Fler som venter tvillinger og ønsker keisersnitt?

[Phiphi]

Jeg venter tvillinger og keisersnitt har egentlig aldri vært noe alternativ, men etter at jeg fikk vite det var tvillinger som delte morkake osv, osv, har jeg blitt helt sånn nekt-på vanlig fødsel. Nevnte det så vidt på en litt humoristisk måte for spesialisten vi må gå til hele tiden, men han bla veldig sånn "de fleste tvillingfødsler går fint, bla, bla".

 

Men det handler ikke bare om angsten i seg selv, det handler om at det faktisk er en haug med risikoer rundt tvillingfødsler + at nummer to ofte blir tatt med hastekeisersnitt uansett! Nekter å gå gjennom fødsel OG snitt!

Vil ikke ødelegge skjeden min heller... føler at sånn splitt og riv- opplegg der nede blir helt umulig å takle angående sexlivet videre.

 

Huff, vet ikke hvordan jeg skal gå fram liksom. Vil ikke være sånn kranglefant som tror hun er kunde og at sykehuset er selger (for sånn er det ikke, vi har et fantastisk helseland).

Bare det at det begynner å haste er i uke 21, og de burde kanskje få vite hvor alvorlig redd jeg er snart.

Har generell angst i tillegg spesialt for sykdom, sykehus, hvite frakker osv, vet ikke om jeg takler en tvillingfødsel med 14 stykker i rommet osv.

Noen råd eller noen i lik situasjon?

[Nå har jeg tre gull;-)!]

Send et brev til fødselslege på sykehuset(merk med navn så vedkommende må lese det), og skriv hva du føler og at du gjerne vil ha en samtale med de ang. fødselsforløpet. Jeg remset også opp tall fra folkehelseinstituttet og norsk fødselsregister, og tok utgangspunkt i min forrige fødsel som endte i hasteks. Ikke vær useriøs i brevet og du må også presisere at du er klar over ulemper ved ks. Min jordmor sa at de ikke er særlig glade i å gi ut ks før i uke 28-32 uansett, jeg tok det opp med assistentlege hver gang fra uke 18 til 24 men fikk ikke noen avklaring. Sendte så et brev jeg skrev i samråd med lege/jordmor som var enige med meg med navn til fødselslege, der jeg skrev at jeg ønsket skriftlig eller muntlig tilbakemelding og gjerne en samtale ang. fødselsforløp og at jeg øsnket at brevet skulle følge min journal. Var på kontroll i uke 28 uka etter og fikk da innvilget ks, som de leste det inn i diktatet sitt mens jeg satt der. Jeg har vært veldig sympatisk og ydmyk overfor legepersonelet sånn at de ikke skal bli provosert, har funnet seriøse tall(ikke fra bim...hehe:-)), og skrev et kortfattet og seriøst brev(burde ikke være for langt i følge fastlege). Men jeg var hjertelig velkommen til å skifte mening:-). Må bare si at jeg har lest journalen min etter hver kontroll hos fastlege og de har skrevet at jeg er på gli med vaginal fødsel osv, som ikke stemmer med det jeg utrykker meg. Så jordmor og fastlege var en smule provosert også.

Tror ikke du skal bekymre deg for om de har bare en morkake, tror ikke det skal ha noe å si. Men ligger de i samme fostersekk?

Lykke til!

[Anonym bruker]

Men kanskje du må være kranglefant for å få det du vil...

Forresten, hvorfor tror du ikke at du er kunde? Her er det staten som betaler din regning, men faktisk blir sykehuset betalt for det de gjør. Så jeg ser på meg selv som noen som har krav på behandlig og da den beste jeg kan få. Og da skal mine forestillinger med i betraktning.

Helseland Norge blir ikke dårligere av opplyste mennesker. Tror at mange leger har godt av å tenke flere ganger enn bare jobber 100% rutine.

[Phiphi]

Madeleine:

Ja de deler ytre fosterhinne, men ikke indre. Også deler de morkake da. Men spesialisten som sjekker oss hver 14 dag mener at fødselen burde gå greit, (hmmm).

Uansett hva er de største risikoene/ulempene for barna og mor ved ks?

 

Og hva er de største ulempene for mor og barn ved vaginal fødsel?

 

Kjekt å vite hva risikoene er liksom.. og det virker det som om du har funnet ut. Jeg skal selvfølgelig sjekke opp dette selv, men gi meg gjerne noen stikkord om risikoene ved begge sider.

 

Takk!!

[Anonym bruker]

Greit nok at du forestiller deg at du er kunde, men tror nok neppe du finner en lege på et offentlig sykehus som deler den oppfatningen. Og da spiller det vel liten rolle hva du måtte mene...

[Nå har jeg tre gull;-)!]

Etter alt jeg har lest i tvillingbøkene jeg har, står det ingenting om at fødselen er mer komplisert ved at de er eneggete, men at fødselen oftere blir satt i gang på grunn av forskjellig vekst eller at de er redd for noe annet, så tror ikke du skal tenke på selve fødselen. Nå må vi tvillinggravide også huske på det at det er stort sett negative omtaler om tvillinggravide hvis det er noe på trykk. Sånne er det jo ofte med med andre ting også, men man tenker selvsagt mer på det når man går gravid med tvillinger.

 

Nå har jo jeg en mislykket fødsel bak meg, med 9 cm åpning men ingen tegn til flatning av livmormunnen, og med stor fare for fosterasfyksi. De satte på sånne elektroder på hodet(STAN-registrering), og de slet veldig med å finne hjerterytme og denne var ofte borte i flere minutter og fallende. Så 12 timer etter vannavgang og påfølgemde tett rier tok de hasteks. Synes alt i alt at dette var en grei opplevelse, hadde ingen komplikasjoner i etterkant og kom meg fort. Jeg har tatt utgangspunkt i frykten for at dette skal skje igjen ved en framtidig fødsel, og jeg syns det er bedre med et planlagt snitt en et hastesnitt. I overkant av 50% av alle tvillinger blir født ved ks. I tillegg ligger begge mine tv i seteleie(har gjort det fra uke 17, er nå i uke 32), og jeg vil ikke igjennom en setefødsel. I følge statistikken hos norsk fødselregister ender 40% av alle setefødsler i hastesnitt når det gjelder enlinger(og tallene er sikkert ikke mindre hos flerlinger). I tillegg har jeg en morkake foran og en bak, og den foran kan gro fast i det gamle ks-såret sånn at den må rives ut. Dette gir stor blødningsfare, og det er lettere å få stoppet den med en gang hvis man allerede ligger på operasjonbordet. Dette skjer heldigvis sjelden, men jeg har så klart frykt for alt det er sjanse for. En annen ting jeg brukte er sjansen for livmorruptur altså at det gamle såret kan rivne ved rier. Og i og med at tvillinggravide som oftest får epidural under fødsel og derfor riestimulerende som fører til ekstra sterke rier og enda større fare for revning av det gamle såret. Dette er også sjelden, men sjansen er der. En rapport jeg faant fra sykehuset jeg bruker inne hos folkehelseinstituttet viste grunnen til ks, ved planlagt var det i hovedsak tidligere ks, mors ønske, setefødsler, flerbarnsfødsler så jeg syntes jeg oppfylte alle kriterier.

Men det finnes jo ulemper også, som større blødningsfare ved ks, infeksjoner/smerter i såret, at du bare kan løfte 5 kg de første 6 ukene etter. I tillegg havner i underkant av 1% på nyfødtavdeling en liten stund etter fødsel. Fordeler må være å slippe frykten for at barna skal dø under fødsel evt. at tv2 kommer så sent at den får hjerneskade, å slippe å rivne i underlivet, å slippe rier, å vite en dato du skal fø. Her varierer det jo litt hvilke erfaringer man har fra tidligere.

Ved en vaginal fødsel kan du jo løfte etterpå, men du kan miste mye blod og trenge overføring da også. Ved tvillingfødsler blir det ofte brukt sugekopp/tang, noe som øker faren for store revninger som igjen kan føre til plager senere. Også er det veldig viktig med nøye overvåkning av tv2 med tanke på at den ikke snur seg, setter seg fast og at den har det bra til den kommer ut.

 

Vet ikke om du ble så mye klokere av svaret mitt, i min situasjon er ks det beste alternativet synes jeg, og jeg er kanskje ikke den rette å spørre om du har tenkt å føde vaginalt:-). Har ei venninne som er lege og hun er veldig i mot ks, men i min situasjon kan du ikke gjøre noe annet sier hun så jeg legger litt vekt på det også.

 

Jeg begynte brevet med å skrive at jeg syntes samtale inne med lege var veldig korte og dreier seg i hovedsak om cervix-måling og at jeg syntes det var vanskelig å få tatt opp fødselsmetode skikkelig. Skrev litt om forrige fødsel, hva som gikk galt og frykten for at det skal skje igjen. Og at jeg tross alt har vært igjennom rier og er ikke smerten jeg frykter sier jeg vet at rier går over og at det heller ikke er smertefritt etter et ks. Skrev punkter med fakta; setefødsel, tidligere ks, livmorruptur og at morkaken skulle gro fast. Og at jeg håpet de kunne se meg i min situasjon, og at jeg skjønte at man ikke bare kunne komme å forlange ks men håpet de kunne se an min situasjon.

Skrev også at jeg var klar over at det fantes ulemper, men at disse ikke kunne overvinne min frykt for å føde vaginalt igjen. Og jeg synes dette ødela mitt svangerskap at jeg ikke visst om jeg fikk ks, og dette tok mer fokus på graviditeten enn at jeg faktisk er så heldig å vente to barn.

 

Så du må nok bruke frykten din i ditt tilfelle:-).

 

Lykke til!

[Phiphi]

Tusen takk for flott svar, jeg er er av dem som ønsker ks pga at det er tvillinger. Har jo heldigvis ikke et hastesnitt bak meg som du, jeg er førstegangs, men dette er jo noe som gjør angsten min betraktelig større også, at jeg ikke vet hva jeg går til.

 

Men visst det skjer noe tidlig i svangerskapet, at de eller jeg blir syke så får jeg vel ks uansett?

 

Men er det største faren ved ks blødningsfare hos mor? Merker jeg får litt dødsangst oppi det hele jeg. Før jeg visste det var tvillinger drømte jeg om en vaginal fødsel i dempet belysning med kun mannen og jordmor... men nå er det sånn: JEG MÅ HA KS!! hehe

 

Jeg får begynne med å skrive et konkret brev da, og kanskje ta en prat med fastlegen min.

 

Takk igjen