litt redd for å føde jeg....!!

[Anonym bruker]

uff, har hatt to greie fødsler igrunn, men siste er ikke så lenge siden så den er litt for friskt i minne.... kjenner jeg kvir meg skikkelig!!

 

Flere???

[Mosseline]

Skjønner deg godt. Jeg har gruet meg like mye hver gang, bortsett fra den første. Da jeg skulle ha førstemann hadde jeg dødsangst og var skråsikker på at jeg kom til å dø under fødselen. Tre uker før termin snakket jeg mye med mannen min om at han måtte ta godt vare på bebien vår og at når han fann seg ny dame, måtte han passe på at hun var snill mot gullet vårt. Han ble helt på gråten stakkar.

Jeg overlevde, noe de fleste gjør, men gruet meg veldig til fødsel nr.2. Visste jo veldig godt hva jeg gikk til og hva som skulle skje, men alt gikk veldig greit.

Da jeg skulle ha nummer tre, var jeg så redd at jeg klarte å holde tilbake åpningsriene. Riene kom, men de fikk ikke åpnet noe på to timer. Jordmor tvang meg på gulvet for å gå litt og bestemte at jeg måtte ta litt lystgass. Det gjorde susen og etter tre rier med lystgass kom pressriene.

 

Denne gangen skal jeg vite hvilket kjønn det er, og jeg har bestemt meg for å bruke lystgass med èn gang. Like greit å få det overstått, men gruer meg veldig likevel. Er jo bare syv mnd. siden jeg fødte sist, så minnene sitter godt i.

 

Visst du er veldig plaget og redd, foreslår jeg du snakker med jordmor. Det kan være mye hjelp i en god samtale.

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

takk for svar mosseline!! Ja, jeg tenkte å snakke med jordmor når jeg skal på første kontroll til henne, det er likso mingen vei tilbake heller og annsynligvis går det fort og greit. MEn det gjør jo så inni hampen vondt!!

 

urettferdig at det bare er vi damene som må gjennom de greiene alså!! hehe..

[Emma21Oslo]

Jeg skjønner at du gruer deg... Med sitt første barn er man nok ganske naiv i forhold til fødselssmerter, det var hjertfall jeg. Jeg tenkte herregud jeg klarer dette selv hvorfor skal jeg ha med meg noen andre inn på fødestua...

Men da riene begynnte var det første jeg gjorde å rope på mamma!!

 

Jeg er i 9 uke med nr 2 nå og gruer meg syyyykt til fødselen for det er et virkelig smerte mareritt :S

[Skurvelurven]

Dette er min første, og jeg har ofte ligget og tenkt på fødselen når jeg ikke har fått sove de siste nettene.

Tenker på at det umulig kan komme en baby ut av det lille hullet der nede uten at alt revner på kryss og tvers.

Samtidig tenker jeg at verden over føder jo tusenvis av kvinner hver dag, og det går jo bra med dem....

Det eneste jeg virkelig er redd for er at de plutselig skal klippe meg opp uten bedøvelse, for dette skjedde med venninna mi. Er det noen av dere som vet om det er vanlig praksis? Tenkte jeg skulle spørre jordmor om dette, men kanskje jeg slipper å vente siden en del av dere har født før...

[Tonemor 28 år]

Jeg har vært litt naiv frem til no og tenkt at en fødsel helt sikkert går greit og at æ bare må ta det som det kommer... Har aldri født før da, er første gang jeg er gravid...Tror det er veldig forskjellig også fra person til person, håper det går i arv hvordan det er for mamma hadde visst en grei fødsel med meg. Men tror ikke det er en hyggelig opplevelse, bare noe jeg må gjennom! Rart jeg ikke bekymrer meg mer, bekymrer meg masse for andre ting!!

[Anonym bruker]

er tredje da, så vet jo akkurat hva jeg går til, er vel derfor jeg er litt redd....

 

HI

[babykos71 med en flott PRINS.]

