Bli kjent......

[evigoptimist]

Nytt forum, ikke sikkert alle kjenner hverandre fra før.....

 

Kort om meg:

35 år, fra Telemark,lykkelig gift,

SA uke 10-95, SA uke 6 -95, MA uke 12 -95, halvannet år med hektisk prøving... fikk oppfølging med ul av privatpraktiserende gynokolog + progesteron vagitorier fra uke 4-uke 11 - fødte herlig gutt-98, nydelig jente-99, lagt inn på sykehuset med hyper emesis (sterk svangerskapskvalme) og mistet gutt i SA uke 17- 03, fikk igjen progesteron vagitorier men mistet jente i MA i uke 16 - 06.

Utredet januar -07, resultat:alt var "bra", legens svar: tilfeldigheter??

Lovet tett oppfølging ved neste svangerskap + crinone, albyl-e?

Status nå: Iherdig prøver, livredd for ikke bli gravid igjen, men også livredd for å måtte gå gjennom det samme en gang til..................

 

Vel, det var litt om meg - hva er din historie??

 

 

 

[fruen81 med mirakel i magen]

Hei hei, påske nå så svarene kommer litt sent hihi.

Jente 25 år her, gift to barn på snart 9 og 7 år.

Har siden sommeren 05 hatt 4 aborter, blitt utredet ingen feil her heller bare tilfeldigheter?????? halllo liksom hvor ofte skal en jente miste da???

Siste sa var nå 22/03-07, har nå fått resept på crinone for han legen jeg hadde sist nå på sykehuset trodde dette ville hjelpe meg.

Jeg går nå også til refsokologi, dette virker meget bra på meg.

Jeg hadde lap i sept som viste to tette eggeledere, men dette er nok ikke helt tilfeldig siden jeg nå ble gravid igjen.

Vi skulle sende søknad til ivf nå 1 mars, men da testet jeg positivt så det ble ikke noe av.

Sykehuset mener jeg bare skal prøve igjen med engang jeg har hatt mensen, så da gjør vi det;-)

Håper virkelig på en kjapp graviditet igjen nå, håper virkelig crinonen gjør at det går bra da..

 

Håper dette blir et forum vi kan snakke masse sammen og dele erfaringer på godt og vondt.

 

Klemmer fra meg

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg er 30 år, gift, barnløs men har en nydelig katt :-)

Vi har prøvd siden mars 2005...og strever enda. Hadde en SA i uke 6 i sept 2006, SA uke 5 mars 2006 og så hadde jeg siste SA nå, som jeg blør litt fra enda... :-( Jeg har insulin resistanse som kan være en grunn, og jeg tar metformin. Mannen hadde også dårlig sæd men den har nå blitt bedre :-)

 

Ikke bare har jeg mista 3 ganger men har også hatt 2 kjemiske. I tilleggtardet så innmari lang tid å bli gravid. Nå er det 1 år siden forrige graviditet, orker ikke tanken på å måtte vente like lenge neste gang. Og så blir jeg endelig gravid, ja så mister jeg sikkert igjen.

 

Skal på forsamtale på Haukeland om 1 uke,men spørsom det blir prøverør nå som jeg nettopp har vært gravid og i tillegg skal utredes for habituell abort...

 

Jeg tar gjerne imot råd. Ogdere som har klart å få barn, gjorde dere noe i svangerskapet for ikke å miste? Hører gjerne teorier som leger ikke godtar...

 

 

[evigoptimist]

Jeg fikk hyppig oppfølging med ul, brukte progesteron vagetorier fra uke 4-11 og tok livet generelt med ro da jeg var gravid med mine to barn.

 

Brukte progeseron sist også, men hadde bare to ul undersøkelser pga ferieavvikling.

 

Så hos meg ser det ut som kombinasjonen ro og hvile, hyppige kontroller ( for å holde motet oppe?) og progesteron er tingen......?

[kirsty*2barnsmamma]

Høres ut som en bra oppskrift det :-)

Kansje jeg skulle ha sykmeldt meg neste gang slik at jegbare kan slappe av og ta vare på meg selv? Har også tenkt å kreve crinone selv om gyn mener jeg ikke trenger det. Han så på UL at embryo ikke utviklet seg som det skulle og det var grunnen til SA, men så lenge det ikke er skadelig så kan jeg jo prøve?

[yret]

En til...

 

Jeg er 31 år, gift, har ingen barn, men er så heldig å være gravid i uke 28 nå, så nå begynner jeg å tro at det endelig er vår tur.

Jeg har hatt to tidlige SA og tre MA mellom uke 9 og 12. I tillegg har vi vanskelig for å bli gravid (dårlig sædkvalitet), så jeg har også hatt noen prøverørsforsøk.

 

Jeg er utredet for hab. abort, men det ble ikke funnet noe galt på prøvene.

Dette svangerskapet bruker jeg allikevel både crinone (fram til uke 12), albyl-e og fragminsprøyter, og endelig ser det ut til å gå veien. Om det er tilfeldig eller ikke, er jo vanskelig å svare sikkert på, men det har i alle fall vært en trygghet å vite at "alt" blir prøvd.

I tillegg har jeg fått hyppige ultralyder fram til ordinær UL (mest for psykens skyld) og tilbud om sykmelding.

 

Ang. sykmelding tror jeg man må kjenne litt på hva som føles best for en selv. Det kan være godt å ta det med ro og slippe stresset på jobb, men samtidig får man lett veldig mye tid til å tenke og bekymre seg på...

 

Ønsker både prøvere og gravide masse lykke til videre!

 

[Smula 80]

Hei hei....

 

Jeg er en jente på 26, men en flott 5åring.

Har prøvd i de siste 2 årene på å bli gravid, men hatt 5 aborter.

1 SA, 3 MA og en utenfor som ble fjernet med cellegift.

 

Hatt utredning og ingenting skal være galt.

Sist MA i Oktober, og fikk beskjed om det hadde "dårlige celleforandringer" så jeg har tatt blobprøver i 6 mnd. Har IKM i dag, og mener jeg testet svakt positiv, men er liv redd....

 

 

[evigoptimist]

Skjønner godt at du er livredd.. men.... Hvisker et forsiktig GRATULERER likevel!

Krysser fingrene for at at det går bra denne gangen:-)) Vi skal iallefall støtte deg gjennom dette.

 

Lykke, lykke til!!!

 

[Maxine]

Hei! Kjempebra at vi har fått eget forum så jeg slenger meg på jeg også!

 

Jeg er 32 år, lykkelig gift, har vært prøver i to år nå. Blir lett gravid, men mister hver gang. BO i uke 13 i 05, tre SAer i 06 - alle tre tidlige, uke 5-6. Og nå har jeg nettopp fått vite at min femte graviditet har endt i en MA :-((. Var på ultralyd før Påske, da var jeg i uke 6 og vi fikk sett et lite hjerte slå så vi ble ganske optimistiske da. Men på onsdag var jeg på ultralyd igjen (uke 8) og da hadde det bare vokst bittelitt og hjertet slo ikke lenger. Det var jo ikke helt uventa, men likevel veldig, veldig trist det må jeg si. Kjenner jeg begynner å bli utrolig sliten og lei av dette her nå.

 

Skal inn til utskrapning neste uke. Ble anbefalt det så de kan ta kromosonprøver av 'restene'.

 

Jeg bor i England og har vært gjennom en del prøver etc her, men har flere igjen. Har fått svar på noen blodprøver og de har vært normale. Testet også for infeksjoner og det var negativt. Venter på svar på kromosontester på oss og skal også inn til hysteroskopi om ett par måneder. Så vi har ikke gitt opp enda! Det er godt å bli undersøkt nå, men irriterende at alt tar så lang tid! Har også mine tvil om at de kommer til å finne noe, men man må jo prøve....

 

Det er ihvertfall kjempefint å lese om andre her, jeg synes det hjelper veldig å få høre om deres erfaringer så tusen takk til dere alle som skriver!!!! Og lykke til alle sammen!!!!!!!

 

[evigoptimist]

Trist å lese din historie, men godt at du fant veien inn til oss! Velkommen skal du være:-)))

Ekstra hardt å miste etter at man har sett hjerte dunke, og begynt å få håp.... skjønner godt at du er frustrert!!

Flott å høre at du allerede er full av pågangsmot. Ikke gi opp - du kommer til å klare det til slutt!!

 

Lykke til med utskrapingen til uka! Det har du kanskje vært med på noen ganger før...?

 

 

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

27 år fra Trondheim, men bor i Oslo.

SA i uke 7, MA i uke 9 (oppdaget i uke 11 etter endelig å ha fått UL etter mye masing pga. dårlig magefølelse...) Ingen forklaringer fra noe sted på hva som kan være årsaken, men har i ettertid funnet ut at progresteron-mangel ligger i familien, så neste gang skal jeg insistere på både progesteron-tilskudd og blodfortynnende (just in case).

 

Status nå: prøver, men prøver også å ikke stresse så mye med det, men det er neimen ikke lett...

 

Masse lykke til til alle her inne!!!

 

[Anonym bruker]

Hei!

Er 1970-modell og gift, har en datter på 4 år.

Mistet i SA uke 6 i nov. 2001, uke 5 i april 2002 og ble så endelig "vellykket gravid" med datteren vår, etter nesten 2 års prøving.

Ettersom mannen min har svært, svært dårlig sædkvalitet var vi ferdig utredet til ICSI da det skjedde.

 

Mistet før sommeren ifjor, etter 10 pp i uke 10 ca. Det var ganske problematisk ettersom jeg da hadde hatt truende abort med blødninger og smerter i en mnd. Hadde da ul via legevakten i uke 7+ ? og hjertet slo, men de mente fosteret var maks en uke yngre enn det jeg sa. Det ble etter den SAen fortatt blodprøver for å se om jeg hadde hatt blodpropp i korkaken men alle prøver var ok.

Er fortsatt prøver i 22 pp (+ mnd da jeg var gravid i fjor våre) og strever med å være optimist.

Er lovet oppfølging neste gang, men ikke blodfortynnende.

Og neste gang kommer kanskje aldri med tanke på mannens sædkvalitet og min alder.

Det er iallefall fint at vi kan støtte hverandre her inne!

 

megogså

[evigoptimist]

Velkommen til dere begge!

Blir på en måte litt trist hver gang vi får nye medlemmer - det betyr jo at det er enda flere som går gjennom dette...

Men, når det først er slik - her er det godt å være!

Håper virkelig dere lykkes neste gang, begge to!!

[evigoptimist]

Ser et er flere nye her inne, så jeg dytter denne opp igjen

)))))))))dytte, dytte=)

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Hei hei.

Jeg er 23 (samme med sambo) bor i oslo.

Har vært prøvere i 16 pp nå, og hatt hele 7 sa.

De kommer alle tidlig og legene finner ikke ut av noen ting

 

Jobber forøvrig i barnehage og trives kjempegodt.

Fritid brukes med venner, på småbruket eller på offroadkjøring/mekking.

[Snooopi]

Hei! Jeg er 33år, samboer i 7 år, uforklarlig barnløs...

 

Vi har vært i prøverørkarusellen i 2 år nå. Det er blitt til 5 forsøk, 2 negative og 3 ma. Alle de 3 siste gangene har jeg testet positivt, men hcg har vært veldig lav. Den stiger som den skal, og gleden er stor når klinikken sier at jeg faktisk er gravid.. Desto større er sorgen når det likevel ikke blir baby.. Denne siste gangen "vet" vi at det er som de forrige to, så nå vil jeg jo bare starte nytt forsøk igjen.. Det tar tid. Jeg har fortsatt stigende hcg i kroppen og legen ønsker at jeg skal la kroppen ordne opp selv.

 

Jeg gir meg ALDRI! Jeg er helt overbevist om at vi skal lykkes, men jeg var aldri klar over at det skulle være så vanskelig!

 

 

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Hei til alle sammen :-)

Blir neste helt trist av å lese denne listen... Fælt å se at vi er så mange som deler et inderlig ønske om en liten baby, men at det skal være så vanskelig... Samtidig er det godt vi finner sammen så vi kan backe hverandre opp og trøste hverandre - og ikke minst glede oss på hverandres vegne NÅR vi allesammen blir gravide og går lykkelige rundt med runde mager.

 

Det er ufattelig trist å miste noe man har drømt og gledet seg til - som så mange her inne dessverre har erfart altfor mange ganger... Men jeg sier som Snoopi: vi må ALDRI gi oss!!

 

Krysser alt jeg har for at vi alle sammen skal bli mødre i løpet av 2008!!! Tenk for et lykkens år det hadde blitt!!!

 

Sender dere mine hjerteligste tanker og ber en liten bønn for oss alle om at det nå skal bli vår tur

 

Stor klem til alle dere sterke jentene her inne

[Dolly Duck]

Hei alle! =)

 

Min historie er denne:

Er 41,5 år (hva? Er det mulig??), har en sønn på 15 fra et tidligere forhold. Min samboer har ikke barn.

Ble gravid med ham des -05, men mistet i uke 10/11. MA med utskraping.

Ble gravid igjen i juni, men mistet i uke 8 i juli/august. SA der kroppen ordnet opp selv.

Ble gravid igjen i oktober, men mistet igjen i romjulen i uke 9/10. MA med utskraping.

 

Har omsider hatt full utredning, etter mye "krangel" med gynekologer som bestemt mente jeg var for gammel. Fant til slutt ut at blodet mitt koagulerer så spiren får ikke næring og dør. Er lovet Albyl-E og Klexane dersom jeg blir gravid igjen. Har også resepter på Crinone som jeg har tenkt å bruke dersom jeg lykkes igjen.

 

Har blitt gravid på første forsøk hver gang, men etter at vi fant "feilen" ser det ikke ut til at vi skal lykkes. Har noen kjipe nedturer innimellom, men kommer meg som regel fort opp igjen. Vi kommer til å fortsette til vi har klart det!! Jeg kan IKKE gi meg!!

 

Ønsker alle her inne lykke til, spesielt med helsevesenet. Det ser ut til at det er den største utfordringen i denne prosessen!!

=)