Gå til innhold

gruer meg fryktelig!!!


Gjest

Anbefalte innlegg

Gruer meg sånn til jeg må la barnefar ha lillegullet hos seg!!

Han er fryktelig umoden, lyger mye og er ganske så ureinslig for det første, og jeg synes også at det er grusomt å må¨overlate ungen min til en mann som er så bitter på meg at han såvidt takler å veksle noen ord med meg og som ønsket lillegull død og borte...

 

Jeg er redd han vil vanskjøtte gutten min når han er hos han.. han bor hos moren sin enda og har bare et bittelite rom.. de har ingen ekstra rom så hvor skal gutten min sove? Jeg er redd han vil sette igjen lillegull til venninnene sine og la hvem som helst passe han og trille han, at han kommer til å sette han igjen til moren sin (som er ufør) mens han drar på fest... enn om han vil riste i gutten min eller brøle til han? la være å skifte på han , ikke gi han nok mat eller gi han masse godteri??

 

Han er så umoden og nesten som en liten gutt selv også skal han ha ansvaret for den mest dyrebare personen i mitt liv uten at jeg vet om han behandler han bra, skulle ønske jeg kunne kreve at han kun fikk ha han under tilsyn til jeg får se at han faktisk takler oppgaven og gir lillegull alt han trenger av både omsorg og kjærlighet!!

 

Nesten så jeg vurderer å ta med meg lillegull og flytte langt unna så han ikke kan ha han før han er blitt mye større... men jeg vil jo gutten min skal ha en far så det kan jeg bare ikke gjøre... uansett er det så vondt å skulle la den slappe saken ha ungen min hos seg og vite at han er en umoden liten gutt selv bare:(

Fortsetter under...

har du hørt om ordtaket kjærlighet gjør blind? først virka han som en snill og grei kar.. men når jeg etterhvert oppdaga de uheldige kvalitetene hans så bleknet selvfølgelig den forelskelsen, men da var jeg allerede gravid og jeg ville ikke ta livet av ett uskyldig vesen pga han, umodenheten har jeg oppadget underveis blandt annet på måten han er på nå...

det er ikke slik at jeg på noen måte ønsket å få barn med han, men jeg er ikke så feig at jeg tar abort bare pga at han er umoden, det stakkars livet ba aldri om å bli laget men når han først ble det tar jeg mitt ansvar som det voksne mennesket jeg er eller i det minste prøver å være og jeg elsker han allerede masse selv om han ikke var planlagt.. og nå bekymrer jeg meg, er det en dødssynd? skal du rakke ned på meg for det istedet for å svare på det inlegget handlet om?

ja kjærlighet gjør (ofte)blind og du må bare innse at du for evig og altid vil være knyttet til den personen i og med at dere skal ha barn sammen.

Du har selv valgt det ( selv om det ikke var planlagt) og må ta konsekvensene av det er sånn. Og at barnefaren i dine øyne er en umoden dritt betyr ikke at han trenger å vanskjøtte barnet deres. Dersom han er umoden og alt det der så vil han vel ikke prøve å bli kjent med barnet heller? Og om han er så umoden nå kan det jo hende at det å bli far får han til å modnes. Uønskede (eller uplanlagte) graviditeter kan få selv de mest modne og i utg,pktet fornuftige mannfolk til å flippe ut. Dette har jeg selv opplevd og å nekte samvær er i hvertfall ikke veien å gå.

Menn har som regel lettere å forholde seg til en unge som de faktisk kan se er et lite mennenske enn å forholde seg til hormonelle gravide x damer.

 

Lykke til med babyen din!

jeg forstår deg fullt ut, Louise!!!

Og det er sant som du sier at det er vondt og levere fra seg det mest dyrbare du har uten og vite at det blir tatt godt vare på.

Jeg tror nok at jeg kommer til og la min "barnefar" få være mye sammen med både meg og babyen i begynnelsen, sånn at de lærer hverandre og bli kjennt før jeg overlater de til seg selv. Kanskje du også skulle prøvd det? (ja, vet dere ikke har de beste forholdet),men det kunne kaskje vært en ide, da kan du se det litt an hvordan situasjonen er. Mest sannsynlig- trass alle dine bekymringer, så kommer lille Lucas til og bli den mest dyrbare personen i hans liv også skal du se!

