Gjest Skrevet 10. april 2007 #1 Skrevet 10. april 2007 Å være sterk er ikke å aldri falle å alltid vite å alltid kunne Å være sterk er ikke å alltid orke le å hoppe høyest eller ville mest Å være sterk er ikke å løfte tyngst å komme lengst eller alltid lykkes Å være sterk er å se livet som det er! å akseptere dets kraft å ta del i det. Å falle til bunnen slå seg hardt og komme igjen. Å være sterk er å våge å håpe når ens tro er som svakest. Å være sterk er å våge se et lys i mørket og å alltid kjempe for å nå dit...
lys i mørket Skrevet 10. april 2007 #2 Skrevet 10. april 2007 den passa nå bula, det er mye trist her for tida synes jeg,regner med jeg også er blant dei uheldige.klem
Fruen77.mamma-igjen.nr3 Skrevet 10. april 2007 #3 Skrevet 10. april 2007 *dytter* Er så fint dikt!!!! STÅ PÅ JENTER!!!!-DET NYTTER!!!!!
Gjest Skrevet 10. april 2007 #4 Skrevet 10. april 2007 Det var derfor jeg tok det frem.. Blir så lei meg på andres vegne, det er så utrolig urettferdig at en skal slite gang på gang på gang på gang... Men, vi kan ikke gi opp!! HÅP OG TRO I BØTTEVIS!!!!!
Mrs. icsi og småen Skrevet 10. april 2007 #5 Skrevet 10. april 2007 Sukk.. Tårene triller her nå.. Så flott dikt! Om ikke å gi opp, selv når ting er som tøffest og verden som mørkest... Sukk! Tøff dag på forsamtalen i dag.. men nå vet vi i alle fall litt mer... Og får forsøke å holde hverandres tro og håp oppe.. Stor klem til deg Bula!
finetine Skrevet 10. april 2007 #6 Skrevet 10. april 2007 Helt enig Bula:o). Du har mange kloke historier som mange ganger har trøstet meg, tusen takk for den du er:o). At du ikke har gitt opp etter alt du har vært igjennom de siste mnd er helt utrolig!! Er helt sikker på at der ute et sted svever en liten spire som venter på å få feste seg hos nettopp deg Håper virkelig at du slipper unna nye medisiner og at kroppen snart ordner opp............. Stor klem
Gjest Skrevet 10. april 2007 #7 Skrevet 10. april 2007 Nå gråter jeg... For jeg er sååååå nært å bare gi opp alt dette. Jeg vet ikke om jeg orker redsel, smerte og all denne sorgen lenger. Jeg har lurt på hvor mye jeg skal bruke av meg selv på denne babylagingen, og om hvor mye av meg som er igjen til jenta mi og til mannen min.. Det sliter på et forhold å ha det sånn. Får håpe sola skinner fra en annen vinkel i morgen, så blir jeg sikkert litt mer lysten på å sette igang på nytt.(les,,håper hcg nivået mitt er på bunn i morgen.) Takk for gode ord,jenter. Dere er toppers!
finetine Skrevet 10. april 2007 #8 Skrevet 10. april 2007 Kjære deg Skjønner at dette er fryktelig tøft. Du har jo hatt opp og ned turer, mest nedturer nesten konstant de siste mnd. Ikke rart at du vurderer om du bør sette det hele litt på vent, kan du ikke fortelle på sykehuset hvor mye dette sliter på deg. Noen leger trenger jo å få alt inn med teskje................. Du har sikkert prøvd akupunktur, men kanskje det er noe der som kan hjelpe? Akupunktur kan jo også hjelpe kroppen å bli kvitt det som ikke skal være der......... Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg Bula, det må være fryktelig vondt for deg nå. Håper en god klem kan hjelpe litt på det hele
Aguin Skrevet 10. april 2007 #9 Skrevet 10. april 2007 Hei Bula vennen. Skjønner veldig godt hvordan du har det nå. Jeg sender deg en trøsteklem og håper HCG verdiene dine synker til bunn i morgen. Ikke mye tess i forholdet jeg heller hvis det kan være noen trøst. Her har 'butikken' bare vært åpen en gang de siste....... tja kanskje 4 ukene... kjenner energinivået går ned med stigende HCG også, eller kanskje det bare er psykisk. Håper du får støtte fra mannen din, og masse kos fra jenta di
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå