Jeg trenger noen andres mening!

[Klar*som*et*egg]

Hei. jeg er 20 år, og følt på meg ganske lenge nå at jeg jeg er klar for barn. det kan hende det bare er noe jeg innbiller meg, men jeg ser og hører snakk om baby hver dag, det må da være et hint, he he...

 

jeg har vært samboer med verdens herligste gutt på 27 år, i 4 år. han lyser opp når han ser barn og han legger ut om hvordan det blir når vi får barn osv (vi har bestemt navn, og når han snakker om barna vi skal ha, bruker han navnene)

 

vi kjøpte oss stasjonsvogn i fjor, vi har begge fast jobb, godt forhold med hverandres familie og hus m/2sov.

 

problemet er at han syns vi har for lite hus, og vil vente med å få barn. så jeg er litt lei meg. jeg har sluttet med pillen, det har vi snakket om. og det var greit... er det mulighet for at han har litt lyst?

 

også en annen ting, er det noen som har erfaring når det gjelder hodepine etter et svangerskap?

 

Gratulerer til alle som har fått og er på vei!

 

Mvh Kine.

 

 

 

[Happy H]

Heisann Kine=)

Det virker på meg som han e klar for barn og ønsker det sidn har har gått med på å slutte m pillen.d e jo kjempe positivt!!!!

 

Vi har en leilighet med to soverom, og bor her sammen med vår datter på 15mnd. det går kjempe fint, og vi har god plass. eg va gravid igjen, men mistet i SA når eg va 14uker gravid.

vi hadde tenkt å bo her med to barn i nokken år til.

alt går bare vi e innstilt på d tror eg. barna stiller ikkje krav til stort hus med eget rom før de e ganske store.

 

For dåkke som skal få førstemann passa d jo fint med 2soverom=)

 

Eg har hatt en del hodepine etter svangerskapet, men tror d kommer av en hjernehinnebetennelse eg hadde for nokken år sidn. slet veldig etter d, ble bedre i svangerskapet og har hatt en dårlig periode no. men d har gått kjempe fint.

 

Masse lykke til videre, håpe d snart blir en spire på dåkke=)

[Klar*som*et*egg]

Takk for svaret.

 

jeg har veldig mye vondt i hodet nå, er det mulighet for at det kan bli mindre av det etter et svangerskap?

sikkert dumt å spørre om, men det skjer jo så mye med kroppen da, men jeg har ikke lest eller hørt noe om hopepine.

 

 

[starfire]

Hva er det som gjoer at du foeler du er klar for aa faa barn?

 

Er du ferdig med utdannelse?

Har en jobb du vil fortsette i "resten av livet"?

 

Du sier han synes huset er for lite og vil vente litt med aa faa barn.

Hvorfor vil han vente?

Hva er det som gjoer at han ikke vil ha barn med en gang?

Vil han reise og se verden foer dere faar barn?

Vil han at du skal gjoere deg ferdig med utdannelsen (hvis du ikke er ferdig)? Faa deg en hoeyskoleutdannelse?

 

Min erfaring er at mange unge vil ha barn "naa", uten helt aa vite (eller bry seg med) aa finne ut hvorfor.

Uten aa si at dette gjelder deg.

 

Mange sp.maal... beklager det.

Men kanskje noe aa tenke over.

Ikke det at du trenger svare meg, det er opp til deg selv, men siden du la ut traaden, tenkte jeg at jeg skulle svare.

[Happy H]

kanskje du burde kontaktet en lege angående hodepinen din..

kan hende du får i deg for lite væske iløpet av en dag, har migrene eller noe sånt. kanskje det e synet ditt som e litt redusert, kan være så masse.

Eg har hvertfall aldri vert så frisk som når eg va gravid, hihi..litt komisk.

 

etter hjernehinnebetennelsen va eg mye syk, imunforsvaret va dårlig så eg fik de sykdommene som va å få en periode. men så ble eg gravid og frisk som en fisk.

 

det skjer mye forandringer i kroppen under graviditeten, d vil du nok merke.

[Happy H]

en liten ting til bare, når eg ble gravid hadde eg gått på folkehøgskole, vert student på høyskole i 3år, vert 2mnd i ecuador og opplevd mye.

dette fordi at d va d eg ønsket,og alltid hadde hatt lyst til.

 

tenk igjennom om du har fått gjort de tingene i livet ditt som du ønsker,vær litt egoistisk og kjenn godt etter.

 

føler du fremdeles at d e barn du vil ha, tror eg nok du e klar for d, og at ikkje e innbilling.

La din kjæreste fågjøre d samme=)

 

eg va 25år før eg va klar, men alle e så ulike. har flere venninner som fikk barn like ung som du e no, og d e d beste som har skjedd for de.

