Mannen min veier 151 kg!! Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Jeg trenger noen råd her...

Da jeg møtte min mann veide han noen og 80 kg. Jeg tenkte den gang at han hadde litt for mye, men at det skulle vi få av. Men gradvis økte vekta, og nå altså 150 kg!!! Da jeg gikk gravid med vårt føste barn, lovet han meg at nå skulle vekta snu. da var han 120.... I de fleste årene har jeg støttet han, og forsvart han. Jeg har meldt han på grete rhode, libra, sendt han til lege og alt. De siste år har jeg gått fra å være støttende til sint og sarkastisk.

Overvekta har ført til at jeg ikke liker å ta på han, se på han, sendt han på et annet rom fordi han snorker slik, jeg hater å a sex med han, og er flau over han.

Men han er kjemekjekk, snill og koselig å være sammen med. Han er ikke feit fordi han spiser mye. Men han har høy utdanning og tåler ikke å sitte på et kontor, for da eser han ut.

Jeg planlegger nå og skilles. Jeg har sagt til han at den dagen han passerer 150, så kunne han like gjerne ha vært utro. Og sist uke fikk jeg vite at han er over 150.

Jeg ønkser meg et sexliv, jeg ønsker meg flere barn, jeg ønsker å være stolt over min mann. men jeg har mistet troa.

 

Og det er jo slik at de fleste feite slanker seg når de blir single, så kanskje jeg bare er en sovepute, og at han får ut fingeren når det er slutt mellom oss?

 

Hva hadde dere gjort????

 

[Anonym bruker]

Hvorfor sluttet du å støtte mannen din?

Har det falt deg inn at din oppførsel over for han kan være en årsak til hans overvekt? Hvis han gikk ned i vekt da du var der for han, men bare opp nå som du er ekkel med han, så bør det vel ringe en bjelle eller to?

 

Hvis du vil skilles fra din mann, som er kjekk, snill og koselig å være sammen med, ja da er det ditt tap!

Vær der for mannen din! Tenk hvis det var deg!? Hadde ikke selvfølelsen din fått en vanvittig knekk hvis mannen din sa at sorry, du er så feit at jeg vil skilles. Jeg takler ikke å ha sex med deg. Du kan like gjerne være utro, så lite bryr jeg meg om deg.

 

Kanskje mannen din får det bedre hvis du går fra han?

 

 

[Anonym bruker]

Hmm, ikke lett å svare på dette.. Jeg kan vel egentlig bare si at jeg håper ikke mannen min har noen konkret vekt-grense i forhold til vårt ekteskap.. Da jeg traff han var jeg rundt 90 kilo, og gikk etter første fødsel opp til 120kg. (Ikke som gravid altså, etter svangerskapet..) Jeg har fått opp og ned de omtrent 30 kiloene 2-3 ganger i løpet av vårt 6-årige forhold..

 

Jeg vet at han elsker meg, men jeg vet også at når jeg går ned så liker han meg bedre. Har blant annet fått kommentarer som "Det er så godt å se den virkelige deg igjen", og jeg merker han blir skuffet når jeg skeier ut og ikke klarer å ta meg inn igjen. Selvfølgelig liker jeg meg selv best i den lettere versjonen også.

 

Jeg lager det meste av maten til familien, og den vil jeg skal være sunn pga av barn, så min svakhet er det som kommer ute, av sjokolade og smågodt. Jeg klarer i lange perioder å holde meg helt unna sjokolade, og det er i disse periodene jeg går ned. (har gjort dette både alene og med GR) Når jeg føst begynner på'n igjen, så gjør sjokomani at jeg ikke klarer å stoppe uten lang hard kamp (jeg blir faktisk syk av å slutte med sjokolade, og sjokolade trigger meg på linje med alkohol for alkoholikere), og ofte utsetter jeg denne kampen til jeg føler jeg MÅ..

 

De aller aller fleste overvektige blir/er det fordi de spiser for mye, så hvis det ikke gjelder mannen din, så må han ha en stoffskiftesykdom eller liknende. I såfall må han ha legehjelp, en diagnose og medisiner. De som har stoffsiftesykdommer går veldig sakte ned i vekt, selv på dietter, men det er ofte eneste måte å forhindre vidre vektøkning.

 

