Lurte litt på en ting..

[Anonym bruker]

..og tenkte jeg kunne spørre her. Håper det er greit.

 

Har ei venninne som nettopp mistet babyen sin, Hun gikk ut sine 9 månder, og babye døde desverre rett etter fødsel :/

Jeg hadde ei stund før hun fødte begynt å tenke på at jeg ville prøve å få barn selv.. Men nå vet ikke jeg lenger.. Er redd det skal skje meg, men er også redd for reaksjonen hennes, hvis dere skjønner. For dette er ei ganske god venninne. Er så redd for hva hun vil føle hvis jeg blir gravid nå rett etter dette har skjedd. Bør jeg vente? Eller? Trenger litt råd..

[Anonym bruker]

Du må jo besteme helt selv, du burde kansje snakke med henne. KAnsje hun forstår. Men jeg klarer ikke å så på det. Har 3 venner som er gravid nå og jeg klarer ikke å møte dem eller dra på sykehuset. Føler meg slem men klarer bare ikke.

 

Men snakk med henne du, kansje alt ordner seg.

[tjorven 1]

Det er alltid tøft med gravide veninner når man selv har mistet, men du må nå bare bli gravid om du egentlig ønsker det. Vi har aldri garantier vi kan dø i morgen den dag.. livet er fullt av sjanser. KLart man blir redd for at man skal oppleve slikt...

 

Viktigste nå er å snakke om babyen hennes se på bilder og la den babyen få den plassen den fortjener selv om den ikke er her mere....

 

Om du blir gravid så kan man jo tone det litt ned, men du har jo lov til å være lykkelig du da....

 

Det er jo oså stor sjans for at hun selv blir gravid ganske fort , mange ønsker det etter at de har mistet og da kanskje dere får gleden av å gravide sammen

[En i himmelen og Ei i fanget=)]

Skjønner hvordan du tenker!!

 

Vi mistet den lille gutten vår for en mnd siden! Han ble nesten 6 mnd da!

 

Men en god vennine av meg har nettopp fått unge, og mange andre rundt meg har også fått unger i samme tid som meg, og etter!

 

Jeg kjenner jeg er sinte på de, for at de får ha ungene sine og ikke jeg.

 

Men du skal ikke tenke slik! Du kan jo prøve å tenke på hvor mange som mister ungene sine, i forhold til hvor mangesom ikke mister de!

Å jeg er helt sikker på at venninden din vil forstå deg, det gjorde i allefall min, da hun hadde mistet sin første!

 

Onsker deg lykke til=)