 

livet og kjæresteforholdet endres drastisk når en får barn. mest til d positive så klart, men d e også negative faktorer for kjæresteforholdet. mindre tid til hveradnre osv..

 

LYkke til uansett ka dåkke bestemme dåkke for=)=)=)

[Klar*som*et*egg]

jeg er åpen for alle svar jeg.

 

jeg er ferdig utdannet. trives med jobben, han syns det er bra, og har ikke nevnt et ord om jobb eller utdannelse. ikke om det å reise eller. vi har snakket mye om dette med å få barn, og det eneste arumenetet han har er at huset er for lite.

 

jeg vet at jeg er ung, men den følelsen jeg har inni meg nå kan ikke bare være en innbilling,

 

frem til nå har jeg villlet vente til jeg var minst 25 år, men denne følelsen om at jeg er "klar" kom i januar slutten av februar, uten at jeg egentlig hadde tenkt noe på det fra før.

[Happy H]

ååå,vet akkurat kossn den følelsen e, det e så herlig!!!!!!=)

 

Det e jo typisk gutter at de vil beskytte familien og ha plass til de og forsørge de.e nok derfor han vil finne et større hus før barna kommer.

 

du får snakke med han om d igjen, og gjerne høre om han ikkje syns d e stort nok hvertfall til en familie på 3=)

et svangerskap vara jo også i 9mnd, så om du hadde blitt gravid snart, har dåkke jo endå god tid på dåkke t å finne et større hus før babyen komme!!!

 

Eneste råder mitt e å snakke m han,si kan du tenker og føler om saken, si kossn du føler d inni deg osv!

[starfire]

Nei, foelelsene dine er nok virkelige nok, de, men det var ikke det jeg ville frem til. Men dersom du ikke vil gaa dypere enn det, er det opp til deg.

 

Min personlige mening er at jenter paa 20 aar burde oppleve litt mer foer de faar barn, finne seg selv og see litt av verden, forskjellige kulturer ovs foer de faar barn.

Men det er min mening.

 

Jeg hadde ogsaa en periode tidlig i 20aarene hvor jeg hadde vannvittig lyst paa barn. Noen av venninnene mine fikk barn, og jeg saa barn, barnevogner og gravide overalt.

 

I dag er jeg ufattelig glad for at jeg ventet.

Naa har jeg en god utdannelse i ryggen, ikke bare vgs, noe som betyr mye for meg i dag selv om det ikke gjorde det naar jeg var 20.

Jeg har sett og opplevd mye mer enn det jeg hadde naar jeg var 20, noe jeg ogsaa verdsetter. Men saa er jeg en person som liker aa reise og oppleve andre kulturer.

 

Sett fra en psykologisk synsvinkel vil jeg tro det var ett eller annet som skjedde i januar/februar som gjorde at du plutselg ble klar for barn naa, selv om den aarsaken sikkert er ganske saa skjult for deg akkurat naa.

 

Synes det hoeres rart ut at hand neste argument er at huset er for lite.

Men igjen, kun min mening. (og jeg er fullstendig klar over at jeg er mer kritisk enn de andre som har svart)

 

Personlig ville jeg ha foelt det som en unnskyldning, ikke et argument.

Jeg ble klar for barn foer min kjaere ble, og hans argument var oekonomi. Det passet ikke oekonomisk akkurat "naa", selv om vi har snakket om barn ca to uker etter at vi traff hverandre.

 

En dag da jeg hadde laget noen pariserpizza til oss, sa jeg at jeg deler mine i tre (blir fortere kalde da) og lurte paa om han ville ha sine i tre deler ogsaa, og han svarte "No, I'm not 5. This is why you'll be a great mother, hon". *L*

Samme kveld etter at vi hadde lagt oss, hvisket han inn i oeret mitt "Let's make a baby".

 

Da var han klar.

Vi fant fort ut at babyen vaar bruker litt lengre tid aa komme til oss enn det vi hadde planer om, men du vet hva de sier om den som venter paa noe godt.......

[Gjest]

Jeg synes mannen din høres veldig klar ut jeg. Menn tenker alltid over det praktiske og tror ikke han mener det som en unnskyldning å si at dere har for lite hus, han tenker nok bare framover. En mann som har bestemt navn på de fremtidige barna sine er klar tenker jeg, høres jo veldig søt ut:)

 

Dere har jo alt på plass:) Jeg er fremdeles i utdanning, vi hadde ikke hus når jeg ble gravid, bodde da på 60 kvm. Men nå har vi kjøpt stor enebolig, går nemlig fint ann å gjøre sånne ting mens man venter på babyen i magen og. Ikke hadde vi stor bil heller, men det driver vi og titter på.

