Silje69 Skrevet 8. april 2007 #1 Skrevet 8. april 2007 Var gravid 10 + 2 (trodde jeg) og fikk noen blødninger og menssmerter. Gikk til lege og UL, og det viste seg at spiren hadde vært død i 2-3 uker! Jeg var så sikker på at dette skulle gå bra, men skal ikke ta noe for gitt mer. Må komme meg ned til Stork igjen så snart som mulig. Er det noen som har erfaring hvor raskt det kan gå? Skulle ikke være så lett nei.. Ble gravid på første forsøk når jeg var der nede. Håper det blir klaff igjen snart og at det vil sitte neste gang. Skal passe på underveis med UL. Litt dumt å vite at jeg har trodd jeg var gravid og at det ikke har levd i 2-3 uker. Kommer nok til å være mer nervøs neste gang..
Chaiemae Skrevet 8. april 2007 #2 Skrevet 8. april 2007 Så leit dette var da. Håper det går bra med deg og at du får full klaff på neste tur Danmark.
Storkfrøken69 Skrevet 8. april 2007 #3 Skrevet 8. april 2007 Huff, nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne!!!!!!!!!!!! Jeg opplevde omtrent det samme. Skulle på ultralyd og se om det var en eller to også var det ingen. Jeg var og helt sikker på at dette skulle gå bra. Moren min har 5 barn og søsteren min har 3. Ingen av dem har abortert. De genene kombinert med supersæd stod for meg som den største sikkerhet i verden. Var nok litt hovmodig der ja. Har blitt litt mer ydmyk nå gitt ) Godt å høre at kamplysten er der allerede. Det går alltid fly til København, og en gang er det det rette egget som ligger og venter på en flott danske ) Må du til utskrapning? Det måtte jeg. Jeg var det i juni og var klar til ny reise i august. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at jeg nå satt med stor mage og var fødeklar. Det er dessverre ikke tilfelle. Men, jeg vet om mange andre som har blitt lynfort gravide igjen. Særlig de som ikke har måttet til utskrapning. Kroppen er da full av HCG og er svært motakelig for et nytt egg. Jeg håper du finner like mye trøst og inspirasjon her i forumet som jeg gjør. Jeg er spent på å høre hvordan det går med deg. En god og varm klem fra meg til deg.
Silje69 Skrevet 8. april 2007 Forfatter #4 Skrevet 8. april 2007 Hei, Tusen takk for støtte og hyggelige ord! Det gjør godt! Ja, legen anbefalte meg utskrapning så jeg gjorde det i går. Hadde fått vite at det var dødt dagen før og det føltes ganske absurd og plutselig ligge i en seng på et sykehus og bli trillet til en operasjonssal. Det var ikke akkurat det jeg hadde planlagt ;-) Samme med familien min, hverken moren min eller 2 av søstrene mine som har fått barn har opplevd dette, og jeg følte meg derfor ganske trygg. De har også hatt lett for å bli gravide. Hadde en provosert abort for 3 år siden, som jeg angret veldig mye på og får noen tanker tilbake. Er litt redd for det. Men dette er annerledes siden det er naturen som har bestemt det. Står ikke i min makt, me trist likevel. Lett å føle at ting er urettferdig og bli misunnelig på andre som er gravide og som det klaffer for. Vi får stå på. Har fulgt innleggene dine. Synes også det er bra vi har dette forumet.
Storkfrøken69 Skrevet 8. april 2007 #5 Skrevet 8. april 2007 Skjønner godt at det går mange tanker til din tidligere abort. Men, jeg alt går mye greiere når du får hormonen ut av kroppen igjen og fokuset rettes mot et nytt forsøk. Gikk utskrapningen greit? Jeg synes det var en overraskende positiv opplevelse. Vel, ikke positiv kanskje, men det gikk så fint og de var så søte på sykehuset. Jeg hadde kun en liten blødning på dag 3 eller noe sånt. Ellers gikk alt veldig greit. Ingen andre smerter enn sorgen. Jeg håper du har noen rundt deg som kan stelle litt ekstra med deg nå. Jeg mener å huske at du og er singel!? Selv om man har mange nære mennesker rundt seg, blir man likevel litt mer alene med sorgen en de som er i par om det nå er heterofile eller lesbiske. Ja, vi må stå på, alle som en ) Du skal se at du sitter der med et nytt blått kryss i hendene allerede i mai/juni.
Silje69 Skrevet 8. april 2007 Forfatter #6 Skrevet 8. april 2007 Ja, jeg er singel! Merker at det er når slike ting skjer, det hadde vært godt og vært to. Har heldigvis noen venniinner + søsken som jeg kan snakke med. Føles likevel litt ensomt i sorgen. Utskrapningen gikk vedig greit. Var i Arendal på ferie, og de hadde veldig god tid og det var lite stress. Var glad for at jeg ikke var i Oslo og måtte på Ullevål. Det stedet har jeg et vanskelig forhold til, da jeg tok den aborten der for 3 år siden. Nå håper jeg bare tiden går fort og jeg kan starte med nye forsøk.
Storkfrøken69 Skrevet 8. april 2007 #7 Skrevet 8. april 2007 Du store, jeg hadde nettopp kommet hjem fra ferie i Arendal da jeg fikk vite at det hadde gått galt. Det var jo litt komisk. Dro forøvrig ned dit igjen med en gang da jeg ble sykmeldt en uke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå