31 uker på vei og søvnløs, men trøtt................

[Olebrumma 4 barnsmor]

og tenker at jammen har jeg vært i denne situasjonen før. Ja da er det under 9 uker igjen til termin den 11.06 og jeg gleder meg, ja det gjør jeg, men jeg liker ikke disse to siste månedene for de er absolutt de verste, det er nå jeg er tyngst, jeg har alvorlige bekkenplager med skjevt bekken, så jeg har vært 100 % sykemeldt siden 1.4, og det er heller ikke artig, for jeg trives med å jobbe, tiden går fortere da. Nå begynner også søvnløs perioden for alvor, trøtt som en strømpe, men alle stillinger er like vonde og blir våken av å tvinne rundt i senga, ja,ja,sånn er det bare. Men jeg begynner også for alvor å lure på hvordan denne lille poden kommer til å se ut og gleder meg til amming og stell og endeløs beundring av dette forunderlige vakre mirakelet kroppen min klarer å lage. Jeg blir jo så vanvittig stor også, det er en måned siden folk begynte å antyde at det vel er på tide å føde, før jeg sprekker, og er ikke jeg uvanlig stor. Ja sier jeg alltid, jeg blir alltid stor i mine svangerskap, dette er mitt femte, og jeg legger alltid på meg alt fra 18-27 kg. Denne gangen satser jeg på nærmere 18, men barna er alltid store 4-4,5 kg, alle mine fødsler har vært uten smertestillende og er relativt raske, og jeg blir fort i form og ned i vekt igjen. Og nei, jeg skal ikke føde ennå, jeg er fremdeles bare stor !!

Men det er klart, jeg mister litt lysten på å gå ut, føler meg tilslutt som en freak, og blir veldig utilpass med vanskeligheter for å bevege meg på slutten. Sånn er det bare.

 

Ja et lite nattsukk fra meg, nå får jeg prøve sengen igjen, gleder meg til jeg har urokråka i magen trygt i armene, med disse spesielle knirkelydene spebarn har, mens han søker etter brystet og varmen og morskjærligheten som jeg formelig renner over av.

 

Lykke til med deres siste uker alle bim jenter, vi snakkes