normalt å være "deppa"?

[Gjest]

Hei.

Er gravid i 8 uke, og er så deppa.

Greier ikke å finne frem gleden over dette som skjer med meg. Ønsket å bli gravid, og ble glad med en gang jeg fant ut at jeg var det. Men nå i 8 uke er jeg bare sliten, kvalm og sliter med søvnen. Føler meg veldig deppa, og har ikke lyst til noen ting. Er dette normalt? leser mye om depresjoner, men trenger det være så alvorlig?

Noen som kjenner seg igjen?

[-Ma78-]

Ja ja og atter ja:) Jeg har vært det i snart 3 uker og det kommer presis sammen m kvalmen kl 15 hver dag! Har vært skikkelig langt nede og spurt legen min om jeg har svangerskapsdepresjon el noe..... Han sa at det var litt tidlig å få det, jeg er 9 uker i dag, men at sansynligheten kunne være der. Har akkurat beg m akupunktur mot kvalme og hun behandlet ikke bare kvalmen min men også alle andre plager jeg har, bl.a energiløshet! Jeg føler meg tusen ganger bedre etter bare 1 behandling men skal fortsette m det en stund. Mitt problem er at jeg har vært i dvale hele vinter, ikke gjort noe annet enn å jobbe og ligge på sofaen. Skulle egentlig akkurat finne frem sykkelen da jeg fikk vite at jeg var gravid men da var det for sent for jeg ble akutt sliten. Var altså i skikkelig dårlig form og det tror jeg spilte en rolle for meg, hadde jeg blitt gravid etter sommeren, når man er mye mer aktiv, tror jeg ting hadde vært litt annerledes. Men nå har jeg begynt å spise ekstra sunt, går tur x 1 om dagen og bare slapper av. Tar også omega-3 total kapsler. Men på mitt verste hadde jeg bare ikke lyst å leve mer, men jeg visste det var en irrasjonell tankegang grunnet hormoner men det var skikkelig fælt. Nå er jeg mye bedre så jeg tror du bare må være tålmodig for det ordner seg når hormonnivået beg å gå litt ned, kanskje allerede fra neste uke.

 

Lykke lykke til:) Klem fra meg:)

[HeBergen]

Akk ja. Til tross for at dette absolutt ikke er noe hyggelig fase å være i, letter d litt å se at vi er flere "likesinnede":)

Jeg er i slutten av uke 9 nå, og har på samme måte som deg vært både deppa og psykisk på "tulletur". Utrolig frustrerende.

På samme måte som deg kombineres gjerne dette m kvalme og konstant trøtthet. Har spes de siste dagene vært ganske langt nede og hatt en del irrasjonelle tanker som lett skremmer vannet av meg, men som jeg likevel plager meg selv med, spes når det er kveld og stille og jeg har lagt meg. Tankene jeg kan komme på er så irrasjonelle og tullete at jeg ikke vil fortelle d en gang, rett og slett pinlig. Hehe.

Men jeg tror også vi kan trøste oss med at det er en storm at hormoner i kroppen nå som gjerne spiller hode og sinn noen puss for mye. Satser på at det snart går over både for meg selv, deg og andre det måtte gjelde, slik at vi snart kan glede oss over det herlige som faktisk er på vei å skje...

Lykke til!