalt først (hastesnitt etter 39 timer, drypp på max og 4-5 cm åpning sist. Kombinasjon av smalt bekken og stor unge var årsaken). I løpet av timen eg var der inne, konstaterte han at eg har sterk fødselsangst. Hadde det vore opp til han trur eg at eg hadde fått snitt, men overlegen bestemte, og ho sa nei. Sukk. Eit endeleg uomgjerleg avslag.

 

Huff. Nå gruar eg meg ihjel til å ta kontakt med Voss eller Stord. Kva i alle dagar skal eg gjere om eg får avslag der også? Eg har grine så mykje at det kjennes ut som om eg har fått syre på augene. Føler meg som ein liten spurv i krigssona.

 

 

 

[Gjest miang20&alicja, ks24.05.07!]

Nå sliter jo haukeland kraftig siden de vi lholde ksstatistikken nede. Søk voss eller stord og håp at de ikke sier nei fordi storebror haukeland sa nei. haukeland sier nesten alltid nei

[sistemannpåvei]

du snakket sikkert med samme (unnskyld språket) j#(%) kjerringen som jeg gjorde.

Hun satt rett opp og ned og løy til meg ang. statistikker, farer og div. andre ting. Hun klødde etter å si blankt nei, men etter at jeg tok henne på et par av hennes "skrøner", fikk jeg et kanskje. Nå har jeg i tillegg fått skriv fra psykriatrisk sykepleier, og fastlegen min har skrevet noen ord.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg ha klaget på avgjørelsen, og forsøkt igjen. Vet det er noe drit, men ikke gi opp.

Eller er Voss så absolutt en mulighet, men jeg ville da ha dukket opp med mer "ammunisjon" enn du hadde da du var på møte med haukeland, slik at voss får en unnskyldning til å få lov å si ja.

Da tenker jeg på f.x et skriv fra psykriatrisk og noen ord fra fastlege/jordmor, en fag person som i tillegg kjenner deg og din sit.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei

 

Vil bare si at jeg skal ta KS på Stord Sjukehus for tredje gang om ikke så lenge, og der har dem alltid vært veldig forståelsesfulle:-). Men kan jo nevne at de har også veldig høy KS statistikk, men har aldri hørt om noen som har blitt tvunget til å føde "normalt" der, visst dem ikke vil. Kjenner dessuten flere som har "grått" seg til KS der.

 

Lykke til og håper du får KS der du ønsker:-)

[Linse99]

Tusen takk for gode råd. Men korleis går eg fram for å få psykiatrisk hjelp/vurdering? Har ein klagerett på alle vedtak som blir fatta? Fastlegen min er det desverre lite hjelp å få av. Ho har ikkje forstptt alvoret og seier eg ikkje treng ta standpunkt på fødselen, for dei på Haukeland bestemmer det som er best for meg. Drit!

[sistemannpåvei]

Først ville eg ha skiftet fastlege. Det er veldig viktig å ha en forståelsesfull lege!!

 

Jeg snakket med jordmor om psykriatrisk sykepleier, så banket hun på nabodøren..., og der hadde jeg min time med psy. sykepleier. veldig lett for meg da...

 

Du har klagerett og fritt sykehusvalg, men ville nok gått til voss eller stord med neste da haukeland er enda verre hvis de først har bestemt seg.

 

Mitt største problem har vært at jeg ikke har fått svar, og dermed har jeg hatt ett for j")=&(%¤&% svangerskap. Dette er noe som har gjort både fastlegen og jordmoren min veldig sint på haukeland

[T-girl]

Kjære deg, kjære vennen...

Først skal du printe ut det du skrev her -og ta det med deg til Voss og/eller Stord.

Men først (samtidig) ville jeg KLAGET på vedtaket ved KK-H. Klag til Fødeavdelingen, med kopi til den personen du snakket med, og til overlegen OG til Ledelsen av sykehuset!!!

Skriv at du vurderer å påklage (din) behandling til Fylkeslegen, og å kontakte advokat, pga uverdig pasientbehandling.

 

Kjære deg... på grunnlag av din forrige fødsel - og din angst - så skulle jeg virkelig mene at du "kvalifiserte for planlagt KS" denne gangen...

 

 

 

[Gjest]

Hei

Jeg forstår deg utmerket. Gikk i gjennom et mareritt med Haukeland i sommer og høsten 06.Jeg ble også fullstendig avvist der med null forståelse enda jeg hadde gode grunner for å ønske ks.De lo meg nesten opp i trynet for å si det sånn. Veldig nedverdigende.Men jeg fikk heldigvis innvilget ks på Voss i siste mnd.Hadde en fantastisk fin ks fødsel der oppe og ble behandlet med respekt og forståelse for min situasjon.Det var et stort plaster på såret men desverre klarte Haukeland kk å ødelegge svangerskapet mitt . Jeg var helt nedpsyket under hele sv.skapet og det er vanskelig å legge det bak seg i ettertid.Sliter enda med den behandling de gav meg på Haukeland i Bergen.

Dersom du har styrke til det så vil jeg råde deg til å ikke gi deg i forhold til Haukeland, forlang å få snakke med andre leger rett og slett.Det angrer jeg på at jeg ikke gjorde jeg var nok altfor spak overfor legen og jordmor .Men jeg hadde ikke krefter nok til å kjempe . Skulle jeg gjort det om igjen så ville jeg forlangt å snakke med andre både jordmødre og leger, og ikke gitt meg.Etter fødselen så er det jordmødre som har sagt til meg at de ville ha hjulpet meg dersom jeg hadde kommet til dem i Bergen altså......

Men dersom du ikke greier påkjenningen med å krangle med folka på Haukeland så vil jeg anbefale deg å søke deg til Voss.Der har de kunnskap om fødselsangst og at disse tingene er viktig å taes på allvor for det gjelder helsen til både mor OG babyen.Faktisk.

Du kan både be fastlegen søke deg dit og " pushe" på med å ringe opp der og uttrykke din angst.De er veldig forståelses fulle der oppe som sagt.

Lykke til!

[Linse99]

Tusen tusen takk for gode råd og snille kommentarar. Har ikkje tid til å skrive så mykje nå, men må berre sei kva eg har gjort nå.'

 

Først og fremst har eg ringt KK og bedt dei sende meg avslag og begrunnesle skriftleg, slik at eg har noko å vise til når eg evt. skal klage. Eg har også ringt fastlegen min om å få henvisning til ei dame som er gynekolog. Ho har tidlegare jobba på Føden, er skikkeleg tøff og dei på KK har respekt for henne. Eg ynskjer hennar vurdering av mitt trange bekken og også om ikkje størrelsen på barnet når det nærmer seg termin skal ha noko å sei (ungen er allerede større enn normalen i veke 32). Uansett om ho er enig med meg eller ei så stolar eg meir på hennar vurdering av det reint medisinske sidan ho ikkje har eit sykehusbudsjett å ta hensyn til i sine vurderingar.

 

Eg er trist og lei for at me gravide skal ha det slik i den tida då me egentlig skulle glede oss som mest. Frykta for fødselen overskygger alt anna.

 

Legen eg var hos var egentlig kjempehyggeleg og ikkje nedverdigande. Men eg syns det egentlig er litt sleip måte dei gjorde det på. Legen kan snakke med meg og vere så forståelsesfull han berre vil, men han må ikkje ta avgjersla. Overlegen (ei dame visstnok) har ikkje møtt meg, og kan berre sjå utifrå eit papir at det er ingen grunn til keisersnitt, og mykje lettare for henne å sei nei. Så kan legen igjen beklage at det er slik, men me må forholde oss til at sjefen har talt.

 

Eg er også svak og ingen kamphane i denne saken. Men eg håpar eg får styrke og hjelp frå gynekologen eller jordmødre eller kva det nå er til å klage og kanskje få gjennomslag for det eg vil. Ungen skal ut via magen om det så skjer med tollekniv og sprit altså.

 

Ein ekstra klem til Trubbel og bubbel Eg skal skrive meir når eg får betre tid. Igjen: tusen takk, og stor klem

[sistemannpåvei]

høres ut som en god plan.

 

Jeg var hos fastlegen min idag, og hun og jordmor skal ha et møte nå for å finne ut en måte å tvinge gjennom et ks på haukeland to uker før tiden!

Jeg er så utrolig takknemlig for de to englene mine!!!!!

 

Helt enig med deg ang. hvor gale det er at vi skal måtte gå gjennom hele sv.skapet med en slik UNØDVENDIG frykt. Jeg har -ene og alene- valgt å sterilisere meg nå, fordi jeg rett og slett ALDRI vil måtte oppleve noe slikt igjen, og det er jo så forferdeligf synd! Jeg er bare 26 år, men vet med meg selv at jeg aldri ville taklet et sv. skap til!