Det mest sannsynelige er allikevel at han smugspiser, kanskje på kontoret? Jeg ville først sørget for å ta en lang alvorsprat med han, kanskje etter at du har undersøkt muligheten for kostholdsveiledning for dere begge? Ta utgangspunkt i hvor glad du er i han, og at det er hans helse og dere fremtid sammen det gjelder. -Ikke fokuser på hvor mye han byr deg i mot i dagens tilstand! -Det kan fort gjøre ting værre. Hvis du lager laten hjemme, så må du også lære deg alt om kosthold. Han bør unngå kantine-maten på jobb, ha med matpakke, og følge ett fastlagt kosthold, gjerne alla Grete Roede. -Ingen kan tvinge noen til å gjøre denne endringen, så her må¨mannen din motiveres, og kanskje skremmes litt av en kostholdsekspert eller lege. Generelt trenger han støtte, og jeg tror ikke det hjelper å overlate han til seg selv og håpe ungkarslivet fikser opp. Det gjør det neppe når han er utpå "kjøret" allerede. Dere har felles barn, og så lenge du er glad i han er jeg av den oppfatning at dere må kjempe sammen mot kiloene. Istedenfor å sende han til lege og på kurs, så bør du vurdere å bli med han, gjøre dette til en felles innsats for å få ett godt kosthold. Ingen slankekur gjør varige endringer på 150kg, hele livsstilen må endres.. Det inkluderer selvfølgelig trening! Sett i gang med daglige turer sammen, minst en halv time hver dag, (Det har sikkert du og barnet også godt av!) Sjekk om han har noen kamerater eller kollegaer som vil trene på treningsstudio med han..? Eller kansjke du burde være med? Det aller værste er å komme i gang med de gode vanene, og så hjelper det når man ser resulater. De aller fleste klarer fint å gå ned mye, men så er det kunsten å holde vekten etterpå! Mannen din trenger antakeligvis årevis med oppfølgning, og det kan være tungt for deg å være med på alt hele veien, så dere trenger som sagt antakeligvis hjelp. Kostholdsekspert, privat trener 1-2 ganger på treningssenter? Treningskamerat til spinning, og enda flere styrketimer?

 

Håper dere finner en god løsning.

 

 

[Anonym bruker]

Viss følelsene dine for ham styres av vekta hans kan du liksågodt skilles. Jeg er samman med en som kanskje ikke er slank, eller superkjekk i andres øyne, men for meg er han verdens beste. Tenner på han ikke på utseende hans. Viss du syns han er ekkel nå, hva med når han da blir rynkete og får hengehud, kommer du til å tenne på ham da?

 

Tror ikke du har di rette følelsene for ham når du omtaler ham på denne måten, og syns det er ekkelt å ha sex med han. Elsker man noen syns man jo de er sexye uansett.

[Anonym bruker]

Det er jeg som skrev innlegget "Hmm, ikke lett å svare på dette". Vil bare informere HI om at i dette forumet er det mange av oss som veier mer enn vanlig, og mange veier også mere enn mannen din. -Derfor tråkker du ganske bra i salaten ved å ta opp dette temaet her inne. Det at man ikke skal være elsk-verdig eller attrå-verdig fordi man er stor er ikke noe hyggelig tema, eller egentlig ikke noe tema i det hele tatt. De aller fleste her, meg inkludert, skulle nok ønske de veide mindre, men vi har gode liv med gode partnere som elsker oss. -Både for den vi er og for kroppene våre.

 

Det å støtte noen betyr ikke nødvendigvis å godta rask vektøkning, men det kan være å vise kjærlighet, omtanke, eller rett og slett legge forholdene til rette for ett sunnere liv sammen.

 

 

[Anonym bruker]

jeg er selv 90+, og det er jeg som har mannen på 151. Tror så absolutt dette er det rette foraet å ta det opp i, for kan jeg vel kanskje få råd som er høyaktuelle

[Anonym bruker]

viss jeg hadde vært deg så hadde jeg satt meg ned å pratet me han idag, sakt viss han ikke begynne å slanke seg nå så pakker du elr han tingene å dra.. kan godt fatte at du ikke har et sexliv lengre, ville heller aldri hatt sex me en på over 150.. nei, finn deg en annen viss han ikke vil gå ned i vekt, få deg ett sexliv igjen å få barn. ikke la han holde deg igjen, nyt livet du har

[Anonym bruker]

Etter å ha lest dine tre innlegg på Skravle og dette inlegget her, så tror jeg at dere bør gå til samtale terapi - HVIS du er intressert i å være i ett forhold med han.

Det virker som om du egentlig vil ha støtte til skilsmisse og en klapp-på-skuldra at det er ok å gå ifra han på de premissene...

 

 

Synes nå det er helt på jordet jeg da...

[Anonym bruker]

uff! blir trist av å lese innlegget ditt...

tenk å ville forlate mannen for at han har et vektproblem.. synes synd på mannen din rett og slett.. tenk hvis min mann hadde tenkt slik om meg.. nei han derimot er akkkurat like glad i meg uansett om jeg er 50kg eller 100kg eller 150kg ... kjærligheten vi har for hverandre har ingenting med hverandres vekt å gjøre.

det høres ut som dere mangler noe veldig viktig i deres forhold, men jeg ville ikke gitt opp så lett... du sier jo selv at mannen din er snill og hyggelig og kjekk å være sammen med...

[Anonym bruker]

hmmm... og ville skilles pga overvekt har jeg ikke sansen for...

 

Derimot har jeg full forståelse for at du vil han skal slanke seg fordi du savner et sexliv og sikkert flere ting...

Jeg synes du skal begynne med å snakke med han, det har ingen betydning å sende han til leger og div kurs om han ikke har noe interesse av det.... Du sier selv du er 90+, hva om dere endret kosthold og aktivitetsnivå sammen slik at ikke han føler at du bare vil gjøre noe med kroppen hans??? Men at du understreker at dette har godt for langt, kanskje spørre han om han er klar over hvorfor det er blitt slik???

