Uff, nå trenger jeg litt trøst og noen solskinnshistorier, jenter! Sitter her og gråter og klarer ikke slutte..

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Fikk nettopp en telefon om nok en venninne som har blitt gravid og som ikke visste hvordan hun skulle si det til meg.. Og hun ble det på første forsøk etter p-pille-slutt. Kjempekoselig for henne, så klart, men det treffer så i magen når andre treffer på første forsøk. Tenker at når det egentlig er så lett å bli gravid- hva er det jeg driver med da? Er det mulig at jeg skal bli gravid?

 

Sånn her har jeg ikke hatt det på kjempelenge, ikke på over ett år egentlig! Hadde et AIH-forsøk i høst og et ivf- forsøk i jan/feb, det neste skal jeg ta i mai/juni. Og jeg har ingen tro på at det skal gå! Uff, jeg klarer ikke å slutte å grine, jeg bare tenker at dette kommer aldri til å klaffe, og griner enda mer. Hva er galt med meg, mannens sperm er fin, eggene mine ble befrukta, men de festet seg ikke. Har moderat endo som ble operert vekk i fjor, men har fått vite at sjangsene skulle være gode fordet. Men det går jo ikke! Vi har prøvd selv, så klart, i mellom forsøkene, men her sitter jeg med super pms, spotter og har alle tegn på mensen som skal komme i morgen eller onsdag (og jeg vet at den kommer, alt er likt som det alltid er).

 

Beklager så mye at dette ble sytete og rotete, men jeg er så fortvila over situasjonen og ikke minst reaksjonen min. Jeg trodde jeg hadde klart å venne meg til å være i denne situasjonen(sliter, ivf´er, annerledes enn "alle andre"), og så reagerer jeg som dette.

 

Har alle dere andre troen på at det vil ordne seg? Jeg har overhodet ikke troen i det hele tatt.. Dette er for j..... Trenger noen gode historier!

 

Sorry igjen, jeg vet dette er klagete.

 

 

[summerbaby]

Uff, hva skal man si for å trøste??? Jeg har ingen solskinnshistorie å komme med siden jeg også er barnløs... Er igang med første ivf forsøk, sprayer på 15 dagen og det er sprøytestart om to dager. ul 20 april.

 

Jeg har for det meste tro på at vi skal lykkes, men for å skåne meg selv litt fra en altfor stor skuffelse så er jeg også pessimist og tenker at nei, vi får det nok ikke til... Men jeg ønsker jo så inderlig at vi alle her inne og alle som sliter med å få barn skal lykkes. "Alle" andre får det jo til..

 

Håper noen andre har gode historier å komme med, mens jeg kun har en trøsteklem å gi bort.

 

Kos

[Gjest]

Først og fremst vil jeg gi deg en stoooooor god bamseklem og trøste deg litt.

 

Livet er desverre ikke så enkelt for oss som sliter, vi strever mot noe som virker milevis unna, noe som virker helt totalt uoppnåelig! Kampen frem mot ønskebarnet er lang og slitsom...utrolig slitsom.

 

Men det fine med oss jenter som sliter, er at vi har håp og tro for både oss selv og andre. Vi gir ikke opp, vi tillater oss ikke å gi opp!

Og en dag lykkes vi!

Og den dagen blir vi verdens beste foreldre, det er jeg brennsikker på!

 

Så er det bare å forsere alle hindringene en møter på veien..

Venninner som blir gravide, søsken og nær familie., og så sitter en igjen med følelsen av at en aldri blir gravid selv, og hvor urettferdig det føles.

Urettferdig er det at en skal være nødt til å slite så vannvittig for å få til det som virker som det enkleste på jord. Smertefullt er det å gå måned etter måned med håp og tro for en hel arme, og så kommer mensen som et brak...

 

Du reagerer helt normalt, kjære deg. De fleste får en sånn reaksjon, nettopp fordi en vet hvor mye som skal til for å bli gravid, og når andre bare ser på en boxer og blir gravide, så er det steintøft!

