Mistet to ganger nå, og lurer på om noen kan svare meg på noen spm?

[Håper_på_en_til=)]

Hei her inne! Jeg mistet baby nr to fpr en uke siden. Begge gangene var fostret kommet til ca uke 8 før det sluttet å leve. Forrige gang ble det oppdaget i uke 13, og denne gangen i uke 9. Utskrapning begge gangene

 

Alle sier at vi har vært "uheldige" to ganger og at vi bare må prøve på nytt. Utredning for hva som går galt skjer først etter 3 aborter..

 

Føler meg frustrert og lei av alle spørsmål jeg går å tenker på.. Vet ikke om jeg vil prøve en tredje gang, bare for at det samme skal skje på nytt!

 

Vet svært lite om dette temaet, er sykepleier selv, men har kanskje ikke villet lese så mye om dette?

 

Er det noen som har opplevd noe lignende, eller kan fortelle meg litt om hva som skjer ved en evt utredning? I det hele tatt hva som kan være galt med meg eller min samboer?

 

Vet jo at siden jeg ble lett gravid begge gangene, så burde det ikke være noe galt med soldatene.. Hva kan være galt med meg? Er det bare tilfeldig at begge fostrene ble ca 8 uker?

 

Håper noen kan svare meg på noe av alt dette jeg lurer på, på forhånd takk..

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Stakkars deg, jeg føler med deg og vet hvordan du har det. Har selv mistet to ganger, og andre gangen var værst fordi jeg trodde innerst inne at det skulle gå bra... Ble også veldig frustrert over svaret "Det er så vanlig, bare å prøve igjen". Det er jo tross alt så mange andre rundt en som både blir gravide og føder i hytt og pine (føles det ihvertfall som når man akkurat har mistet selv). Legen som foretok utskrapningen på sykehuset da jeg var der (MA oppdaget i uke 11) sa til oss at av ALLE som blir gravide er det bare en tredjedel som faktisk bærer med seg et barn hjem fra fødestua... Det sier jo litt, og det er jo en svært komplisert prosess. Likevel går det jo bra gang på gang, og alle jeg har hørt om som har opplevd både en og flere aborter har det gått bra med tilslutt.

 

Blir mye rot i dette svaret, poenget mitt er at det helt sikkert kommer til å gå bra med deg. I forhold til det du spør om så er det helt sikkert ikke noe galt med deg. Jeg for min del har surfet og lest altfor mye på nettet, i frustrasjon over å ikke få noen svar fra legene. Har funnet ut at progresteronmangel er en veldig vanlig årsak til spontanaborter, og har også funnet ut at det er flere kvinner i familien min som har slitt spontanaborter pga. progresteronmangel (Litt sent å få greie på dette etter å ha hatt to vonde opplevelser synes jeg..) Uansett kommer jeg til å kreve progesterontilskudd i de første 12 ukene dersom jeg er så heldig å bli gravid igjen. Som sykepleier vet du sikkert masse om dette hormonet, men det viktigste er jo at det ikke blir tatt opp av kroppen dersom det ikke er mangel på det, derfor er det ikke noe farlig sånn sett... Om ikke annet så hjelper det kanskje litt på psyken...

 

Lykke til ihvertfall :-) Neste gang er det din tur!

[Gjest]

Hei

Jeg har selv mistet to ganger, en sa og en ma.. Fikk store problemer i ettertid, psykisk... har aldri sagt det til noen før, det føltes rart å si at jeg fikk psykiske problemer, men fikk det. Jeg kontaktet heldigvis fastlegen min å fikk snakket med han. Vil anbefale deg å gjøre det samme. Man sitter igjen med mange spørsmål, og de fleste går ut på "hva er det som er galt med meg"? Dette er uhyre vanlig, det eneste med oss her inne er at vi oppdaget at vi var gravide, det er et fåtall av gravide kvinner som gjør det så tidlig i svangerskapet. De andre opplever bare en forsinket kraftig mens. (da tenker jeg bare på de som opplever sa da, ikke ma)

 

Tenk på hvor få som egentlig må gå gjennom tre misslykkede svangerskap, det er ferre enn med to og med en. Har måtte lært meg å se lyst på det.

Se på sjansen for at det skal mislykkes slik:

___________

1graviditet ____________

2 graviditet ___________

3graviditet _________

4graviditet

alså sjansen minskes om man ser slik på det, ikke sant?

 

Legen sa litt om hva som ble gjort om det ikke funket for meg neste gang heller. Man blir henvist til en gynekolog som bl.a ser på om det ex kan være noe anatomiske feiler med underlivets organer osv.. Så blir det tatt en rekke blodprøver (må si at jeg er langt ifra ekspert på dette å håper jeg og dere andre slipper å bli det ved å måtte gå gjennom det).

 

Jeg er selv sykepeleierstudent og ønsker ikke lese noe om dette temaet. Jeg blir bare sykere å sykere jo mer jeg leser og om jeg starter på dette temaet vil jeg aldri få barn...

 

Jeg har begynt på folat, bare for å vite for meg selv at jeg gjør alt jeg kan for at det skal gå bra neste gang.

 

Lykke til videre å håper noe kunne være til hjelp:)

[midori]

Hei!

 

Har opplevd akkurat det samme som deg. Hadde en MA i slutten av november som ble oppdaget i uke 14, men fosteret døde allerede i uke 10. Hadde ingen symptomer på at noe var galt og måtte til utskrapning.

Ble gravid igjen i februar, men også denne gangen endte det i MA i uke 11.

Var til utskrapning i går ;(

 

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Utrolig slitsomt å få høre at vi bare har vært "uheldige" og at det helt sikkert vil gå bra neste gang.

Har gode venner som er leger og de sier også at det sansynligvis er helt tilfeldig siden opp til 1/3 av alle svangerskap ender i abort.

Det er heller ikke noen prosentvis større risiko for å abortere i neste svangerskap, risken er fremdeles ca. 1/3

 

Men klarer allikevel ikke å legge fra meg tanken på at noe kanskje er galt...

Har hørt at progesteronmangel kan være en årsak, men det er også utrolig mange andre årsaker.

Etter min første MA sa legen min at jeg kanskje hadde fått en liten blodpropp i morkaka som førte til at fosteret ikke fikk nok blod og oksygen. Er visst en temmelig vanlig årsak, enkelte mennesker har blod som koagulerer litt for lett og dermed tetters de små blodårene. Dette kan behandles med blodfortynnende medikamenter som Albyl-E.

 

Neste gang jeg evt. blir gravid kommer jeg til å be om både progesterontilskudd og blodfortynnende. Er ikke farlig å ta disse medikamentene, og om ikke annet så tror jeg det vil hjelpe psykisk.

 

Mitt svar til deg er at også dine to MA sannsynligvis er tilfeldige.

Ikke mist motet, det går nok bra til slutt. Legen min sa at det er svært, svært sjelden at man ikke lykkes til slutt. Det kan selvfølgelig være noe galt med selve arvematerialet (DNA), men dette forekommer uhyre sjeldent.

 

Lykke til videre, jeg krysser fingrene for deg

[Snuffen]

Hei,

 

Jeg har også nå mistet 2 ganger en MA(u8) og en OB(u 10)...Vi har en fra før, så jeg er ikke så stresset på at det er noe galt, men ting kan jo ha forandret seg hos oss... men er veldig glad jeg ikke har SA(hvertfall ikk enda)

 

Three time is a luck er mitt motto nå, og vi prøver igjen med friskt mot.

 

Er utrolig nok ikke noe deppa, ser på det litt som at jeg er glad kroppen min ordrner faktisk opp om det er noe galt. Det skal vi jo være glade for.

 

Neste gang blir det evt. ikke så lenge i usikkerheten, da jeg kommer til å kreve tidlig UL(som jeg vet ikke blir noe problem).

 

Synes faktisk mest synd på de som vet det som har gledet seg, og da som er så lei seg.... og særlig på våre vegne. Ikke så mange som visste det, men like vell.

 

Så får vi se hva som skjer neste gang.. om det skulle skje igjen, så får vi jo en utredning, og det blir jo godt. Finner de ikke noe der, så har vi bare vært ekstra uheldig.

 

Husk at dette er tin gsom skjer ofte. men VELDIG mangen velger å ikke snakke om det, så da blir det plutselig ikke så vanlig lenger.

 

Det er jo ekstremt mye som skal klaffe for å få til disse små miraklene som jo banet er...

 

Riktig god helg, stress ned og vær så snill å ikke la dette knekke dere.

 

klem

[evigoptimist]

Trist å høre historiene om alle som har mistet!!

Føler med dere alle!!

Vil bare fortelle at vi har fått et nytt forum for oss som har mistet flere ganger - habituell abort. Der kan vi få råd, støtte og oppmuntring fra andre som er i samme situasjon!

Forumet finner du ved å gå inn på debatter, på venstre side, under bli gravid:-)) Sammen blir vi sterke!!

 

Lykke til , alle sammen!!