Jentene i 30+ Oslo-gruppa...

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hvordan går det med dere alle sammen?

 

Hadde vært hyggelig med en liten oppsummering på hvordan livet med de små nurkene er, og siste etappe av svangerskapet for de som ikke har født :-)

 

 

For vår del så har kolikken til Mia endelig begynt å slippe taket. Hun ble 2 måneder i går, så det er nesten så vi ikke kan tro det :-)

Vi har fått det første smilet (det som er heeeelt forskjellig fra "jeg har tarmgass"-smilet hehe) og i går snudde hun seg fra mage til rygg. Da ble mor stolt da :-)

 

Har helt gitt opp å prøve på amming, så det går fortsatt i pumping/vasking/sterilisering/flasking her i gården. Mye jobb, men jeg ser helst at hun får i seg mm så langt det lar seg gjøre. Hun har nå mer enn doblet fødselsvekten sin, ikke mye igjen av den skrale jenta som kom 3 uker for tidlig. Hun er endelig ei lita bolle :-) Nå som kolikken begynner å bli borte merker vi at hun er en grei og blid jente, men kanskje litt bortskjemt på å bli løftet opp. Det blir nå engang sånn med kolikkbarn at man løfter de opp så snart de skriker, og det er vanskelig å venne de av med igjen. Nå har jeg kjøpt nytt aktivitetsteppe, leketeppe, leker og bæresele så får vi se om hun ikke får dreisen på det å underholde seg selv snart. Vi går daglige lange turer og da sover hun som regel hele veien. Ellers har hun masse våkentid på dagen nå, og sover faktisk hele natten (har lest at definisjonen på hele natten er 5 timer i strekk, det klarer hun akkurat).

 

Det har vært en tøff start, men nå er hun en helt annen person som ikke har vondt hele tiden. Hver dag oppdager vi noe nytt, og hver dag blir jeg om mulig litt mer glad i henne :-)

 

Gleder meg til å høre litt om hverdagen til dere andre :-)

[Gjest]

Er vel av de få som er igjen med stoooor mage som holder meg våken om natten og ikke et lite knøtt som hodler meg våken.

 

Nå er det ikke lenge igjen, og jeg gjør et tappert forsøk på å kose meg den tiden som gjenstår.. 9 dager..

 

Bedriver tiden til lesing, soving, vasking (har sluttet å støvsuge juletrær, de tok vi inn for lenge siden, men ryddegenet forsvant ikke likevel) og nå ruging på høyt plan. Har startet på cola-kuren min.. Er fortsatt kvalm og svimmel og det eneste som fungerte den første tiden jeg var gravid var litt cola før jeg stod opp om morgenen. Det funker nå også!

 

Ellers så gleder jeg meg over spark og til tider hyperaktivitet fra stjernespilleren i magen. (Nei, Kasr, han skal ikke spille på HamKam.. Pappaen hans er ihuga Molde og Tottenham-fan, så det blir en av dem..- Jeg hadde satset på Golf..)

 

Gleder meg til 20. april, for da er det endelig overstått og jeg kan også smukke meg med tittelen mamma for første gang.

 

Vi satte opp barnesengen på mandag, og da jeg hadde redd opp satt vi begge på senga vår og så på den. Mannen min fikk tårer i øynene og sa: "Dette er stort, kjære.. Det er noe av det største du kan oppleve som menneske. Jeg håper du gleder deg like mye som meg.." Du kan tro tårene trillet nedover kinnene mine også. Datteren hans skjønte ingenting, men når hun fikk høre at vi gråt gledestårer, så satte hun i å hulke hun også! Så satt vi der alle 3 og stirret på en tom og oppredd barneseng med tårer i øynene og gledet oss til han skulle komme!

 

I frykt for å være filosofisk og kanskje litt små-religiøs i min uttalelse, men det er et privilegium at vi får lov til å bære frem et liv og et mirakel at det overhodet er mulig!

[Samsyn, Camilla og Therese]

Her forsøker vi tappert å få igang noe som kan kalles rutiner :-) Ikke så enkelt, men så er vi ikke hyperstrenge enda heller :-)

 

Men tre kvelder på rad så har vi klart å få henne til å sove innen klokka 21, men så tuller hun litt og har begynt å våkne desto tidligere etter nattmåltidet sitt. Så jeg lurer på om vi kanskje skal utsette kveldsmåltidet litt slik at mannen min kanskje kan sove litt før han må på jobb. Hun sover som regel 3-4 timer i strekk om natta.

 

Ammingen går strålende, forsøker å få til en pumping om dagen for å ha et lite lager i fryseren, i dag fikk jeg ut nesten 120ml på bare det ene brystet, er ikke det ganske mye? Kunne sikkert fått ut litt til men da gadd jeg ikke mer :-) All ros til deg Sanasol som orker pumpinga hele tiden.

 

Camilla fant ut at det å være ute blandt folk ikke var særlig stas, hylskreik hver gang vi forsøkte oss på å dra ut for å handle. Trilleturer derimot er kjempestas så lenge vogna triller på humpete underlag hehe

Men i dag var vi ute en tur på senteret, var såååå supersnill :-) Ingen grining på vei ut og inn av bilen heller...puh...må bare passe på at hun er god og mett først :-)

 

Har også begynt så smått med smokk til henne, kjøpte inn ymse varianter men det var bare en som hun ville ta....nemlig en blå!! VIF smokk som David kjøpte tidlig i graviditeten hehe. Han var lite stolt da ja.

 

Mener også at vi har fått smil fra Camilla. Hun satt i armkroken min mens jeg leste fra boka som vi fikk fra GoBoken, da så hun på meg med stooore øyne og smilte bredt. Måtte felle en liten tåre jeg da ja hehe

Ellers så geiper hun masse når vi geiper til henne og er veldig interresert i ansiktene våre når vi har oppmerksomheten hennes da.

Ligger også å koser seg i lekegrinda, dog ikke så lenge av gangen før hun kjeder seg og vil heller spise eller sove :-)

 

Ellers så er hun jo selvfølgelig verdens herligste jente :-)

[Millapril]

For et supert tiltak, Sanasol. Har lengtet etter å høre hvordan det går med det daglige for de andre i gruppen. Er jo ikke sikker på om det vi gjør er helt "vanlig" liksom...

 

Her i gården er foreløpelig og fortsatt alt litt nytt og ingen dag er lik. Vi prøver også å få på plass noen rutiner, men det er ikke så lett gitt. Ammingen går stort sett greit, og jeg prøve å få til amming ca hver 3. time på dagen i hvertfall. Det blir ofte sent siste måltid og hun tar seg goood tid ved puppen hver gang. Det varierer også om hun vil ha en eller 2 pupper til hvert måltid.

 

Natten varierer veldig. Hun sover gjerne 4 timer + i strekk og jeg drev faktisk og vekket henne en periode bare for å gi mat. Dette var ikke nødvendig i følge de på Helsestasjonen, så det gjør jeg ikke mer. Hun våkner når hun er sulten.

 

Om natten sover hun faktisk på eget rom. Vi hadde henne i bagen sin på vårt soverom de første dagene, men hun sover like gjerne på eget rom i egen seng, så da gjør vi det foreløpig.

 

Men vi har nok skjemt henne litt bort med at hun gjerne blir bysset i søvn, og lagt mellom oss i sofa for å sovne. Så det må vi nok gjøre om litt på etterhvert. Ellers er vel vi, som mange andre førstegangsforeldre, litt vel ivrige på å ta henne opp når hun skriker..Men hun er jo så liten.

 

Har fått noen små smil, men vet ikke om det er faktiske smil enda. Men det er jo bare helt magisk når det skjer.

Trilleturer har vi hver dag, og hun trives i vogn. Har stort sett vært snill da vi har vært på butikken/sentre/t-banen/bilen/legen.

Men hun kan være overraskende mye våken enkelte dager og bare sove andre dager...Hun er i hverfall bare helt skjønn og vi koser oss masse masse sammen hver dag!

[Två små trollungar]

Her koser vi oss veldig for tiden! Har fått litt soverutiner både på dagen og natten. Med litt MME i tillegg til puppen før hun legger seg i 21-22-tiden kan hun sove opp til 6 timer før hun er sulten igjen! På dagen sover hun utendørs i vogna (den er heldigvis ikke nødt til å trille lenger), men hvis den kommer innendørs våkner hun etter noen minutter, så det blir ingen handleturer på mamma!

 

Amanda gidder kun å ligge i vogna når hun er så trøtt at hun sovner, ellers vil hun følge med på det som skjer, og foretrekker bæreselen!

 

Smokken blir dyttet/spyttet ut alt oftere og erstattet med handen som vistnok smaker mye bedre... Jeg og pappan har nesten gitt opp med å bytte tilbake.

 

Smiler gjør hun oftere og oftere. Noen ganger kommer det til og med litt skrattelyder! Det er så søtt! Og så prater hun hele tiden, med oss eller andre spennende ting som stikkontakter eller vaskemaskinen...

 

Ammingn går greit, men jeg gleder meg til at hun skal begynne å spise litt sjeldnere og kjappere etter hvert, det føles som at jeg kun er en melkemaskin noen ganger...

 

I påsken var vi først på båt-tur til København og så på en tur til mormor og morfar i Sverige. Vi koste oss veldig og jeg kan virkelig anbefale danskebåten hvis dere skal på miniferie med knøttene!

 

Ellers har vi det bare fint, i hvert fall så lenge Amanda får som hun vill, ellers blir det selvfølgelig litt protester!

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei.

 

Ja her gikk vi jo over på flaske full tid for noen uker siden og det fungerer veldig bra. Hun lgulper en del, men i går kjøpte vi noen dråper

med noe på apoteket og det ser ut til å hjelpe. både på gulping og vondt i magen.

På dagtid er hun stort sett grei. Sover og spiser. Men kvelden og natta varierer stort. kan være våken flere timer. om natta sover hun gjerne på magen min eller ved siden av meg i senga. Mannen min tar første skift til rundt to så jeg får sovet litt i strekk. For hvis ikke blir det lite søvn og jeg blir så sliten dagen etter. Men jeg trøster meg med at hun egentlig skulle vært født i morgen (12 april) og tenker at hun trenger litt mer tid enn andre små. Selv om mors hormoner og litt grining/frustrasjon av og til er slitsomt for mannen, he he.

Ellers skal vi på 6 ukers kontroll i morgen. Gleder meg til å se hvor mye hun har vokst og lagt på seg. Hun har begynt å feste blikket og i tillegg smiler hun en del. Noe som smelter mors og fars hjerte.

Så for det meste går det bra og vi koser oss masse. Kommer oss mye ut på tur/besøk og det liker jeg veldig siden jeg er ett veldig sosialt dyr.

 

[Tussi og Maja]

Hei jenter!

 

Et hyggelig påfunn dette da! Maja og jeg har akkurat kommet hjem fra et besøk til en kollega av meg som har tre uker igjen til termin. Det var første bilturen alene med henne, og det gikk veldig bra. De andre turene har enten pappaen eller jeg sittet og holdt henne med selskap i baksetet.

 

Maja er utrolig flink til å sove på natta. I natt sov hun fra ni til seks! Dette var litt lengre enn normalt, men som oftest sover hun 7-8 timer i strekk. Ja, vi er bortskjemte, og håper virkelig hun fortsetter slik :-)

 

Ellers er hun en snill og stort sett blid jente som skravler og smiler mye. Spesielt er hun fornøyd når hun ligger på stellebordet. (Vi har lurt på om hun blir likedan som hun VG-dama som skravler så mye at hun ikke kunne spøtta om hu hadde villa.. :-) Det er kos da!

 

Maja har blitt ganske flink til å ligge alene på leke-matta. Men etter ti min-et kvarter er hun ofte lei. Da vil hun helst opp i armene igjen.

 

Vi går tur hver dag, og da sover hun godt. Når vi kommer hjem, står vogna på verandaen så hun kan sove videre. Faktisk har det vært veldig vanskelig å få henne til å sove inne på dagtid. Så vogga har ikke blitt brukt på flere uker. Hun har som oftest kun en dupp på dagen, men den varer gjerne i fire-fem timer. Hun tar kveld rundt ni. Da ammer jeg på soverommet og legger henne i senga etterpå. Det er svært sjelden hun protesterer på det. Så rådene fra Bellen ang kvelds-rutiner fungerte veldig bra!

 

Jeg synes at de første ukene var slitsomme. Mye nerver, hjertet i halsen og stress rundt ammingen. Nå fungerer ammingen fint, og mammaen har blitt litt mer avslappa i forhold til å ha ansvaret for det lille nurket. Så nå koser vi oss masse!

 

 

[Bellen^2]

Hei alle sammen:)

 

Kjempefint tiltak Sanasol, lurer jo sånn på hvordan det går med alle i gjengen!

 

Her er det ganske stille og rolig for tiden og rutinene har senket seg over heimen. Junior fikk jo dreis på sovingen ganske tidlig og nå legger vi han kl 20.30 og vekker han kl 08.30. Som oftest trenger han et måltid i løpet av natten, man da er det bare å vippe ut puppen og legge han igjen når han er ferdig. Hvor mye han sover på dagen avhenger litt av hva vi skal. Er det trilletur er det greit å sove, men skal vi på cafe/i butikk/ på besøk lokker den store verden og det er mer moro å få med seg det som skjer enn å sove. Han er ferdig med å ligge i armkorken mens mamma synger og pludrer, nå skal verden utforskes! Han er blitt kjempeflink til å ligge på magen og holde hodet, og forrige dagen rullet han fra mage til rygg for første gang. Det er et av de øyeblikkene da det går opp for deg at det lille knøttet faktisk ikke er så lite lenger. Han har begynt å "prate" mer også. Han lager flere lyder og det er tydelig at han anstrenger seg og virkelig jobber. Han klukker og ler når vi skøyer med han, og klager høylytt når han kjeder seg. Jeg har måtte begynne å henge opp provisoriske ting i babygym'en for han blir fort lei hvis jeg ikke bytter ut lekene ofte nok. En bestemt liten gutt er han:) På fredag skal vi på babysvømming for første gang, og det gleder vi oss stort til.

 

Det vil jo ikke si at dagene ikke er uten stadig nye utfordringer:) Det er stadig nye ting og temaer som dukker opp og som man må ta stilling til, ting man egentlig aldri hadde tenkt over før. De mest brukte ordene her i heimen må være "gradvis tillvenning", og det gjelder nok både for Sebastian og oss.

 

Jeg har jo nå hatt over 3 måneder til å bearbeide fødselen og den nye mammarollen, og må bare si at jeg stortrives. Kroppen har jo begynt å komme seg, men jeg sliter fortsatt med en kjempesult og spiser stort sett det jeg kommer over. Det påvirker jo vekta, den har stått bom stille siden vi kom hjem fra sykehuset. Jeg har arvet en bunad som jeg hadde håpet å få brukt på navnefesten som er om ca to måneder, men den må nok legges ut:) Slanking er jo ikke akkurat det beste så lenge jeg ammer, så da blir det badedrakt i størrelse elefant på babysvømminga. Jeg satser på at jeg ikke er den eneste:)

 

Når alle er i mål og over på DIB kan vi jo starte en 30+ førstegangs tråd så vi ikke blir "borte" der inne.