 

Jeg må si jeg blir litt oppgitt over mange her som er veldig opptatt av å ha perfekte utgangspunktet for å få barn. Dette varierer jo veldig fra person til person og det er ikke ett riktig svar. Tror det er viktig å tenke på at vi alle har ulike behov og utgangspunkt for å få barn og det er ikke noe som er mer riktig enn noe annet. Gjør det som passer best for dere og masse lykke til! Det er mange fordeler ved å være en ung mor.

[starfire]

Babyimagenmin!,

Hvorfor blir du oppgitt over at noen er opptatt av at tidspunktet for aa faa barn skal vaere perfekt for dem?

Som du sier varierer det fra person til person, saa hvorfor blir du oppgitt over hva andre mener om hva som skal vaere paa plass foer de faar barn?

 

Ja, det er fordeler ved aa bli mor i ung alder, men det er ogsaa mange negative sider ved det.

Negative sider som jeg er utrolig glad for at jeg kalkulerte inn og IKKE fikk barn tidlig i 20aarene.

Men det betyr ikke at jeg mener alle boer vente til de er paa min alder foer de faar barn. Det betyr rett og slett at jeg ser hvor viktig det er aa oppleve litt mer av verden enn sitt hjemsted og andre kulturer enn sin egen.

Det er kun MIN mening.

 

Selv om du ikke ville ha alt paa plass foer du ble gravid betyr vel ikke det at det passer like godt for andre?

 

HI spurte faktisk om meninger, og det er jo det hun har faatt.

Hverken mer eller mindre.

Selv mener jeg at jenter i 18-20 aarene burde vente, men det er jo opp til de selv. Men spoer noen om min mening, saa skal de faa den.

Hva HI gjoer med de meningene som kommer frem, er jo opp til henne

 

Ser ikke hva som er saa galt med de svarene som er kommet, jeg...

[Anonym nå......]

Hei snuppa!

[Gjest]

Starfire: For det første forstår jeg ikke helt hvorfor du tar dette som et personlig angrep på deg. Jeg hadde ikke engang lest innleggene dine, svarte bare på HI`s opprinnelige svar.

 

Jeg er 25 år og har møtt mange som har forferdelig mange meninger om når det passer å få barn (som ikke selv har erfaring med dette), dette hadde faktisk ikke noe med deg å gjøre. Din personlige mening er helt grei for min del, jeg snakket faktisk ut fra min egen erfaring om å velge å få barn relativt tidlig. Hva som passer for hver enkelt er greit for min del men jeg synes faktisk ikke det er så forferdelig viktig hva alle andre mener, spesielt når de ikke har noe grunnlag for å si de de sier. MItt råd til HI er stol på deg selv:) Det er det eneste som er riktig.

[Klar*som*et*egg]

Hei hei!

[starfire]

Jeg tok det ikke som et personlig angrep paa meg og mine meninger, men siden jeg kun kan uttale meg paa mine vegne, bruker jeg meg selv som eksempel.

Men det saa ut for meg om om ditt innlegg laa som svar til mitt, ikke svar til HI. Uten at det har noe aa bety. Du maa gjerne diskutere mine meninger, for all del.

 

HI spurte faktisk om andres meninger paa dette, saa uansett om du ikke synes det er saa viktig hva andre mener, ba HI om synspunkter og det har hun faatt.

 

Skjoenner ikke helt hva du mener med "har møtt mange som har forferdelig mange meninger om når det passer å få barn (som ikke selv har erfaring med dette)", men det er naa egentlig ikke av betydning.

 

[Gjest]

Det var jo ikke til deg, du må jo ha trodd det var til deg siden du svarte på det. Jeg er klar over hva HI spurte om, var jo henne jeg skrev til og da tok jeg med mine erfaringer.

 

At du ikke kjenner deg igjen i det er vel fordi du ikke har vært gravid og opplevd det samme. Enkelt og greit.

[Anonym nå......]

Glemte å svare deg jeg da, kan jo gjøre det også. Men husk at du er venninna mi, og jeg støtter deg uansett. Det svaret jeg gir nå er det jeg har stått for her inne før, kan ikke gå bort fra det. Det er min generelle oppfatning, så tenker ikke på kun på deg nå!

