en litt skremmende opplevelse

[jullemor]

Det begynner å bli ei stund siden jeg fødte nå, men opplevelsen sitter lenge i. Jeg var 19 år og gikk på skole. Hadde akkurat flytta hjemmefra sammen med kjæresten min( i dag ektemann) da jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde et normalt svangerskap. Da jeg var 6 mnd på vei fikk jeg store smerter i magen å ble naturlig nok ganske redd for at noe var galt med barnet mitt. Smertene sto på ei lita stund å så var de borte. Dette skjedde flere ganger. Vi tok kontakt med lege som ikke kunne finne noe galt med fosteret. Etter fødselen fant jeg ut at jeg hadde fått gallestein. Hver natt gjennom store deler av svangerskapet måtte jeg opp på toalettet klokken 3 , samboeren min fulgte søvnig like etter. Dette skjedde også selvfølgelig natt til 8.mars 2000. Det som var annerledes med denne natta , var at fostervannet gikk mens jeg satt der på toalettskålen. Gjett om jeg ble forskrekket! Vi skjønte fort hva det var som skjedde, å bestemte oss for å ringe jordmora. Hu kom etter en time. Hun undersøkte meg å jeg hadde 2 cm åpning. Vi bodde ca 1 1\2 times kjøring unna nærmeste sykehus så vi hadde en lang tur framfor oss i sykebilen. Riene mine begynte å bli ganske sterke allerede før vi kom oss i sykebilen, de satt også kun i korsryggen noe som gjorde det svært ubehagelig å ligge på ei båre. En liten halvtilme unna sykehuset ville jordmora undersøke meg, det var da 3 1\2 time siden vannet var gått. Jeg hadde heldigvis hele 6 cm da. Vell inne på fødestuen møtte vi en kjempe grei jordmor. Hu ville gjerne hjelpe meg mot smertene jeg hadde i ryggen å tilbudte meg akkupunktur, å det hjalp. Da klokka nærmet seg 8 å jeg hadde jobbet meg hardt igjennom hver rie,begynte pressetrangen å melde seg.Tanken på at slutten nærmet seg kom. Jeg ble undersøkt på nytt, jeg hadde ikke helt full åpning enda. Det manglet en liten kant. Presse trangen ble bare sterkere å sterkere, tilslutt fikk jeg endelig lov til å gi etter. Etter nesten en tilme med intens pressing var det enda ikke kommet noen baby ut. En fødselslege stakk hodet innom for å høre hvordan det gikk. Jormødrene sa at jeg hadde for korte press rier til at jeg fikk noe ut av dem. Han ville sette et drypp på meg for å gi meg mere futt i riene. Å det hjalp, en halv time etter var vi stolte foreldre til en stor og hårete gutt på 4070 g å 50 cm. Jeg lå der stolt med gutten min på magen i mens morkaka kom ut å jordmora hviste oss "sekken" som sønnen vår hadde ligget i. Fikk ikke med meg så mye av det som skjedde etterpå, men kjente at det romstrerte veldig i mellom beina mine å jeg kjente også at hendene min begynte å bli ganske tunge. Det var ganske mange inne hos meg nå. Etter ei stund sa fødselslegen at jeg blødde veldig i fra livmoren å at de ikke fikk til å stoppe den der. De ville kjøre meg ned på operasjonsstua for der hadde de det rette utstyret for å få stoppet den. Jeg var så slkapp at jeg bare sa "ja vel". Jeg ble lagt i narkose to ganger den dagen, Først for at de skulle stoppe blødningen, ta utskrapning og å legge inn kompresser. Andre gang for å ta ut kompressene. Jeg fikk ikke mye tid sammen med sønnen min den dagen. Dagen etter fikk jeg vite at jeg hadde mistet 50% av blodet jeg hadde i kroppen, jeg hadde visst en blodprosent på 4. Legen sa at det aldri var noen fare så lenge jeg var på sykehuset, men hadde jeg født hjemme hadde visst utfallet blitt noe verre. Jeg får aldri føde noe annet sted enn på et sykehus. Har født en gang til etterpå å slapp heldigvis blødningen, men en kan jo aldri være trygg.

 

Takk for at du leste historien min.

[Testing123]

Kjempeflott skrevet!! Fikk frysninger, men sikkert fordi jeg kjenner hele historien fra før. Blir så sterkt å lese det!

Artig å lese den og tenke tilbake til dagen det skjedde, husker at lillesøster var på besøk hos oss når mamma ringte og fortalte at lillemann var født!!!

Men når kommer den andre historien din?

hehe

[jullemor]

vi får se!

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Åj! D va jo bra at d gjekk bra tell slutt da!

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Oi, jeg mistet også veldig mye blod slik som du, men de sa aldri noe om at jeg aldri kan føde hjemme, jeg ble forsikret om at det nødvendigvis ikke vil skje igjen fordi om det skjedde denne gangen.. Ble litt skremt jeg nå..