La kroppen din få reagert fra seg, å stenge de følelsene inne, er ikke bra.

Gråt, ras og få det ut!!!(det pleier jeg å gjøre, og det letter litt på trykket)

 

Du sier du er annerledes, ja, du er det.

Du er nemlig unik!!

Ingen er som deg!!

En flott jente er du!!! Fortsett med det!

 

Jeg har slitt nå i 6 år. Jeg ble gravid under første forsøket på sprayen. Jeg mista desverre, men vet du,jentene her inne har vært så gode og snille . Og jeg har fått så mye støtte fra dem at jeg våger å tro at jeg klarer dette en gang til.

Sammen er vi sterke, vet du.

Gråt og ras det ut, vi er her for å støtte deg og backe deg opp.Vi er mange i samme båt, og vi vet hvordan dette føles. Du er ikke alene,kjære deg. Vi er mange i samme båt og sammen skal vi ro mot vårt felles mål;nemlig å få ØNSKEBARNET!

 

klem i fleng fra

[Snooopi]

Huff... Jeg kan bare gi deg en stor klem, for jeg vet hvor trist det er... Egentlig ikke helt, men et streif av det, og det er og jævlig...

 

Det er ikke klagete å legge ut sånne tanker her, det er jo derfor vi er her, for å støtte når alt er bare trist... Tror jeg hadde reagert akkurat som deg...

 

Trøsteklemmer fra

 

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Hei nesten nick tvillingen min..;-)

 

Det er jo derfor vi er her..Til aa stoette hverandre. Faa det ut, det er det eneste som hjelper. Andre "vanlige" mennesker skjoenner ikke hva vi maa igjennom, for de ble jo gravid med en gang, Det er jo bare aa ha sex til rett tid ikke sant??

 

Faa ut taarene du, og syt i vei. Trenger det av og til,,, Foer du vet ordet av det er du sterk igjen og lurer paa hvor alt kom fra..

 

Har ingen solskinnshistorie med IVF enda, da jeg ikke kjenner noen som har gaatt igjennom det. Men kjenner mange slitere som har lyktes. Blant annet en kollega av meg som foedte en soenn paa selveste 1 April..De hadde proevd i flere aar, da hun endelig ble gravid..

 

Og min kjaere svigerinne, mistet 3 foer spiren satt..Men det ble da en herlig liten gutt ut av alt slitet, og det gjorde alle taarene verdt det.. Det blir vaar tur og, vi maa bare ha litt taalmodighet og finn vaar indre styrke (eller finn litt styrke fra de flotte jentene her inne)

 

Haaper dere lykkes snart, og proev aa finn styrken din igjen..

 

Stor klem fra

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Tusen, tusen takk for svarene og trøsten, alle sammen. Jeg begynte jo å gråte igjen da jeg leste svarene deres, dere er helt fantastiske. Jeg har lyst til å si at dere vet ikke hvor bra det er å ha dere her, men dere vet det jo selv, hvor godt det føles å vite at det finnes andre som har det på samme måte. Uff, nå begynner jeg å sippe litt igjen, nå må jeg le av meg selv nesten:S

 

Tusen takk for at dere svarte så raskt, og tusen takk for så mange fine, kloke og støttende ord! Dere skal vite at jeg setter veldig pris på det.

 

Kjempeklem til alle sammen!

 

Og lykke til! Rart, men jeg tviler overhodet ikke på at dere skal lykkes- det er bare det at jeg ikke tør/klarer å tro at nettopp jeg kommer til å være en av de heldige!

 

En klem til:)

[krysser fingre og tær!]

 

Har svart deg på tråden vår på "slitere",men gir deg en trøsteklem her inne også!

 

 

 

Klemmmmmmmmmmm

[Baby76]

Hei Vennen.

Jeg kan gi deg en solskinnshistorie. :-)

Vi har holdt på med prøverør i 4 år og nå først har det slått til. Jeg er nå 3,5 mnd på veg å venter vår førstefødte i oktober.