[Samsyn, Camilla og Therese]

Ja har tenkt på akkurat det samme ang. dib og gruppa vår.

Er jo ikke noe førstegangsdebatt der inne men kanskje vi kan finne et forum hvor det ikke er så mye liv og så rett og slett ta over det? :-)

[smurfen :o)]

Dette var en kjempe koselig tråd!!!! Det er så kjekt å høre hvordan dere har det og ikke minst føle litt på den gleden dere har av å være mamma. Jeg gleder meg så mye til å oppleve det selv. Så når ljeg leser det dere skriver sitter jeg bare å smiler og kjenner at hormonene løper litt løpsk.

 

Nå har lillegutt festet seg. Det var litt rart å få beskjed om for nå føles det litt mer virkelig at han faktisk skal komme ut snart. Men jeg har ikke begynnt å bli lei enda og regner faktisk med at han kommer til å gå over tiden. Noen må jo trekke opp gjennomsnittet i denne gjengen.

 

Ellers begynner jeg å kjenne plagene med vann i kroppen og vondt i bekkenet. Klarer ikke å gå lange turer for da verker det i bekkenet og når jeg bøyer meg, så gulper jeg magesyre. Men det er vel slik at man må plages litt for å få lyst til å presse ut det lille nurket.

 

Jeg gleder meg hvertfall veldig til å bli mamma nå, men syns samtidig det er litt skremmende. Samboer gleder seg også masse og han strålte i helgen da vi pyntet barnerommet.

 

gleder meg til å se alle de små nurkene deres. Håper jeg får kommet på neste treff. Kos dere masse!!!!!

[Rødtopp75 og to små]

Som før nevnt, veldig godt tiltak Sanasol!

 

Etter å ha vært mamma i kun to uker er det vel noe som begynner å bli klart og det er at vi slett ikke har noen rutiner ennå. Dagen går stort sett med til soving og mating der jeg noen dager ikke er sikker på hva vi bruker mest tid på. Vesla er veldig glad i å ligge ved puppen og noen ganger kan matingen trekke ut og ta nærmere to timer, kanskje innbefattet et stell. Og da er det jo nesten tid for å begynne på neste mating...Vi er og veier henne en gang i uken på helsestasjonen for å følge med på at hun legger på seg og så langt har det godt greit. Ammingen kom også fint igang fra starten av og det har gjort det litt lettere, selv om en innimellom bare føler seg som en melkeku.

 

Vesla var jo så liten ved fødselen at vi fikk beskjed om å gi henne mat så ofte hun ville og minst hver tredje time. Hun regulerer dette fint, men ser ikke ut til å se noen forskjell på natt og dag. Som Lykkebarn skriver er også vesla glad i å være våken om natta. Det kan innimellom virke som om hun våkner når det blir stille og mørkt. Hun forlanger da minst to vanlige matinger og ofte en lang mating som kan gå over minst en time eller lengre, så vi har nok ikke helt dreisen på denne nattsoving ennå.

 

Vogga og vognbagen nekter hun å sove i om natta. Da er det bare mammas og pappas seng som teller. Vi har prøvd å flytte henne over, men det fungerer som regel ikke og hun ender opp med å sove ved siden av meg. Kanskje dette er et fenomen for disse litt tidligfødte barna Lykkebarn, at de vil ha ekstre mye nærkontakt siden de skulle ha tilbrakt lenger tid inne i magen?

 

I går var vi på vår første busstur og besøkte jobben min. Der gjorde hun stor suksess og jeg fikk prøvd meg på egenhånd med vesla for første gang. Det gikk fint, men da vesla begynnte å gråte og vi var 20 minutter hjemmefra, var det en som fikk fart på beina og vognhjulene...

 

Ellers koser vi oss stort. Vesla er bare så søt og vi kan sitte lenge å studere hennes mange artige uttrykk eller hvordan hun stirrer på diverse ting med de store blå øynene sine.