Gå til innhold

såvidt begynt å tro det er sant å begynte å glede oss, men igår falt alt i grus...


endelig vår tur i mai :)

Anbefalte innlegg

var ikke mer enn 5 uker på vei, begynte med litt utflod på fredag, men tenkte at dette ikke trengte å bety at det skulle gå gale.. i går når eg våkna så begynte eg å blø friskt blod... prøvde å holde roen, men utover dagen økte smertene.. var nødt til å ringe legevakten ville ikke ha det slik uten å vite hvordan det gikk.. mistet jeg alt eller bare en,eller var alt i orden.. når eg ringte til legevakten var de utrolig greie fikk komme inn en time etterpå.. var inne hos legen og han ringte til sykehuset og forlangte ultralyd( på sykehuset ville de at vi bare skulle vente og se).. dro inn på sykehuset og fikk ultralyd der... de kunne se at det lå noe nede i livmorhalsen og at kroppen nok kom til å ordne opp selv.eg begynte å gråte ( gjorde ikke annet i hele går) og legen ( kvinnelig) sier- å! hadde du håp du ! ble så forbanna at eg reiste meg opp og gikk inn på badet..klart vi håpet! vi håpet og trudde vi skulle få oppleve gleden av å bli foreldre..at vi skulle få verdens beste julegave..

 

nå må vi begynne på ny... helt nytt forsøk... vi fikk ikke noe på frys så må gjennom alt igjen.. sprøyter og uttak.. uttaket sitter friskt i minnet og tanken på et nytt er helt grusomt..

 

tidligere nicket

nesten 2 år og nå med bolle

Fortsetter under...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...