fortvila og flau på samme tid (litt langt)

[Nummer tre <3]

hei jenter.. jeg må bare få ut litt for nå er jeg så fortvila...

her om dagen var jeg med sambo og noen venner ut på byen, og rett før taxi'n kom for å hente oss begynnte jeg og sambo (så klart) og prate om baby... idiotisk å gjøre det når begge har drukket, men nå ble det bare sånn... Det er ikke noe å gjemme bak en stol, han VET at jeg jeg har lyst på barn og at jeg er mer verpesyk enn høna selv. Så hvorfor han begynnte å prate om det når han ikke er klar selv, det er et mysterium.. Uansett, når alt kom til alt spurte jeg han på slutten om han hadde ombestemt seg om at han vil vente, så svarte han NEEEEEI, det hadde han IHVERTFALL ikke.. Han vil egentlig vente til vi har giftet oss. Det kan jo ta sin tid det, iom at det kan være lurt å spare litt penger først...

Så dro vi ut, og jeg måtte gjemme tårer så godt jeg kunne. Skal ikke snakke rundt grøten: jeg var i BAJSEhumør hele kvelden. Og dagen etterpå fikk jeg kjeft at sambo, fordi jeg hadde ødelagt hele kvelden... På en måte føler jeg meg skikkelig barnslig og flau, fordi jeg lar babytankene ta helt overhånd noen ganger. Er det flere som føler det sånn? I det siste har jeg nesten blitt litt FOR opptatt av det, enn det som er normalt... (og sundt)

På en annen måte blir jeg kjempe fortvila fordi sambo ikke skjønner meg i det hele tatt, og jeg kan ikke snakke med han om det på en normal måte lenger fordi han syns det er så teit å snakke om noe som "vi" allerede har bestemt oss for... I tillegg til det sa han at jeg kanskje burde finne en annen internett side å surfe.. at kanskje det hjalp litt.. (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)

Er vel ikke noe annet å gjøre enn å vente på han, men han skjønner liksom ikke at jeg ikke har det noe bra for tiden, og jeg gidder heller ikke å sitte og grine foran han.

Uff, dette ble et ganske negativt innlegg...

Noen som har det på samme måte?

[Anonym bruker]

Jeg føler det samme. Samboen min så først detta året men så skifta han til 2 år. Og jeg er helt klar til å få et lite nurk. Og det hjelper ikke akkurat når 3 av mine venner er gravid og hører om alle de glade her inne som prøver eller har fått et pofetift utslag. *feler noen tårer*

 

Men lykke til i fremtiden. Man veit jo aldri.

 

Masse klemmer

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei=)

 

Du har ingen grunn til å føle deg dum! Jeg hør ødelagt en god del kvelder fordi jeg har vært i bajsehumør fordi han ikke er klar. Så du er ikke alene om det! Og i dette tilfelle så var det jo han som begynte å prate om det. Så det var jo ikke din feil.

 

Jeg føler meg også dum. Babytankene har tatt helt over, ganske skummelt egentlig. Kommer vel bare til å fortsette til jeg blir gravid. Deilig å vite at det ikke bare er jeg som er unormalt opptatt av dette.

 

Skjønner at du ikke har det noe bra for tiden, men henger seg jo helt opp i noe man ikke kan få på lenge. Og det er ikke annet å gjøre enn å vente nei, desverre=( Skulle ønske det fantes en oppskrift på å få dem klare.

 

Klem

[♥Tullerusk♥]

Hei...

 

Som dreamer sier, du skal ikke føle deg dum eller flau...Sånn er det bare...

 

Har selv noe av det samme problemet som deg...Noen ganger blir jeg for opphengt i alt baby"tullet" at det går sambo på nervene...Vet nå at for hver dag jeg ikke nevner noe om å prøve å lage en liten en til så går det greit, kan snakke om alt annet innenfor baby...Navn, eventuelt hva vi vil få av økonomi osv sånne ting...Så det er jo greit...

 

Synes dere skal sette dere ned og prate ordentlig ut...Først du, for da får du ut alt med en gang og at han SKAL høre hva du har å si...Så lar du han snakke og du LYTTE til han. Så kan dere snakke ut hva dere forsto av hverandre og møte hverandre på halvveis...

 

Og du, bare å få ut det du vil her inne...Vi trøster deg vi..=o)

 

Masse klemmer fra

[Nummer tre <3]

det er så deilig å møte litt forståelse og støtte.. hjemme føles det som jeg stanger hue i veggen...