(Jeg må inn her å se hvodan det går med allesammne)

Jeg har full forståelse at du har det forferdelig. IKKE gi opp. Jeg følte selv jeg gjorde det noen ganger da ting sto på som verst ( var gravid med tvillinger i mars i fjor, mistet i uke 8)

Det har vær mange ganger jeg villa bare legge meg i sengen og dra dyna over hode. Spesielt når venninne forteller de er gravid. Hadde en nær venninne som ble gravid. Hun hadde vært sammen med kjæresten i et par mnd. Trodde jeg skulle dø av sorg med det samme. Jeg syntes det var forderdelig urettferdig, men ikke nok med det, jeg fikk forferdelig dårlig samvittighet over at jeg ikke var glad på deres vegne. Hun fortalte det til meg først av alle venninnene, noe jeg satt veldig pris på.

Du må huske at det er lov til å ta hensyn til deg og dine følelser. Ingen av dine venninner har det lett, men de vet heller ikke hvordan de skal dele sine gleder angående graviditet med deg.

Gled deg heller til den dagen du skal fortelle at du er gravid (for det blir du skal du se.) Min venninne begynte faktisk å gråte da jeg fortalte jeg var gravid. Hun ble så glad på mine vegne. Jeg tror nesten det var en lettelse for henne. (slik føler jeg det med flere av mine venninner som har fått barn).

Ble langt dette, men jeg håper det hjelper for deg og kanskje flere.

 

Dere må alle huske; Det ordner seg for snille piker. :-)

 

Lykke til.

[nusse 77]

hei

jeg vet godt hvordan du har det,noen ganger føles det bare så håpløst..

alle vennindene mine har barn,og nå er de på`n med både 2 og tredje barnet,så jeg gruet meg nesten hver gang jeg hører noen prøver og bli gravid..alle vennene mine har jo lett for og bli gravide...da var det meg da,ho barnløse:(

veien min har vært lang og kronglete

1 ivf ble jeg overstimulert 30egg,holdt på og sprekke:0)

2 forsøk (frys) negativt

3 avbrutt,fordi jeg hadde eggpose ,det kan man ikke ha ved fryseforsøk

4 avbrutt fikk maaange blødninger,3 mens på en mnd uff

3 frysforsøk gikk rett i dass

4 frys,har fått positiv test

skal til gyn i morgen,fordi jeg har spottet en dag og hatt veldig menssmerter..så vi for se om det er noe spire der.

er vel ikke akkurat en solskinnhistorie dette,men vil at du skal vite at dere flere som føler det slik som deg,og skjønner deg kjempe godt.

vil sende deg en stoor goklem

[mlkt]

Hei

Ikke gi opp.

Dette er virkelig en berg og dalbanetur. over alt hvor en er ser man store mager og barnevogner. man føler at alle MASER om når har en tenkt å få barn? Masse frustrasjon og nedturer

Jeg har en liten solskinnshistorie til deg. etter en spontanabort prøvde vi i 5 år uten at noe skjedde. etter 1 vanlig forsøk og ett fryseforsøk var vi så utrolig heldige at vi fikk en liten ICSI prinsesse. jeg kjenner 2 andre par som også har endt med små nydelige IVF barn. Husker den dagen jeg tok bl. prøve, da sa bioingeniøren til meg at hun hadde etter 5 forsøk endt opp med tvillinger. Hun sa bare: ikke gi opp

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Igjen vil jeg bare få takket dere alle sammen for støtten, jenter. Dere er helt fantastiske! Og Tigern´n: Takk for en solskinnshistorie med mange eksempler på at det kan gå bra!

 

Jeg har det litt bedre i dag, er bare veldig sliten og litt smådeppa. Dette er litt av en berg- og- dalbane. Men jeg er mye, mye bedre. Og de svarene dere kom med lettet mye. Har nå forresten mensen så det suser, så nå skal jeg ringe inn til mitt andre ivf-forsøk, og skal øve meg på å håpe at det kan gå bra...

 

Mange store gode klemmer fra