Vurderer ett barn til

[Anonym bruker]

Hei,

er 68-modell og har en jente som ble født sommer 2003. Har ikke vært klar for flere før nå. Det siste halve året har jeg tenkt mer og mer på å bli mor igjen, og jenta mi snakker om søsken ganske ofte.

 

Plutselig flyr tiden så fort. Jeg er 39, og barnet mitt snart 4. Hva skal jeg gjøre?

Er bekymret for at aldersspennet mellom barna blir så stort at de ikke har særlig glede av hverandre, at jeg er for gammel, at svangerskap og fødsel skal bli mye mer slitsomt enn sist, at det skal ta flere mnd før jeg blir gravid, at jeg risikerer misdannelser pga min alder (hvordan er det egentlig - er det større sjanse for Downs e.l. når man er over 35?)

 

Mine venninner som har fått barn i moden alder - dvs sammen med meg rundt 35 årsalderen, har satset på to tette.

 

Trenger råd! Noen som har erfaringer?

[venternylitenbaby]

Hei! 68 modell jeg også! Har en sønn født i 1986 og som er 20 år nå, så ei jente født i 2005. Nå venter jeg ei jente igjen med termin i juni. Stort alderspenn!, men så flott å være småbarnsmor igjen:-) Gutten min synes også det er bra og jeg er overlykkelig for å ha fått en slik mulighet i livet. Gutten min får vel mer onkel enn bror rolle ifht til de minste. Men hva gjør vel det. Det er fint med både store og små barn:-) Sjansen for avvik øker litt, men veldig lite egentlig. Husker nå ikke tallenes tale, men det er en veldig liten økt risiko for f.eks Downs etter fylte 35 år( men kan jo skje selvfølgelig- ingen garanti for noen av oss). De fleste som får barn med kromosomavvik er unge mødre under 35 år. Det skyldes vel først og fremst at de ikke har tilbud om duotest og evt fostervannsprøve slik alle som fyller 38 år senest termindato får. I egen førstefamilie har jeg en bror som er født 5 år etter meg. Har alltid vært så glad for ham og for å ha søsken:-)

[Anonym bruker]

Takk for hyggelig svar.

 

Jeg vet ikke hva duotest er, men har nå lagt inn eget spm om dette. Får vel kjapt svar her,- siden flere av dere snakker om det.

 

 

[Fionella]

Hallo:) jeg er 70 modell og har tre jenter fra før 14, 10 og 4. Min siste datter vart også født sommeren 2003. Jeg synest ikke at det har vært noe problem å ha 4 og 5 år mellom barna mine, tvert i mot. De leker fint sammen og så er de så pass store at de kan klare seg litt selv, er svært glade i hverandre og irriterer seg også over hverandre som alle søsken Nå venter jeg alså 4. man og det blir 4 år mellom denne og minsta. Har ikke vært helt klar for en ny graviditet og var egentlig litt bestemt på å ikke få flere, men det var ikke min mann...hehe...så jeg trengte en stund på å få tenke litt. Tenkte både på alder og faren for avvik og også fødsel. har hatt tre helt greie fødsler, men likevel gruer jeg meg og er ikke helt komfortabel med tanken Skal til Ul i uke 12 om en uke og om de så ser noe , skal jeg på 3D. Har forstått det slik at de tar blodprøver av mor og måler tykkelsen på en nakkefold til babyen. er denne nakkefolden tykkere enn normalt og verdiene i blodprøven forhøyet blir det fostervannsprøve. Er dette som kalles duotest. Står ett veldig bra og informerende innleg om dette en annen plass på dette forumet.

Lykke til uansett hva du velger......men kjedelig å vere enebarn da...

[Miss Elizabeth Bennet]

Bare sett igang. Folk er forskjellige, familier er forskjellige, og barn som vokser opp med søsken blir glade i de søsknene de har. Vi har en alt for stor tendens til å prøve å standardisere alt, synes jeg, og så blir vi redde for at det er skadelig eller negativt å gjøre ting litt annerledes.

 

Jeg forstår at det er viktig for legestanden å opplyse om at det er smart å få barna tidlig, men alt det senere fokuset på dette, gjør jo at mange damer får panikk eller gir opp. Jeg har mange venninner som er 30-43 som ikke har truffet den rette enda, og de blir urolige og lei seg av all fokuseringen på ufruktbarhet og tikkende klokker. De tror det er for sent for dem, men det er det jo ikke? Det blir lavere sannsynlighet for at alt skal gå lett og greit, men sannsynlighet er et statistisk begrep, og en skal ikke la statistikk innvirke på egne valg, ihvertfall ikke før en har forsøkt.

 

Selv kommer jeg til å føde rett før jeg fyller 47. Statistisk sannsynlighet for at barnet har Downs er 5%. Det er svært høyt. Det vil si at det er 95% sjanse for at barnet er friskt. Og man får tilbud om alle mulige slags tester. Slik at sannsynligheten faktisk er høyere for å få et friskt barn om man er over den magiske aldersgrensen.

 

Min arabiskfødte lege sa: "slutt å tulle, du er ikke gammel. I utlandet, der får kvinnene ti og femten barn. Tror du de kan få alle de barna før de fyller tretti? Det er umulig. Slapp av og kos deg, og ikke hør på dommedagsprofetene"

 

Jeg synes vi skal være stolte av vår erfaring og autoritetstyngde som kommer med alderen, og ha et modent og nøkternt forhold til og glede oss over alle de herlige variasjonene i familiene som finnes. Stol på din egen dømmekraft, og blås i dem som mener at alle skal være like.

[Pregnosaurus 22/8/07]

Jeg er 69-modell og venter et barn nå til høsten (september). Jeg er egentlig i fin form, bortsett fra at jeg har fått dilla på sjokolade ;-)

Jeg har også blitt litt 'skremt' av informasjon om at det kan gå galt og at du kan få barn med downs, men når det kommer til stykket så har ikke jeg noen særlig større risiko enn enhver kvinne i midten av 20-årene til å få et barn med f.eks down-syndrom.

 

Likevel har jeg hørt det kan være vanskeligere å bli gravid for noen etter fylte 30 år, likevel de fleste voksne kvinner har ingen problem med å bli gravide heller.

 

Jeg synes likevel ikke det bør være hovedgrunnene til om du velger å få flere barn eller ikke.......har du hjerterom, kapasitet, økonomi, kjærlighet og virkelig ønsker deg et barn til så go for it!