Charla Skrevet 10. april 2007 #1 Skrevet 10. april 2007 Er en litt tung dag idag. Har jobbet hele påsken- ikke hatt noen tid sammen med min mann og min elskede lille prinsesse på snart 3 år. I tillegg kom mensen som på bestilling etter morgendusjen og vi er inne i pp nr 234782358772347.....føles det som. Skal på utredning på Volvat neste uke og håper at det ikke er noe galt. Tror kanskje jeg mangler eggløsning og håper på Pergo. Hvis jeg ikke ser noe lys i tunnelen etter utredningen tror jeg jeg bare må slå fra meg at det blir noe barn nr. to. Jeg blir så deppa av å ha fokus på det hele tiden....jeg har gått til refleksolog i et halvt år nå og selvom behandlingen har vært fantastisk har det jo ikke gitt det resultatet vi har ønsket- kun mer fokus på at vi ikke får det til. I tillegg har jeg ikke mindre enn 5 venninner som er gravide nå og selvom jeg unner dem det av hele mitt hjerte, gjør det vondt at vi ikke kan glede oss over en liten spire vi også. Dette ble veldig deprimerende og det er bare så lite meg at de som kjenner meg aldri ville trodd at jeg kunne skrevet et slikt innlegg. Jeg er liksom den positive, sprudlende, sterke og glade, men noen ganger blir det faktisk litt mye for meg også. Idag er en av de dagene hvor jeg bare trenger litt trøst og litt ro...........vil ikke miste håpet, men det henger i en syltynn tråd nå......noen andre som har det slik til tider??
Happy H Skrevet 10. april 2007 #2 Skrevet 10. april 2007 Har nok aldri opplevd d samme som deg, men føler veldig med deg alikevell.. vet hvertfall kossn d e være den sterke som alle alltid forventa skal være positiv,energisk, blid og glad. Der en dårlig dag nesten ikkje e akseptert utn at folk tror d e nokke veldig gale. Tror d komme t å bli godt for deg å få utredning, så du kan finne litt roen og slappe av. Blir jo veldig stressende å jobbe sånn for en spire utn resultater. Forstår sågodt at d e hardt å se de andre vennindene din med mage, men d betyr jo ikkje at du alikevell ikkje unna de d. men d e vondt å ikkje kunne oppleve den samme gleden som de gjør. Hvertfall når en ønske d så sterkt og prøve så hardt. Det positive e jo at du har ei lita jente og har gått igjennom et normalt svangerskap tidliger=) Får håpe du får pergo, og at d setter fart i eggløsningen din. Vet ikkje ka eg ska si for å oppmuntre deg.tror du bare må få lov å være litt trist og lei deg idag. d e helt normalt og veldig nødvendig innimellom!!! Snart e du nok på topp igjen. Masse tanker og trøsteklemmer din vei=)
Charla Skrevet 10. april 2007 Forfatter #3 Skrevet 10. april 2007 Tusen takk Happy, du er utrolig søt og hyggelig. Det hjelper å vite at noen bare forstår og lytter. Har sittet og pratet litt med sambo nå. Han er så utrolig forståelsesfull og god, så jeg er heldig sånn. Du har rett- den lille jenta vår er bare solskinnet i tilværelsen. Vi elsker henne så høyt at det smerter i hjertene våre. Hun er bare helt fantastisk. Og ja, forrige svangerskap var helt perfekt. Uten problemer og bare kos. Veldig spent på utredning og på hva som kommer ut av det. Hvis jeg ikke føler det blir noe konstruktiv, positiv vending tror jeg jeg må ta en pause fra det hele og bare fokusere på å leve normalt og nyte det jeg faktisk har. Er ikke min dag idag nei. SItter og feller noen tårer nå----litt overemosjonell- mensen gjør jo sitt da vettu. Blir nok en bedre dag i morgen håper jeg. Ha en god kveld Happy og tusen takk igjen for at du "lyttet" til meg! STOR KLEM!
Leontine Skrevet 10. april 2007 #4 Skrevet 10. april 2007 Kjære deg Charla... Vet nøyaktig hvordan du har det. Har selv i kveld grått noen tårer, og kjenner bare hvordan frustrasjonen spiser meg opp. fikk vite at en venninne som også har prøvd lenge, endelig er gravid. Jeg ble kjempeglad, og ønsker henne alt godt, men det er så fryktelig sårt samtidig. Vi har en sønn på fire år. Er nå inne i vår 16 pp, en SA, en MA, og denne syklusen var min første på pergo. Gyn vet ikke helt hva som er galt, men jeg har dårlige eggløsninger. Har IKM i morgen, og vet at jeg ikke er gravid. Har ømme pupper, men tror dette kommer av pergoen. Tok en test i dag og den var neg, så det bare å vente på mensen. Igjen... Nå er det bare å få den overstått, og få hormonene ut av kroppen, sånn at man kan føle seg normal igjen. Begynner å bli veldig lei av dette kjøret; finne EL, stresse med sex, vente på IKM, og hele tiden kjenne etter "Er jeg gravid, hmm, ømme pupper, ta en test eller ikke". Opp og nedturer om hverandre. Vi får bare holde sammen! Stå på! Det er ingenting vi ellers kan gjøre. Hun venninnen min som nå er gravid, hadde gitt opp og var forberedt på prøverør. Så plutselig var hun gravid. Kanskje vi må glemme det hele? "Gi" opp? romantiske middager og en rolig ferie å se frem til? Kanskje det er løsningen? Håper du får en bedre dag i morgen!
Dekita*2 prinsesser* Skrevet 10. april 2007 #5 Skrevet 10. april 2007 hei charla. du har din fulle rett til å være lei deg. Jeg skjønner godt du blir følsom.det å ønske et barn er så stort,og når mange av dine venninner er gravide,blir du enda mere sårbar..du synes det er fint de er gravid,men innerst inn deg tenker du på hvorfor det ikke er deg. det er nok helt normalt å føle det slik. Jeg vil at du skal prøve å ikke tenke så mye på hva som eventuelt kan feile deg.Kos deg mye sammen med dattra di og samboern din.se hva du har,nyt det du har. Det er vansklig for meg å prøve å skjønne 100% hva som skjer ved deg emosjonelt og psykisk..Jeg syns ikke det er rart du reagerer på den måten du gjør.det ville nok vi alle ha gjort.Jeg skal tenke masse på deg,og krysser fingrene for deg. stå på charla,se positivt på fremtiden,og for all del ikke gi opp.. ikke glem å puste,prøv å slappe av.len deg tilbake og skriv gjerne masse med oss her innpå forumene. Jeg ønsker deg masse masse lykke til med utredning. håper på en positiv tilbake melding fra deg når det er over:)
Happy H Skrevet 10. april 2007 #6 Skrevet 10. april 2007 stakar deg Charla, kan alltid felle noen tårer på min skulder!!!! Godt å høre du har en snill og forståelsesfull mann. d hjelper nok mye oppi alt!! åsså hjelper d så godt å bare gråte litt innimellom, få ut all frustrasjon, sorg,engstelse,bare lette litt på trykket. Forstår så godt at dette e hardt, og tror nok du gjør rett i å roe ned og prøve å leve litt normalt igjen,sjøl om d nok ikkje e så lett d heller. Noen ganger prøve vi kanskje så hardt at d ikkje går av den grunn. Krysser fingre for at utredningen gir positivt utfall for deg. Imellom tiden må du bare kose deg alt du kan med mannen din og den skjønne lille prinsessen=) Ha en fin kveld du også!!! Stor klem til deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå