Gå til innhold

jeg vet IKKE hva jeg skal gjøre..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg driver med dans og er snart 25 år. har ett barn fra før på 3. Jeg tapte mange danende år pga graviditet og fødsel (brukte jo mange måneder på å trene opp musklene der nede for å kunne danse igjen). Og nå har jeg blitt gravid. Ikke bare mister jeg rettighetene mine (penger) men også det jeg elsker aller mest, å danse...hver morgen når jeg våkner så har jeg drømt om å danse og jeg savner det av hele mitt hjerte. Nå har jeg ikke lyst til noe lenger og i tillegg er jeg kvalm. Jeg vet ikke hvor langt jeg er på vei sånn nøyaktig...enten i uke 7 eller i uke 8.

Jeg savner bare det gamle livet mitt og trives ikke med dette her i det hele tatt..

 

 

 

Fortsetter under...

da bør du jo veie opp og ned, og finne ut av hva du vil gjøre...

hva tenker du? hva sier barnefaren?

Vet ikke helt hvordan råd jeg skal komme med...jeg brukte vel omlag 4 uker på å finne ut hva jeg ville....

blir å beholde barnet jeg, selv uten barnefaren ...vi var sammen, men han mente at det var for tidlig ( vært sammen i 1 1/2år).

Så nå er det slutt:(

 

Lykke til!!

Har vært i samme situasjon som deg. Er også danser, og ble gravid (nå var jeg bare 18 år gammel da- så det var nok en større faktor..!), men ville bare si at jeg forstår deg SÅ godt.

 

Mange skjønner nok ikke at man faktisk i det hele tatt kan velge mellom et eventuelt barn og en hobby.

 

Ta det valget du føler er riktig for deg. Du har nok jobbet hardt for å få kroppen på rett kjøl igjen så du har absolutt ingenting å skamme deg over hvis du velger dans framfor et barn akkurat nå!

Annonse

Hvorfor har du det så travelt? Du er jo overbevist om at du ikke ønsker søsken til den ungen du har. (eller har du det travelt for at du går med en TVIL i deg?) Sjønner ikke at folk gidder å bruke abort som prevansjon. Man vet jo hvordan man blir gravid! Og når det "passer sååååå dårlig- for min dansekropp blir ødelagt"- bruk prevansjon! - ikke ta abort. Synes du skal ta konsevsen av hva leken bragte med seg. Det er for enkelt med abort. Grunnene folk oppgir er ofte rystende simple :-(

skjönner ikke at du, Anonym, ikke kan skjönne at av og til funker ikke prevansjon som det skal. av og til skjer uhell. ikke alle er sa perfekte som deg vet du!!!!!!!!!!! abortmotstandere har ikke noe pa denne siden a gjöre.

 

jeg synes du (HI) ska gjöre det som föles rett for DEG. noen ganger er det rette a prioritere seg selv og ens drömmer/fremtid. du har ett barn, og han/hun kan fa sösken senere, men karrieren din vil kanskje ikke vente.

 

snakk med lege igjen. jeg hadde min abort i uke 6.

Hei igjen skjotta! Hva vet vi om prevansjon ble brukt i dette tilfelle? Det er veeldig små sjanser for at den ikke virker- . Og igjen- ingen abortmotstander jeg - ikke 100% i hverfall, men voksne , friske mennesker synes jeg tar dette som en altfor lett utvei. JEG MENER at slike mennesker ikke tar nok ansvar.

abort i seg selv er ikke oppe for diskusjon i dette rommet!

 

vi diskuterer ikke hvorvidt abort er moralsk rett eller galt. vi snakke om og stötter opp under mennesker som ma ta ett vanskelig valg... og vi stötter dem samme hvilket valg de tar. de kommer ofte hit fordi de "vet" at her burde de ikke kunne bli forhands dömt eler bli utsatt for antakelser. hvorfor er den forskjellen sa vanskelig a se?

 

dersom du vil diskutere for og imot abort som "prevansjons metode" sa start ett eget innlegg om det, enten her eller pa krangle eller pa skravle. ikke bland dine fordommer mot abort og "de sunne kvinnene som velger denne "lette" utveien" inn i et annet menneskes allerede vanskelige valg.

 

og les Jordmor Siri sin introduksjon for rommet....

 

 

Hei

 

jeg ville ta abort fordi jeg hadde det helt jævlig med meg selv, jeg tenkte ikke som sagt å ta abort før jeg merka at noe var alvorlig galt. Jeg spsiste sunt, trente og ville ta ansvar selvsagt. men det var dødt på UL i uke 7, ingen hjerteaktivitet. Derfor, det var noe galt hele tiden. Jeg vurderte ikke abort før denne tiden fordi jeg var i fin form, men da jeg merka at noe var galt så gikk jeg til gynekologen og der var ingen hjerteaktivitet. Jeg trengte ikke søke om abort. Men tror de fleste har det slik, de blir i tvil når man har på følelsen at noe er galt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...