Er i uke 8+3.Har 3 jenter på 11,8 og 7. Det går så fint jenter. Selvsagt er det vondt, men straks babyen er ut er alt av smerter glemt og borte. Dere får valuta for innsatsen. Kjempestort å få babyen din som har ligget i magen din i 9 mnd. Dette vidunderet har dere skapt sammen.

Jeg gleder meg til å kjenne den nakene babyen vår komme ut å kjenne lukten av den.

Stemmningen blir så rolig å still........Helt spesielt. Gled dere. Jordmor og leger er fantastiske og er utrolig proffe.

Jeg har født på RIT i Trondheim,Aker Sykehus og SIA i Lørenskog.Bra overalt, men 2 siste om jeg husker riktig hadde ikke lystgass, og det var egentlig kjekkt å ha......Men det går alikevel.

Noen lurte på det med klipping. De må jo klippe om det er behov, jeg ble klippet 2 cm med første, bedre det enn å revne. Dere kjenner ikke så mye til det. Bare at det svir litt, men alt er så hektiske alikevel at det går for det sammen.

IKKE ENGST DERE. Ingen vits. Være positiv.

[Anonym bruker]

skjønner tanken din babykos, akkurat slik tenkte jeg før andre mann kom, da hadde jeg glemt hvor vondt det var. Eldste var da 5 år så jeg huska jo selvsagt at det var vondt, men ikke helt hvor vondt og hvordan det hele var.

 

Det er jo 7 år siden du fødte sist, nå er det 9 mnd siden jeg fødte sist, husker så altfor godt tårene og smertene da det gikk opp for meg hvor vondt det faktisk er. Men det gikk fort og greit, likevel kvir jeg meg noe sinnsykt da det rett og slett er litt for friskt i minne...:/

 

klem

HI

[babykos71 med en flott PRINS.]

Skjønner...9 mnd er ikke lenge siden... Men man får ikke gjort noe med det...visst du skjønner....Du kan jo snakke med jordmor ved kontroll...Hun er kanskje flinkere til å berolige deg med riktig ord.

Lykke til...Du får tenke på at barna dine vil ha utrolig mye glede av hverandre siden de blir så tett i alder...Mye latter og lek oppgjennom oppveksten deres.

Flink du er..

[Anonym bruker]

veldig klar over det;) hehe... det går nok helt sikkert bra, bare prøve å ikke tenke så mye på det....

[Fionella]

Hei:)

jeg vart klipt med første mann. Fikk ingen bedøvelse, men kjente heller ikke noe av at jordmor klipte. Hode til babyen stod å pressa på så huda ble helt stram. Kjente ingenting til klippinga. Var vondere å sy samen etterpå Trodde aldri at de skulle bli ferdig, Med nr 2 og 3 har jeg ikke klipt og heller ikke rivna noe. Tror jeg sydde ett sting med nr 2 og bare noen invendige rifter som hun sette et par sting i med nr 3.

Tror ikke du skal bekymre deg for dette med klippinga, det er faktisk vondere med rier Uff, ingen trøst dette her, men å føde er jo forferdelig vondt....likevel gjør man det flere ganger. Og nå skal jeg til for 4.gang.......helt frivillig...hehe og jeg som har lovet meg selv hver gang at dette skulle bli den siste.....

[Anonym bruker]

 

Jeg tror det er viktig å tenke på at ALLE fødsler er forskjellige..Og at alle vi er forskjellige. Noen har HØY smerteterskel, andre har LAV. Klart det er vondt!! Men ikke fokuser på dette, jenter. Tenk for en gave vi skal motta i November. Og tenk for et mirakel som kommer. Drit i de 5-30 timene med smerte. De takler vi kjempe bra. Vi er LAGET for å føde. Og hvis en bare skal fokusere på hvor vondt det gjør, og tenk om jeg blir klippet...så syntes jeg at fokuset er litt på tur. For vi er ikke mange ukene på vei. Sett en dato..Og bestem deg for at JEG SKAL IKKE GRUE MEG TIL FØDSEL før f.eks 15 Oktober. Ett godt råd.

 

Og når disse 9 måndene har gått, så VIL vi føde!! TRO MEG!!

 

LYKKE TIL!!