redd...:(

[Anonym bruker]

er ikke redd for smertene,men redd for å dø selv.dø fra min sønn jeg allerede har å hvordan hans liv blir etterpå,faren er lite i bilde og kan ikke vær en fars figur for han.min samboer ska ta seg av han om noe skulle skje,men vil være der for han selv.kommer fra en liten plass hvor ei dame døde i høst under fødsel hjerneblødning føler det skal skje meg og,jeg er litt overvektig å har kjempe vond samvittighet for det...... sist fødsel gikk som en drøm uten smertestillende elle noe,men etter jeg ble mor er jeg så overbekymret....tenker på dette hver dag.

 

prøvde å nevne noe for jordmora,men hun sa at så lengre det gikk så fint sist gang vet kroppen hva den skal gjennom å det kommer te å gå minst like fint denne gang selv om det blir 8 år siden sist....føler at de synst jeg er teit for å ha den bekymringen om å dø selv,kansje ego å ikke være bekymret for det ufødte barnet men er bekymret for han jeg har,han trenger meg.

 

noen som har det på samme måte eller tips hvordan jeg kan tenke rett vei å heller glede meg mer enn jeg tenker på bekymringer....??

 

takk for alle svar:)

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Jeg vil anbefale deg å snakke med en mer forståelsesfull jordmor. Skjønner hvordan du har det, jeg har jo ingen barn, men jeg er redd for å dø i fra den søte snille mannen min som jeg elsker så høyt. For min del ble det tilslutt ks og det er jeg også redd for. Målet mitt var jo å gjøre det vanlig, noe jeg håper alle egentlig klarer, men da trengs det hjelp fra skikket helsepersonell.

 

Det er ikke teit å tenke at du skal dø, det er jo vanlig å være redd, men om man er redd skal man tas på alvor. Ring til sykehuset der du skal føde og forklar de om dette du nettopp skrev, og at du vil gjerne bli tatt på alvor.

 

Mange steder kan de skreddersy fødselen din, altså planlegge den med deg i forkant og da står det i systemet deres når du skal inn dit. Er ikke ego av deg å tenke mest på han du har fra før av - han trenger jo tross alt mamma og nå er du redd og det skyldes jo den i magen, det er jo det du er redd for. Alle skjønner jo at du bryr deg om den i magen også

 

Du må bare ta opp telefonen å ringe til sykehuset og be om å få snakket med noen som er skikket til det, du skal bli tatt på alvor og det du sier her er jo mer enn nok til at de skal prate med deg Lykke til.

 

[Guldamedgull]

Hei!

Enig med Miang. Du må snakke med noen som har mer forståelse for dette. Noen som tar deg alvorlig!

 

Håper du får snakket med noen fort!!

 

Hvor langt er du på vei?

 

Lykke til, klem fra Hetti!!