Planleggelse av gravidiet

[kaalrot Høygravid!:)]

Hei.

 

Er det noen her som planlegger å bli gravid, men er i forhold der begge er studenter? det er i en slik situasjon jeg befinner meg.

 

Ønsker å prate med folk som er i samme situasjon som meg.. har venninner som mener at utdannelsen er viktigere enn det å få barn og har derfor ikke luftet min planlegging sammen med dem. Kjipt å gå å bære på noe så stort alene, samtidig som det kan være kjekt å prate med andre i samme situasjon om alt fra praktiske ting til alt det spennende som er i vente:)

 

Min situasjon er at jeg skal slutte på pillen i oktober av den grunn at da får jeg fullført mitt 2. skoleår!

 

andre her inne i samme situasjon??

 

 

[kaylinn]

Hei.

 

Vi er ikke begge studenter, men vi har lyst på baby.

Jeg har søkt meg inn på sykepleierutdanning, og skal

forhåpentligvis begynne til høsten. Vi har 2 jenter fra før som er

1.5 og 4.5, og vi vil ikkje vente for lenge med neste, for da blir

aldersforskjellen så stor.

Planlegger å bli gravid i september, slik at jeg får fullført

2 året. Hvilken skole går du på? Man får jo ganske mye i støtte

når man er student og får barn.

 

 

[kaalrot Høygravid!:)]

Har dere tidligere erfaring med graviditet og utdannelse?

 

Jeg går på høgskolen i Lillehammer, og håper de kan legge til rette for en eventuell graviditet:) Om jeg er så heldig å bli gravid i løpet av høsten ønsker jeg permisjon fra 3.året, og heller ta siste året mitt året etter!

[titti80]

Hei:)

Jeg hadde tatt kontakt med lånekassen jeg og undersøkt hvor mye du får utbetalt under studiene, da har du noe å forholde deg til økonomisk ihvertfall.

Og ellers hadde jeg undersøkt mulighetene for hva skolen gjør i den forbindelse..

Og undersøkt ellers andre rettigheter du/dere har..

Lykke til og tvi tvi:)

[VinterSol+2]

heihei:)

 

Vi er begge studenter, og han vil studere det året jeg tar permisjon/deltidspermisjon.

Funker veldig fint for oss. Klart det er litt tungt nå som eksamen nærmer seg, jeg sover dårligere og baby sparker... men en klarer jo mye når en vet at det bare er for en kortere periode!

 

Han studerer i tillegg delvis i utlandet, så han pendler til skottland. Men det funker for oss, iallefall.

 

Det kan være lurt å tenke på hvorvidt dere er avhengige av en ekstra biinntekt eller ikke som du står for. jeg har måttet gi opp deltidsjobben min i svangerskapet, da ikke jobben kunne tilrettelegge noe.

men vi greier oss fint økonomisk da, siden vi bor litt i "utkanten" der husleie ikke er så ille, og det egentlig ikke er så mye å bruke penger på!

 

Jeg gleder meg til fremtiden som studerende mamma, tror det kan bli veldig fint. Klart det blir mye jobb, men det er jeg villig til, vi gleder oss stort til å bli foreldre!

 

(men dersom du planlegger å ikke ta permisjon, må du sjekke med studiestedet ditt hvorvidt de godtar ammebarn på skolen. Min skole godtar det egentlig, men av en eller annen grunn har jeg fått avslag på å ha med ammebarn, så jeg bytter høgskole)

 

 

[kaalrot Høygravid!:)]

Jeg kommer til å ta permisjon fra siste året!

 

Har deltidsjobb som jeg håper å kunne beholde under graviditeten

(må selvfølgelig se an formen og hvilken event tilretteleggelse de har..). Ellers jobber kjæresten i tillegg til at han får seg en bachelorgrad til sommeren!- så satser på at vi skal klare oss bra med et barn i bildet...Men litt bekymring rundt økonomien har jeg..

 

Kan en velge om en ønsker full permisjon eller bare deltids? Hvordan fungerer dette?

 

Godt å høre at dere, som da er studenter begge to, er så positive!! Vi er også det, men er så mange som fraråder oss baby under utdannelsen! Så da er det ekstra godt å høre noen positive tilbakemeldinger på dette feltet:)

 

 

 

[VinterSol+2]

permisjonsåret bruker du som du selv vil.

Du kan velge om du vil ta helt fri, studere litt eller studere fulltid.