 

 

[Anonym bruker]

Hensikten med å være anonym forsvinner litt når det samme innlegget ligger ute med nick på andre forum

 

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men slik det høres ut på meg, er dere to som har problemer. Kanskje er vekta det minste av dem? Du skriver jo at du selv er i kategorien 90+, så kanskje burde du ikke ta det så langt som "Jeg har meldt han på grete rhode, libra, sendt han til lege og alt.", kanskje er dette tiden for en livsstilsendring som hele familien trenger?

 

For å være helt ærlig, håper jeg du framstiller ting litt feil i innlegget ditt, for du framstår som en forferdelig person slik du ordlegger deg.

 

Kanskje burde du gått fra ham tidligere? Forholdet høres ikke godt ut for noen av dere.

 

Du ba om andres meninger, dette er min.

[Kaosmamma' n]

Tenk om det hadde vært omvendt, at det var han som sa slikt til deg! Har du glemt at de indre verdier er vel som viktig som utseende, såfremt ikke det innebærer en helserisiko for ham, da må noe gjøres, kanskje kan dere prøve ett opplegg i sammen.

 

Tror at du kanskje vil komme til å angre hvis du skiller deg på dette grunnlaget, og husk på at det er ikke så sikkert at han ønsker ett nytt forhold med deg, hvis han går ned i vekt etter at du først har skilt deg på en slik måte.

 

Tenk godt igjennom om det er overvekten eller andre grunner til at

du ønsker å avslutte ekteskapet.

 

Respekt og aksept for hverandre er en av grunnstenene i ett forhold.

 

 

[Anonym bruker]

var det bare kroppen du forelsket deg i og elsket da?? høres ut som dere begge kanskje kan trenge litt trim, absolutt ikke vondt ment...begynn med en spasertur om dagen minimum 15 minutter først og trapp opp...legg om kostholdet og ta tiden til hjelp...i mellomtiden mens dere venter på resultatet kan dere og bør dere gå til samtaleterapi:)

[Anonym bruker]

om jeg skiller meg, så vil jeg ikke ha et forhold til han igjen. For meg teller det indre på lik linje med det ytre. Og en som veier 151 kg har ikke de interesser som jeg finner atraktive. Da jeg møtte mannen min, spilte han fotball og var fysisk aktiv. Om han hadde sagt det til meg at han ville skilles fordi jeg hadde blitt ekstremt overvektig, så hadde det vært ok. Men det hadde jo vært fint med noen hint før ting skled slik ut. Hadde jeg endt opp på 150 kg, og han ikke hadde sagt noe, hadde jeg blitt rimelig irr. Det hjelper ikke om han er en mor teresa i manns kropp, jeg liker ikke ekstrem fedme, og i hvertfall ikke produser barn med noe sånt. For jeg ser ikke den mannen jeg ble gift med, hverken psykisk eller fysisk. Min mor er gift med en alkoholiker, men tom hun har et bedre kjærlighetsliv enn meg.

Bare se på ferien, han kan ikke være med til syden, da han ikke får plass i flysetet. Og de gangene vi tar fly sammen er det et sant mareritt å sitte ved siden av han. Å ligge under han under sexakten er risikosport i seg selv, og i alle fall ikke behagelig.

 

Har prøvd å trene med han, gå på kurs med han og trodd på nyttårsforsettene i 15 år. Jeg er 30 år nå, og tror ikke på noe han sier til meg om teamet. Jeg brukte 15 år på å skjønne dette, x-dama hans brukte 3 år. Apropo x-dama som bor utenbys; hver gang jeg snakker med henne så spør hun om han har klart det. Hun hadde fått sjokk om jeg hadde sagt at han er 80 kg tyngre nå enn da de datet.

 

klokka tikker, og jeg ønsker meg flere barn og en normal make. Ja det er synd på han, og det er han som har det mest vondt. Men han skal få bilen, huset og alt. Jeg vil bare ha drømmen min tilbake og starte på nytt. Og om det betyr at jeg blir enslig resten av livet, greit for meg.

 

Og jeg skiller meg ikke pga overvekta, men pga de valgene han har gjort, og det han har blitt, og hverdagen vår

 

jeg har lovd i gode og onde dager.

han har lovd meg og barna våre å komme i form.

 

vi har begge brudt løftene,

løfter er til for å brytes

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg skjønner deg godt. Blir følelsene borte er det lite man får gjort med det..... De som er kjempefeite bruker det som en unnskyldning at man må elske hverandre uansett hvordan man ser ut.Jeg er selv feit, men heldigvis ikke bælfeit, og selvfølgelig glad for at mannen min liker meg som jeg er, men hadde jeg gått mye opp i vekt hadde han ikke syntes det var noe særlig nei... ikke jeg heller for den saks skyld, hadde følt meg veldig uattraktiv....ikke ville jeg hatt en smell feit mann heller....

Men du nevner at du fremdeles er glad i han, kanskje du bare må gi han et støkk? flytte ut noen dager feks?