Han har trossalt ikke det samme forholdet til den lille i magen nå, som det du har, i og med at han faktisk ikke "kjenner" lille gutten, men vent til den dagen han selv får han i armene!!

Annonse

Har han gitt utrykk for at han ønsker å være sammen barnet når det blir født? Om det er slik, så synnes jeg du skal lage en helt klar plan for hvordan han skal ha det når lukas er hos han, han skal alltid vaske hendene før han tar lukas, lukas skal bytte bleie så å så ofte, rommet han er i skal alltid være utlufta, ikke lov til å røyke eller drikke over barnet. Er han så umoden, må du lage helt enkle og over kommelige regler. Ting som virker helt logisk for deg må du si til han, det er mest sannsynelig ikke logisk for han.

 

Men en dumt spm fra meg: har han krav på å være alene med lukas så lenge du ammer eller han er et spedbarn????

Min eks fikk ikke være alene med Marcus før han var godt over året, men han var jo så sint på meg for at jeg valgte å beholde barnet, at han ga ikke lyd fra seg før ungen var 10mnd, og da var det for å visse han fram for nydama. Men det er en historie for seg selv.

nei han har vel ikke krav på det, men jeg vil jo ikke nekte han å få bli kjent med han fra starten av, han har vel krav på å få ha han etter han er blitt ett år tror jeg eller noe sånn?men uansett er jo lucas bare bitteliten selv når han er ett år og han vil fortsatt trenge samme omsorgen som jeg tror faren ikke er i stand til å gi

Annonse

Bare for å spørre, er tigern og louisa den samme? Slik at babyen til tigern er lucas iben? Nysgjerrig jeg nå ;-)

 

En liten kommentar bare, som regel går dette greit, og tross alt, dere må være sammen med barn og far i starten, slik at faren kn få lære hvordan barnet skal håndteres. Det er heldigvis ikke slik at han bare dukker opp og tar med seg barnet slik uten videre, det kalles kidnapping og er straffbart det. Barnet skal bli kjent med faren først. Og i starten får ikke far ha barnet på overnatting, ikke så lenge barnet ammes i alle fall. Så slike bekymringer kan heldigvis vente.

 

Men jeg forstår dere så veldig godt, nå er faren til min tredje en oppegående mann med delt omsorg for sin datter fra før da, han er faktisk voksen og i stand til å ta ansvar, så regner med han klarer å ta vare på vår baby også. Han bodde jo sammen med sitt første barn og barnets mor i et år, og har erfaring fra før. Var verre første gangen... Menførste barnet er alltid verst, og både jeg og barnefar var ganske unge da (21 og 22), og man lærer med alderen... ;-)

jepp jeg er louise med Lucas Iben i magen:)

 

snakket med han i dag, han spurte meg om han kunne få komme på besøk en dag, det sa jeg ja til:)

han trodde han skulle ha lucas etter bare to tre måneder så han ble litt satt ut når jeg sa at det nok ikke går, men at han seff kan få treffe han så mye han vil fram til han skal ha han annenhver helg:)

han har forresten krasjet å går... så jeg varslet om at han ikke får ta ungen i noen bil før han viser meg at noe sånn ikke vil skje, heldigvis har han ett år på å vise det:) føles litt godt når han endelig åpner seg litt og viser litt hva han tenker, bekymrer meg litt mindre når han lar meg få ett innblikk i hva han tenker og føler:)

Wæææh!! jeg mister helt kontrollen her når dere skifter nick;D Har tenkt jeg skulle gjort det selv for det er visst flere som har samme nick som jeg, men er så redd for at dere ikke skal kjenne meg igjen;) Syntes vi manglet deg og at vi hadde fått en ny en, men klarte ikke se sammenhengen før nå! HAHA;D

Ja, Gud bedre! mange av de trådene var så tåpne at det var ikke annet å gjøre enn å le av dem. jeg tenker på den som het noe som "Dere burde skjemmes" eller noe. skjønner du hvilken jeg mener? Den tok jo helt av her. skjønner ikke hvorfor ting skal gå ut over spesielle personer. Husker en stund hvor hele BIM var helt oppslukt i å hetse Chanzei. hva er vitsen. vi ser jo hvor koselig vi kan ha det her inne som nå feks.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...