Første forsøk hos Stork unnagjort

[Lille Egg *3. IVF*]

Endelig kom jeg meg til København i påska etter en forferdelig stressende morgen med å rekke t-bane, rekke flytoget, rekke flyet, rekke telefontidene hos Stork og heldigvis rakk jeg alt. Da jeg endelig lå på benken på klinikken følte jeg bare en usigelig lettelse over å ha rukket frem og over å være i gang med prosessen. Stemningen var rolig og behagelig der og jeg så for meg spermiene svømme ivrig avgårde, mens jeg hørte på plingplongmusikken og tok inn alle sanseinntrykkene og tenke mange rare tanker.

 

Etter at jeg var der nede har jeg småblødd noen dråper og svak "mensmurring" i magen. I tillegg angrer jeg på alt jeg kunne gjort bedre mens egget modnet...latt de ølene være, unngått den ekstra kaffekoppen hver dag, for ikke å snakke om alt sukkersnopet i steden for grønnsaker og fisk som jeg kunne ha fortært i steden. Masse unnskyldninger for at det ikke lykkes denne gangen med andre ord.

 

Da er det bare å smøre seg med tålmodighet! :-)

[❤lille stjerne❤]

Ikke vær bekymret for det med øl og kosthold du, det går så fint atte. Tenk på at de aller fleste planlegger ikke sååå voldsomt når de skal bli gravide, de slutter ofte bare med prevensjon og lever ellers normalt.

Jeg var på Stork 6 ganger før jeg ble gravid, og de første gangene stresset jeg fælt med vitaminer, -alkohol, -sukker etc. Det skulle være 600 g grønnsaker daglig og fullkorn ditt og fullkorn datt. Og jeg sluttet å røyke og gjorde virkelig alt jeg kunne. Men den siste gangen var jeg begynt å bli så motløs at jeg slapp opp litt, var ikke så nøye. Jeg sprakk litt på røykinga til og med og ble gravid! Har tatt meg skikkelig sammen fra testen ble positiv altså, 0 røyk og stort sett sunn mat nå. Men jeg ville bare si at fortvil ikke, kanskje det er nettopp det kroppen trenger, litt avslappet forhold til ting. Ønsker deg lykke til i allefall!

[callmebecka]

Så enig med Planlegger!

Det er nok vanlig å tenke på alt man kunne gjort bedre, og det er vel nesten alltid noe....men det er ikke det som avgjør om du ble gravid nå eller ei! Når det riktige egget kommer, blir man gravid!

En ting er å legge forholdene best mulig til rette, men hadde fruktbarhetsprosessen vært så sårbar som vi inseminerte ofte frykter, hadde det ikke funnets mange barn i verden

Ellers høres det jo spennende ut med mensmurring og spottblødninger må jeg si...

 

Lykke til, krysser både det ene og det andre for deg!

[Regnbuemor til 2]

Masse masse lykke til. Det er så utrolig spennende dette her, at ord blir liksom litt fattige.

Apropos tålmodighet. Jeg lurer på om at hvis jeg hadde klart og ta patent på smøretålmodighet, en sånn boks på størrelse med et tiliters malingsspann eller noe, men smørbar tålmodighet, så er dette forumet plassen jeg skulle hatt hovedutsalget mitt. Det hadde vært noe det:)

 

Ja, ja. Det er lov å drømme (og tulle) litt... Men fra det ene til det andre. Jeg har hatt totalt seks inseminasjoner på Stork, og på omtrent halvparten av de har jeg hatt blødninger og mensmurring. En av de gangene med det hadde jeg full klaff. Neste gang jeg ble gravid hadde jeg det ikke slik. Så det har med andre ord ikke så stor betydning.

 

Angående det med å ikke ha levd slik man hadde tenkt seg, så tror jeg at det ikke spiller noen rolle. Jeg har tro på at man må ha en viss indre balanse for at det skal lykkes. Man må være litt avslappet, og det er man ikke når man hele tiden må passe seg for hva man dytter i seg. Jeg klarte ikke være streng med meg selv etterhvert. Både røkte, drakk kaffe og spiste usunt. Den siste runden vi hadde i høst, hadde jeg helt gitt opp alt og var klar for pause. Tok turen ned, alene, bare for å få det unna, og da satt spiren gitt.

Kos deg du. Nyt våren. Og prøv og fyll disse fjorten dagen frem til testing, med noe som får tankene vekk fra hele denne prosessen (lett for meg å si!).

 

Masse lykke til:)

[Lille Egg *3. IVF*]

Ja, takk for all psykisk støtte. Jeg er i grunnen enig i at "gi-litt-faen"-holding er kanskje det man trenger for å bli gravid enn å stresse med alt man burde gjøre riktig i steden! Jeg gjør jo mye annet som burde være bra tross alt, og jeg har jo ikke akkurat bedrevet grøftefyll selv om det ble noen øl i forkant av insemineringen. Min jevnaldrende svigerinne ble gravid for første gang selv om hun bøttet nedpå en kaffekanne pr dag og drakk rødvin opptil flere ganger i uka.

 

SIden jeg psyker meg ned nå til å tro at ingenting skjer denne gangen, så er jeg ganske avslappet foreløpig (KREMT), men mulig at jeg må legge inn en storordre på smøretålmodighet etterhvert...det vet vel dere garvede forsøkere alt om.