Han her var ikke planlagt, og han er nok veldig glad for at jeg er totalt imot abort!

 

Lykke til til deg igjen. Jeg er i 33 uke nå, og det går jo så fort!!!!

[Anonym bruker]

Føler med deg og ønsker deg lykke til. Hadde du bodd i Trondheim hadde du garantert får KS, ikke at det er noe trøst...

 

Jeg bor i Trondheim og hadde planlagt KS i desember pga stort barn (5 kg). Var ikke snakk om noe annet. Vi vurderer å flytte til Bergen (er opprinnelig derfra), men dette er faktisk en grunn til at jeg er litt skeptisk til å flytte dit. For jeg forventer stort barn neste gang også, og har veldig lyst på KS. Men vet at i Bergen ville jeg nok ikke fått det. Ønsker deg lykke til igjen!

[Linse99]

Hei igjen og takk for alle gode råd og ynskjer. Eg venter fortsatt på journalen og papira frå Haukeland.

 

I dag var eg nedom gynekologen med henvisningen. Mellom to pasienter hadde ho tid til å sjå på henvisningen i full fart, og sa at han legen eg hadde vore til samtale på KK med var veeeeldig kompetent, og at ho i første omgong var enig med Haukeland si vurdering. Eg vart på gråten igjen, trur eg har satt all mi lit til at ho kan hjelpe meg. Kjenner eg er så nedpsyka og vart heilt på gråten av den tøffe tonen hennar.

 

Ho hadde ikkje tid til å snakke med meg, men så forstod ho at eg ville ha keisersnitt, og då sa ho: at i dag får man keisersnitt i Norges land om man berre masar nok. Så ho bad meg ringe til Stord eller Voss.

 

Men eg kvir meg så vanvittig. Er livredd for at dei skal sei nei. Må berre psyke meg opp vanvittig mykje...

 

 

[Linse99]

Journalen frå KK kom i dag. Der står det tydeleg at grunnen til at dei tok keisersnitt sist var "truende asfyxi" dvs truende kvelning av babyen... samt tregt forløp i fødselen. Det stod også at bekkenmålingane mine er trange, der særleg det eine målet er spesielt lågt (eg har 9,2 cm og normalen er meir enn 10,5 cm). Eg kan ikkje fatte kvifor eg ikkje får planlagt snitt på KK. Kjenner at hadde eg gått med på å prøve vaginal fødsel og det enda med keisersnitt igjen, så vil eg komme til å bli skikkeleg bitter.

 

Eg føler eg er i ein David mot Goliat situasjon. Dag og natt tenker eg på fødselen, har søvnproblem og gledar meg ikkje over svangerskapet lengre. Berre å ringe etter henvisning frå legen min til samtale på nytt sykehus får meg aldeles satt ut. Føler eg går strake vegen mot svangerskapsdepresjon. Ikkje kjekt. Eg er normalt ein sterk person, har opplevd mykje, men i denne situasjonen er eg vanvittig makteslaus og svak.

[sistemannpåvei]

uffa meg, eg føler med deg, og kjenner meg så altfor godt igjen!

 

Ville ikke ha gitt meg enda. Jeg står ihvertfall på mitt, og har som tidligere nevnt hatt fantastiske støttespillere i jm og fastlege. Det er utrolig synd at du ikke har fått den luxusen!!

 

Skal snart inn på siste møte, og har tenkt å gi dem klar beskjed om at jeg IKKE har tenkt å "spille på lag" med dem hvis de tvinger meg til vaginal fødsel, dvs. at babyen ikke kommer ut!!!, mor må nesten presse skal han ut.

 

Høres i tillegg ut til at du har en god medisinsk grunn for ditt ks, og klarer ikke helt å fatte hva kk tenker på her!

 

lykke lykke til videre. Les masse om ks, få deg en psykriatrisk evaluering og reis til voss, der de er veldig koselige. (du kan sikkert nevne at du ønsker en "forståelsesfull" lege fordi du er helt psykisk utslitt, og ikke orker "kjeft" fra tåpelige dumme usympatiske BEIST.)

Blir så sint på disse folkene. Som om vi ikke føler oss 'små' fra før (helt ubegrunnet), så skal de lesse på mer dårlig samvittighet. Jobben deres er å hjelpe oss og berolige oss.., og der er Haukeland heeeeeeeeeeelt RÆVA!!!!