 

Altså, det er forskjell på å bli gravid når man er ung, og å prøve. Ikke misforstå de to tingene. Det jeg svarer på nå er ang. å prøve å blir gravid. Ang om du er klar eller ikke, så er du nok helt sikkert det når ungen kommer. Og den følelsen du har kan faktisk være innbilning (husker du at du hadde det etter jul i fjor også?). Jeg har faktisk hatt lyst på barn siden jeg var 16, har hatt sånn "nå vil jeg ha unge" tanker osv. Så det å ha lyst, og å være klar er noe som lett kan blandes sammen. Hvis man føler seg klar, hva skader det å vente til man er sikker? Om den følelsen er riktig forsvinner den jo ikke.

 

Vi har jo hatt masse med unger, graviditet osv i venneflokken nå, så tror det kan påvirke litt. Siden du plutselig har gått bort fra 25 år til nå.

Tenk nøye gjennom det, for man kan ikke endre det om det først skjer.

Blir du gravid med en gang er du det, kan ikke begynne å tenke "er jeg virkleig klar" da. Men det kan du nå. Vent til etter mai (a.n.) nå, så du ikke gjør noe forhastet. Husk at nå har du vært i nærheten av en nyfødt osv, de fleste jenter får lyst på baby av det. Jeg har skikkelig lyst jeg og nå, men vet at det lureste er å vente, fordi jeg blir alltid "verpesyk" av babyer. Vente og se om det går over eller om det blir der.

Har sagt før at jeg skulle ønske jeg var noen år eldre. Rakk ikke reise eller noenting, og selv om den lysta ikke var der da, fordi jeg visste at det var ingenting å tenke på når jeg først var i situasjonen. Bare det å ta en "hoppe-på" tur til syden. Ville selvfølgelig aldri byttet bort jenta mi!!!! Men det er ting man må ofre for å ha barn, man mister mye av det sosiale livet, og ikke minst er det sjelden man får dra ut sammen som par, for da må man ha barnevakt. Spør om du og samboern er klar for å ofre det, og ikke la fakta overskygge lysta på barn. Kjærlighet gjør blind, og ønsket om barn er ofte som en forelskelse, man har så lyst at man ikke tenker på andre ting.

 

Om dere bestemmer dere for å prøve vil jeg selvføgelig støtte dere som bare det, men tenk dere godt om! Ikke hast med det og "se hva som skjer". Nå når du ikke går på pilla er det fort gjort, og da er valget borte. Når dere har muligheten til å velge før graviditeten er et faktum, så vær helt sikre først ihvertfall!

Lykke til Kine! Glad i deg!!

[anki_48]

Hei!

Jeg tror kanskje vi er litt i situasjon. Jeg har også funnet min lykkejeger, og vi er klare til å bli å bli foreldre. Det som er vår greie er at min kjære er uke-pendler, og derfor bare hjemme i helgene. Jeg kunne tenkt meg at vi hadde bodd under samme tak hele uken, ikke bare helgene. Jeg vil at vi skal være en fullstendig familie som bor under samme tak. Den følelsen som du nevner har også jeg, og har hatt den veldig lenge. Ikke bare da jeg holder ett barn eller ser ei som triller en barnevogn, men kontinuelli. Jeg og min samboer er veldig åpene og snakker mye sammen om dette, noe som er veldig viktig! Vi har bestemt oss for ikke å forhaste oss før han har fått ny jobb og kan bo hjemme sammen med meg og barnet, eller om vi må kjøpe nytt hus og flytte til stedet der han jobber.

 

Jeg forstår deg veldig godt. Men synes at dere skal snakke mer åpent om dere skal vente eller om dere skal ha barn nå. Jeg forstår det sånn at han bruker litt som "argument" mot å få barn at dere ikke har stort nok hus, selv om du skriver at dere har to soverom. Mulig han ikke er helt klar enda, men at han går igjennom seg selv for å finne det ut.

Ikke press han, men la han få litt tid på seg til å tenke. Det virker som om at du er mer klar for å få barn enn din samboer ut i fra hvordan du skriver.

 

Du spør også om noen har slitt med hodepine etter svangerskap. Har du vært gravid før ettersom at du spør? Jeg tok abort for litt over fem år siden, men jeg hadde ikke det problemet. Det tok veldig lang tid før jeg fikk tilbake min regelmessige menstruasjon.

 

Jeg ønsker deg bare lykke til, og håper dere blir en lykkelig familie!

 

[starfire]

Babyimagenmin,

Naa har det seg naa saann at jeg svarer paa ganske mange innlegg selvom de ikke begynner med "starfire"...

 

Man kan forstaa litt av hvert selv om man ikke har opplevd det, vet du.

For eksempel saa kan jeg meget godt forstaa at det gjoer veldig vondt aa brekke armen, selv om jeg aldri har brukket en arm selv.

 

Eller kan du ikke forstaa hvordan det er aa vaere gammel fordi du aldri har vaert gammel?