Du kan også prøve å studere, og så gi deg om det blir for mye.

Du mister ikke noe stipend om du stryker på eksamen/ikke møter opp.

 

Jeg er oppmeldt til en eksamen i løpet av permisjonsåret (eller, egentlig to, en praktisk og en skriftlig del) men dette er en eksamen jeg har hengende over meg fra før. (pga sykemelding).

lar det stå åpent om jeg skal bare kose meg med å være mamma eller om jeg skal studere noe mer ved siden av.

 

Tar det som det kommer, en vet jo ikke hvordan unge en får!

 

Så langt har det gått veldig greit å være gravid student, altså! I perioder er det som sagt tungt, men stort sett går det veldig bra. en må bare skru ned tempoet litt, ikke ta på seg mer ansvar enn nødvendig osv.

 

Men jeg ser dere planlegger veldig som at dere skal få full klaff med en gang; husk at det kan ta opptil et år før kroppen igjen er fruktbar etter p-pillestopp da!

 

 

[SeNoMamma]

heisann

kan fortelle litt om mine erfaringer som student og gravid/mamma.både jeg å samboer har vert fulltids studenter de siste årene, sambo er ferdig nå i vår, mens jeg skal avslutte min mastergrad neste år. Vi har en sønn på 2 år og venter nr 2 i september. Førstemann var ikke planlagt kan man si, ble gravid på slutten av 2 året i min bachelorgrad, og gutten ble født i januar året etter, jeg tok da 100% permisjon fram til høstsemesteret og fortsatte da å studere, mest pga økonomien (Fødselsstipend fra lånekassen varer bare 10 mnd, og det ville det bety et par mnd uten inntekt for meg fram til nytt semester i januar). Nå venter vi vår neste i september, planlagt denne gangen og jeg skal fortsette å studere etter fødselen, sambo har nå jobbet seg opp permisjonsrettigheter ved siden av studiene, så vi håper på å kunne benytte oss av gradert uttak/tidskonto ordningen fram til jeg er ferdig! man vet jo selvfølgelig ikke hvilken unge man får, kanskje blir det mnd med kolikk og søvnløse netter, men man får ta det som det kommer, å prøve å ikke ta sorgene på forskudd.... jeg trives som student og mamma, man er mer fleksibel i hverdagen, mens rundt eksamenstida er det mye stress og selvfølgelig syke unger (slår aldri feil). men med den rette instillinga, og kanskje litt senka krav til seg selv, så er det helt topp å kombinere studier og foreldrerollen:)

lykke til med planleggingen

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er 32 uker på vei og både jeg og min mann er studenter. vi mener at utdanning kan vente og at barn er mye viktigere:)

[kaalrot Høygravid!:)]

Kan jeg spørre hvordan dere bor? og hvordan dere har tenkt å klare dere økonomisk?

 

Enig i at utdanningen kan vente:)

[Sommer/høstbarn-08?]

Hei!

 

Vi er begge studenter som kanskje skal slutte med prevensjon nå til sommeren (mannen min er litt usikker enda, litt skummelt vet du og håper i såfall at det skjer noe i løpet av et år, skal forhåpentlig begynne på master til høsten og han holder på med andre året på bachelor. Jeg kommer i alle fall til å være ferdig med første året på master, og så antagelig ta et halvt års permisjon og så kan han ta permisjon, eller delvis permisjon etterpå det og så er det stort sett oppgaveskriving etter på det sånn at det er veldig fleksibelt sånn sett med ingen obligatorisk oppmøte på noe. Mannen min er litt skeptisk til økonomi og er ikke helt sikker på om han er klar(jeg er 24 og han 23(fyller 24 i desember), men jeg tror økonomien skal gå greit, unger er jo dyre først når de blir større og vi kan bo billig i studentbolig, må prøve å få noe litt større, nå har vi bare 37kvm. Lurer litt på hvordan evt. veileder vil ta det, men det burde jo ikke gjøre så mye, tror ikke det går noe utover han. Grunnen til at jeg har lyst på barn nå snart er litt forskjellig; er generelt verpesjuk , jeg har ikke noe lyst til å bli mor som godt voksen, altså i god tid før de tretti. Jeg kommer til å være 26 når jeg er ferdig med master og da passer det i grunn veldig dårlig for støtteordningene er jo veldig dårlige hvis man verken er i jobb eller utdanning og hvis man venter til man har fått seg jobb og jobbet litt så er jeg omtrent tredve. Også er det jo mye lettere å bli gravid når en er ung og kroppen tåler det bedre, kjedelig hvis en venter lenge og har problemer med å bli gravid seienere.... dette ble visst litt langt...

