Jeg er sååå babysjuk!

[Vesla89 - Er lei!]

Men så er det utdannelsen og alderen som stopper meg...!

Hadde det ikke vært for det så hadde jeg hatt en liten en alt.

 

 

Ikke greit å være sååå babysjuk!!

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Hehe.. Babysyk er en farlig skummel sykdom.. hehe.. spesielt på denne tiden hvor det er vogner og gravide og babyer overalt.

 

Men anbefaler deg så absolutt å vente. Husker selv da jeg var på din alder, jobbet i babyutstyrsbutikk og var helt på knærne etter en liten en selv. Var vel bare tilfeldigheter som gjorde at det ikke ble noen.. Men gud så glad jeg er for alt jeg fikk gjort i mellomtiden. Når jeg ser på mine venninder nå som sitter der med skolebarn, så ser jeg jo at jeg er takknemlig for alt jeg fikk fullført.. høyskole, reist og spart opp penger etc.

Men penger er jo ikke alt så dette er vel bare fabling fra min side Håper såklart du finner en løsning som er bra for deg. Er iallefall helt naturlig å være babysyk ) Og våren er helt klart verst...

 

)

[Dekita*2 prinsesser*]

er veeeeldig babysjuk jeg også nå...tenker på det hele tiden..

[Vesla89 - Er lei!]

Er så visst ikke sunt detta. Vært like babysjuk i mange år alt. Helt siden jeg var liten. Ble faktisk KJEMPEsur da jeg skulle bli storesøster, var ikke mamma som skulle ha, men meg!!

 

Men jeg skal prøve å få utdannelse først. Men aner ikke hva jeg vil bli!

Sliter sånn med det...

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Husker så altfor godt hvordan det føles å være ekstrem babysyk i din alder. Var som sagt der selv. Men av en eller annen merkelig grunn kom jeg videre og forbi (og det tror jeg mest er fordi jeg startet på studiet og dermed hadde et fast holdepunkt som hjalp meg å telle ned...).. Og vips så fløy åra og nå sitter jeg her som nesten en av de eldste i forumet og lurer på hva som skjedde.. hehe..

 

Men, ville aldri byttet bort de årene og alt jeg har gjort og opplevd og alle mulighetene det har gitt meg. Nå har jeg leilighet og bil og en mann som er helt klar så får vi se da hva som skjer..

 

Alle har vi forskjellige mål og visjoner i livet, og så lenge du har en mann som er klar for det store ansvaret og selv er klar for å forplikte deg til bleieskift og babykos mens skolevenner studerer, reiser og lever livet, så er det bare å sette i gang. DU har iallefall god tid )

 

Prøv å flytt fokus litt (og jeg anbefaler deg kanskje å unngå dette forumet litt,det er skummelt dersom man er utsatt for babysykdom.. hehe..). Ha det gøy og lev livet masse så du har noe å se tilbake på når du får barn, være seg om 9 mnd eller noen år.. Prøv forskjellige jobber så finner du nok et studie som passer også.. kanskje noe med barn passer babysyke deg?

 

Samme hva, masse lykke til...

[Gjest ønskebrønnen]

dette er spesielt til hovedinlegger

 

jeg skjønner deg utrolig godt! jeg som du har vært verpesyk i flere år. forskjellen er vel at jeg har et klart mål. jeg vet hva jeg skal bli, og har tre år igjen til jeg er ferdig, er 19 år.

fra den dagen jeg kan huske, har jeg alltid sett for meg at jeg skal bli gravid NÅ, i denne mnd, slik at nurket kommer til på nyåret 08...det har nesten vært som en usynlig plan..

jeg har funnet min utkårede og bor sammen med ham. etter å ha vært sammen med min kjære i snart tre år er jeg veldig sikker på at det er han jeg vil ha og motsatt. jeg føler meg klar på alle mulige måter unntattnår det kommer til modenhet. veg har vokst mye det siste året, og er redd for å sitte om noen år og se tilbake på hvor umoden jeg var, spesielt dersom jeg appåtil skulle ha blitt mor!

 

 

sambo er ikke like sikker som meg, og mener det er best å ha tingene klare først. der vi bor nå er det ikke spesielt egnet for barn:(

 

så jeg får bare håpe at han en dag er like klar som meg:)

[Blåbærmuffins]

Hvordan ligger du an med utdannelse da? Er jo endel som får barn før eller under utdannelse. Skjønner veeeldig godt hvordan du har det. har vært babysjuk siden jeg var 13 år ) Men du er jo ung (hvis 89 er fødselsåret da) og nå har du jo sjansen til å gjøre masse som blir mye mer tungvint når du får barn. Er veldig glad jeg har ventet til nå, fått reist, festet og tulla rundt masse. Skal fortsatt gjøre det når jeg får barn, men blir jo litt annerledes med en liten en..

[Hemmeligheten]

jeg hadde også en periode når jeg var 18 der jeg sa åååå hver gang jeg så en baby. Det var det jeg ønsket meg mest her i verden. Men heldigvis ble jeg ikke gravid.

 

Jeg hadde ikke tatt ett semester i utlandet, reist til Guatemala og mexico ikke flyttet til Oslo, ikke tatt utdanningen jeg er snart ferdig med hvis jeg hadde fått barn når jeg var 19.

 

Jeg hadde sikkert klart meg allikevel det er ikke det jeg sier men en bør virkelig tenke over de tingene som ikke går med en liten en på slep...

 

Nå er jeg snart 24 har reist og utdannet meg og har forsatt tid til å få alle mine før jeg er 30. (hvis vi får det til da)

[Gjest ønskebrønnen]

hmm...dette er nesten litt skummelt å tenke på, føler meg litt alene om det..