[SeNoMamma]

hei Lurer...

ja det er ikke bare bare å planlegge noe, alt skal liksom klaffe. Har samme oppfatning som deg når det gjelder å få barn i studietida, i mitt tilfelle ville jeg ikke at det skule gå for lang tid før førstegutten min fikk søsken. Han er nå 2 år, skulle jeg ha gjort ferdig studiene, skaffet meg jobb, jobbet opp fødselspenger å så starte å prøve på nestemann, ville han vært nesten skolegutt, og jeg nermere 30. syntes det var for lenge å vente. vi har også bodd rimelig i studentbolig, har vært heldig å arve mye fra familen, så har ikke hatt mange store utgifter med det å få barn. Unger koster, det er ikke det, men man kan komme billigere unna med å ikke kjøpe alt nytt å dyrt.....

 

[gabi83 *med lillebebisen*]

Hei!

Jeg er vel i samme situasjon som deg kan man si! Jeg og sambo har forsøkt siden i høst å bli gravide nå, og jeg er fullfører mitt 3. år på medisin for øyeblikket (altså 3 år igjenI). Vi er begge studenter, men har vært sammen lenge, og føler at det er en rolle vi er klare for, og at ting har falt på plass med hus o.l. nå.

For meg er utdannelse viktig, men absolutt ikke viktigere enn barn! Jeg er snart 24 år gammel (min kjære er 25), og vi går for et helt fotballag;) Har jeg skulle ventet til etter endt studie (3 år til) og så obligatorisk turnustjeneste (1,5 år) og så tar jo alltids prøvingen litt tid- så kryper jeg jo mot 30 år.. Nei, jeg vil heller være ung mor, og bruke litt mer tid enn planlagt på utdanningen:)

Flere av mine venninner har fått barn under utdanningen, og de sier det er en drøm! Du har fleksible dager og gode støtteordninger:) Ønsker deg masse lykke til!

[kaalrot Høygravid!:)]

Jeg tenker også at utdannelsen ikke haster... Så lenge en føler seg klar til å få barn og har økonomien i orden så mener jeg at det for vår del skal gå bra:)

 

Har også bestemt oss for å ikke la andre påvirke vår beslutning. Jeg er 24 og min kjæreste er 25 så vi er voksne nok til å avgjøre dette selv:) Har både foreldre og venner som mener at vi bør vente til utdannelsen er i boks, men dette er noe vi ikke vil ta hensyn til selv om jeg vet at mine foreldre kommer til å stille seg spørsmål ang utdannelsen min når de en dag får vite at jeg er gravid.. Etter deres mening var det mye lettere å få jobb UTEN utdannelse før.. men nå er det jo ikke slik at jeg ikke skal fullføre- den blir bare lagt på hyllå i 1-årstid:)

 

I følge foreldre og venner er det "bare" snakk om å utsette det å få baby i et par år til max.. men for oss er dette leeenge å vente!! vi har et veldig stort ønske om å få baby:) Selv om jeg kanskje ikke gir inntrykk for det her inne så vet jeg, og er innstilt på, at det å bli gravid kan ta sin tid.. men det er jo lov å håpe:)

 

[Gjest]

vi er begge studenter. Jeg er ferdig med bachelorgrad til sommeren, men har meldt meg opp på nytt studie for å få fødselsstipend fra lånekassen. Har termin i september. Han har ett år igjen av sin bachelorgrad, og jobber ved siden av, så økonomien er litt mer stabil;)

Utdannelsen kan godt vente, mener jeg, men siden jeg blir ferdig med min utdanning før jeg føder, har ikke det så stor betydning for min del. Skal ikke fulføre det studiet jeg har meldt meg på fra høsten...

[allegodetingertre<3]

Hei!

 

Jeg ble så glad da jeg leste innlegget ditt! Jeg og samboeren min er begge studenter og er i akkurat samme situasjon som deg! Jeg synes også det er vanskelig å tenke på dette aleine.

 

Kanskje du kan opprette er profil her, så er det enklere å holde kontakten?

 

flowers:)

[kaalrot Høygravid!:)]

Da har jeg opprettet en profil, og sendt deg en melding flowers:)