 

men saken en slik at jeg er ferdig med å feste og tulle, (begynte tidlig) har funnet min mann og plass og bo. har trå år igjen på skole, og har jobb utenom skolen..er skoleflink, så rekner med at skolen ordner seg.

 

det jeg føler meg alene om, er at jeg vil ha en baby å vånke midt på natta til, jeg vil kunne si at jeg ikke kan bli med fordi jeg må være hjemme med babyen, vil kunne bli hindret i å gjøre annet pga babyen, og mest av alt å kunne sitte å mimre tilbake om da vi var unge foreldre og ikke sitte å tenke på at "det var bra vi ventet"....

 

er det noen som ideheletatt skjønner meg?

 

føler meg ferdig med det livet som kun dreier seg om meg og mitt....

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Du er nok ikke så alene med den tanken som du tror... Vi er nok mange her inne i diverse aldre som har tenkt som deg på hvor koselig, bra, rett og slett FANTASTISK det ville vært og hatt en liten en.. Jeg begynte selv og drømme allerede da jeg var barn. Om den tiden da jeg skulle ha en egen liten familie.. En baby som var bare MIIIIIN...

 

Og som sant er, fokuserer man kun på at det er denne ENE tingen man vil i livet, kommer man jo ikke utenom. Er kanskje bedre å fokusere på at man er 2 som skal ville, 2 som skal være der i livet.. 2 stk som bør kjenne hverandre godt, ha gjort nok ting sammen til at man kan klare tøffe tider med en liten en..

 

Man bør faktisk også tenke tanken på at det kan skje at barnet ikke er problemfritt. Det kan vært født med kolikk, kroppen din kan utsettes for så mye at den aldri blir den samme igjen, Barnet kan få varige skader, kan få funksjonshemninger, kan kreve mye mye mye mer enn et søtt lite barn man skifter bleie på og mater på natten.... Etter å ha jobbet med mange mange barn med diverse funksjonshemninger har jeg selv valgt å utsette.. For man vet aldri.. og dermed vil jeg gjerne ha levd livet først og ikke sitte låst fast siden. Det er klart de fleste slipper unna men.. Man vet aldri... Det var helt oppegående vanlige foreldre, noen unge noen eldre, noen alene andre ikke.. men felles for de alle var at dette satt en stoor begrensing på livet deres, og ødela mange drømmer og planer..

 

Men viktigst av alt mener nå jeg er at man har tenkt gjennom slike saker, og når man er klar for å ta imot alt, og begge syns tiden er inne er det bare å gå igang. Men.. ville virkelig prøvd å holde meg unna slike sider som dette med folk midt i planleggingsfasen dersom man prøver å vente med barn..er litt massesuggesjon her inne ;o)

samme hva, lykke til!

[Gjest ønskebrønnen]

det er sant som du sier, og har også tengt på det. uansett hva som skjer, føler jeg meg forberedt på det, og skal gjøre mitt ytterste dersom barnet ikke er friskt.

snakket nettopp med sambo nå, han sa han ville ha barn, men først hus eller annen plass å bo enn her..blæh:( det er litt trekkfullt og ujevn temp. her skjønner du, går greit for oss, men kan være skadelig for et lite nurk...

 

jeg er jo enig med ham....men åååhh...babydilla x 10 jeg nå hehe...

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

hehe.. er ikke bra når man går rundt seg selv ;o) hehehe.. Men en ting er sikkert, babyer liker ikke trekk,så ser ut som dere har bra fokus der..

 

Får flytte fort da

[Gjest ønskebrønnen]

det er det som er målet ja, å finne en annen plass å bo:) for jeg kommer ikke til å bli ferdig utdannet før jeg blir mor nei...venter ikke i tre år, pluss et jobbe år for å få fødselspermisjon...så, det er nok bare boplass som avgjør det:p vil noen kjøpe et hus til oss?? snille snille??:)

 

har spurt mange, ingen som vil kjøpe:( skjønner IKKE hvorfor;p haha:)

[Vesla89 - Er lei!]

Nå ble jeg litt flau her, fallt helt av denne tråden, glemte at jeg hadde den!

 

Har store planer om å iallefall vente et år til. Må bli litt mer tørr bak øra =) Men vil bli en ung mor likevel. Har selv en, og jeg synes det er greit å ha en mamma som er 19 år eldre enn meg. Kunne ikke tenkt meg ei som var 30 år eldre,men det er min mening. (Alle har hver sin smak)

 

Men aller først må jeg få flytta ut herfra... Det er mitt første steg nå.

[Vesla89 - Er lei!]

Ønskedrømmen: Kanskje vi skal kjøpe hus til hverandre? =)

Trenger nemmelig et sted å bo jeg også, og ønsker å eie, men har ikke penger, så må nok leie... Om jeg ikke begynner å spille lotto da, også blir Lottomillionær! Men så er jeg ikke gammel nok til det engang. Må vente 18 dager til før jeg kan begynne å tippe.

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Er iallefall en veldig bra tanke du er inne på, og vente et år til for å få litt mer orden på boforhold og penger.. og ikke minst skoleønsker etc. Man lærer mye for vært år som går!

 

Selvom våre mødre startet tidlig, så er nok verden forandret veldig mye de siste 20årene. Husk at det nå er minstekrav i mange mange jobber med utdannelse )

[Vesla89 - Er lei!]

Liker ikke det nye med at man må ha lang utdannelse jeg. Kan bare ikke noe for det. Så blir nok lite med høyskole på meg. Og aner ikke hva jeg vil bli. Et stooort problem.

 

Men har et tenkeår fremfor meg, så får tenke mye da, og komme frem til noe lurt.